Selv om Eras de la Sal allerede hadde fungert som utløp for Torreviejas industri, var det først med Mínguez-kaien at bukten fikk virkelig fart på havneaktivitet. Denne kaien, også kjent som Turbio-kaien, var fra midten av 1800-tallet og frem til 1950-tallet episenteret for byens fiskeri- og handelsliv, og her kom og gikk alle slags varer fra andre deler av Spania, men også fra Nord-Afrika og til og med Cuba.

Havna forsvant under Franco

Denne inngangsporten til verden ble begravet, sammen med den vakre stranden som omkranset den, under deponiet som ble beordret under diktaturet. En legende i Torreviejas minne, som etter årets høysesongen har blitt brakt frem i lyset igjen i forbindelse med arbeidet med det nye fritidssenteret i havnen.

Bomber fra borgerkrigen

Da gravemaskinene ankom tidligere i år den gamle fiskekaien. Dette i forbindelse med det nye storprosjektet hvor området skal bli omgjort til Torreviejas nye utelivs-område. Man fryktet at de skulle kommer over granatene som ble sluppet over byen av det italienske flyvåpenet under borgerkrigen. Men det man fant er selve havnens opprinnelse.

Teknikerne og arkeologene i det spesialiserte selskapet Arpa Patrimonio undersøker nå, sammen med bystyret, om funnene fortjener å forbli synlige, slik de har vært i nesten hundre år. Det mangler ikke på stemmer som er for dette. Kommunale kilder som er blitt konsultert, er derimot forsiktige og vil helst ikke rope varsko. “Vi vil vente på selskapets rapport”.

Yrende folkelivet rundt denne historiske kaien

De eldre husker fortsatt det yrende folkelivet rundt denne historiske kaien, og til og med at de steinene som i prinsippet ikke var viktige i det hele tatt ved siden av parkeringsplassen til Real Club Náutico, en gang var stedets vestlige klippe som ble reist av borgermesteren Antonio Mínguez “el Turbio” på 80-tallet på 1800-tallet.

Den 85 meter lange kaien var en svært fruktbar aktivitet, ettersom det var det eneste stedet der det ble lastet og losset andre varer enn salt, som fortsatte å bli skipet ut gjennom hele epoken, forteller Vicent Esteban, professor i havner ved universitetet i Valencia.

Professoren, som også satt i komiteen som deltok i restaureringen av Eras de la Sal-bukken, forteller at en av de første aktivitetene kaien hadde, var å sørge for utskipning til Algerie av produkter fra gartneriene i Murcia og Vega Baja.

Levante-brygga

For å se en annen brygge i Torrevieja måtte vi vente på Levante-brygga, som begynte å bli bygget i 1915 og som varte helt til 1950-tallet. Før det, på 1930-tallet, hadde rådhuset ifølge Esteban allerede advart om den elendige tilstanden til Turbio-brygga og minnet oss om at den ble drevet under en administrativ konsesjon, som måtte oppheves.

Den funksjonelle døden for Mínguez-kaien kom imidlertid ikke før i 1957. Det var da man begynte å planlegge utfyllingen av havnen, som ble anslått til 12 millioner pesetas. I 1958 var det allerede anlagt en god esplanade for sommerutstillingen, og i 1959 var grunnen komprimert og bortledningen av regnvann fra gaten Rambla de Juan Mateo løst ved hjelp av store rør.

På 1960-tallet ble de nylig revne fiskepakkhusene bygget. Det eneste som står igjen fra det gamle havneområdet er baren La Marina, grunnlagt av familien Mínguez, som fortsatt er åpen. I februar 2023 ble det fylt ut for å utvide parkeringsplassen til Club Náutico, og enda en del av kaien ble tildekket. Hvis den skulle bli helt avdekket, ville den være den eldste bevarte 1800-tallskaien i Spania, foran Portugalete og Gamazo i Santander.

Les også

Torreviejas første havn og historie: Salt og menneske-smugling av spanske bønder til Algerie