Spekeskinkene som henger fremme er et vanlig syn på spanske barer og restauranter. Ofte flere på rekke og rad. Men ikke mange kjenner opprinnelsen til denne for mange litt pussige tradisjonen med å ha deler av et dyr hengende etter føttene godt synlig hvor folk inntar sine måltid.

Tradisjonen kommer fra perioden under den spanske inkvisisjonen på 1400-tallet, da jøder og muslimer mistet eiendomsretten, ble forvist fra Spania og forfulgt. For å finne svare på hva spansk skinke har med jøder og inkvisisjonen å gjøre, må vi tilbake til tiden etter gjenerobringen av Spania på slutten av 1400-tallet. Maurerne var beseiret på Den iberiske halvøy og alle som nektet å bekjenne seg til den kristne tro ble forvist fra Spania.

I 1492 besluttet det fryktede kongeparet Isabella I og Ferdinand II, også kjent som De katolske monarker, at også jødene skulle utvises. Den spanske inkvisisjonen, eller Det hellige inkvisisjonsbyrås domstol som det egentlig het (Tribunal del Santo Oficio de la Inquisición) var allerede blitt opprettet av de samme konger i 1478.

I motsetning til tidligere inkvisisjoner som enten var styrt av biskoper eller paven i Roma, var denne direkte underlagt kongehuset. Bakgrunnen for opprettelsen var gjenerobringen av Spania og kongens ønske om kontroll over muslimer og jøder. Blant sefardene, jøder som holdt til på Den iberiske halvøy, var mange tvunget til å dra. De som ble igjen måtte konvertere til kristendommen.

Å spise svin var forbudt innen både jødedommen og islam. Likevel skal mange av de konverterte sefardene ha valgt å bryte med normen. Å kunne vise at man var en ekte kristen overfor inkvisisjonen var et spørsmål om liv eller død. Spiste man gris, økte sjansen for at man fikk være i fred. Praksisen skal ha blitt akseptert av jødiske skriftlærde (rabbinere), så lenge man i egen samvittighet bekjente seg til jødedommen.

Spekeskinken viser tilhørighet
Den kjente kokebokforfatteren Claudia Roden, selv jøde med sefardisk opphav, har i boken The food of Spain fra 2011 skrevet om historien.

Svin kunne bli brukt i de fleste retter og i form av produkter fra grisen som smult til forskjellige formål. En spekeskinke hengende ved inngangen til huset, bidro til å vise tihørighet.

Påvirket den spanske matkulturen
Slik ble bruken av gris smeltet sammen med jødiske mattradisjoner og har etterlatt seg spor i det spanske kjøkken.

Et eksempel på dette er i følge Roden den mallorkanske bakevaren ensaimada som tradisjonelt lages med smult. Et annet den spanske suppe- og gryteretten «escudella» med kjøttboller av svin. Bruken av svin skal ha vært så utbredt blant sefardene i Spania at de fikk kallenavnet «marranos», et annet ord for gris på spansk.

Før poteten kom til Spania
Men jødene bragte også med seg andre matvaner. Mens tradisjonen for frityrstekt fisk i mel og retter med nøtter kom fra den mauriske kulturen, bragte jødene med seg erter, kikerter, linser, bønner og andre belgfrukter.

Et bevis på denne påvirkningen finnes i det spanske navnet for bønner «judías». I følge Roden var noe av årsaken til denne innflytelsen at poteten ennå ikke var kommet til Spania og Europa, det vil si før Christofer Columbus i 1492 gjorde sin reise til potetens opphavsland Amerika. Belgfrukter ble derfor et viktig supplement til annen mat.

Den nye staten Spania trengte religion for å skape «enhet».

Det var Dronning Isabel og kong Ferdinand som startet prosessen i den da nye staten Spania. Religion var sentral i deres ”motivasjon” for å invadere statene syd på den iberiske halvøyen etter at deres giftemål hadde samlet Castilla y Leon og Aragon. Flere av statene langs middelhavet hadde til da vært under maurisk styre med en stor muslimsk og jødisk befolkning. I maktvakumet som kom ut av de store omveltningene på den iberiske halvøyen fylte den katonsle kirken mange av de rollene statene tidligere hadde hatt. Religion ble verktøyet man kunne bruke for å tilrane seg eiendom, makt og folks troskap. Jøder og muslimer ble tvunget til å konverterte, først beslagla man deres eiendom. Senere ble de regelrett forfulgt, hele landsbyer ble drept. Ikke alle konverterte helhjertet. Inkvisisjonen ble satt i gang i 1478 for å luke ut disse ”falske” og etter hvert alle som satte spørsmålstegn ved kirkens ord.

Les også:

Spansk skinke – delikatesse, historie og litt erotikk