I april 2004 opplevde Farhad Bigdely sitt livs verste mareritt da datteren Shila ble voldtatt og drept av en 14 år gammel gutt. Drøyt fem år etter den tragiske hendelsen står fortsatt mange spørsmål ubesvarte for Farhad og kona Florence.

Farhad Bigdely vet at han aldri vil få sin kjære Shila tilbake. Det er ikke derfor han bruker store deler av tiden sin på å forfølge saken.

I april 2004 opplevde Farhad Bigdely sitt livs verste mareritt da datteren Shila ble voldtatt og drept av en 14 år gammel gutt. Drøyt fem år etter den tragiske hendelsen står fortsatt mange spørsmål ubesvarte for Farhad og kona Florence.

Farhad Bigdely vet at han aldri vil få sin kjære Shila tilbake. Det er ikke derfor han bruker store deler av tiden sin på å forfølge saken.

Å få frem den hele og fulle sannheten om hva som virkelig skjedde på morgenkvisten fredag den 2. april 2004 er hans største ønske.

Dessuten forsøker norskiraneren å gjøre hva han kan for at andre foreldre skal slippe å oppleve det samme som han og Florence.  

Kom ikke hjem
Farhad og familien hadde bare bodd i Spania i et par måneder da de fikk livet fullstendig snudd på hodet.

– Barna våre slet med eksem og legene anbefalte oss å prøve et varmere klima, så vi bestemte oss for å ta noen måneder i Spania, sier Farhad.

Familien Bigdely bosatte seg ved Playa Flamenca på Orihuela Costa. Hver eneste dag kjørte Fahrad Shila de få hundre meterne fra familiens leilighet til bussholdeplassen, hvor hun tok bussen til skolen i San Miguel.

– Hun pleide å være tilbake igjen ved halv tre tiden, men en dag kom hun ikke hjem. Jeg følte at noe var galt og tok bilen bort til skolen. Den var stengt, så jeg hoppet over gjerdet. Skolegården var tom, det var ingen der. Deretter gikk jeg til politiet, de visste imidlertid ingenting, så jeg kjørte hjemover igjen. Da jeg nærmet meg så jeg politibiler og en ambulanse bare noen hundre meter fra hjemmet vårt. Da gikk det opp for meg at noe alvorlig hadde skjedd.

Farhad mener at drapsetterforskningen kom galt ut fra dag én. Politisperringene rundt åstedet ble fjernet etter bare noen timer, lenge før det var avklart hva som virkelig hadde skjedd.

– Politiet gjorde en forferdelig dårlig jobb med å sikre bevis og granske åstedet. I ettertid har jeg funnet ut at de trolig fjernet sperringene så fort fordi det var marked i området dagen etter, forteller en tydelig fortvilet Farhad.

Dårlig advokat
Et par dager etter den tragiske hendelsen kom konsul Tim Kindem hjem til familien Bigdely med beskjed om at de ikke burde kontakte pressen siden drapsmannen ennå ikke var tatt. Dagen etter var han tilbake med en advokat.

– Det var bare et par dager siden vi hadde mistet vår datter, og ingen av oss tenkte klart. Vi trodde at konsulatet hadde oppnevnt en advokat for å hjelpe oss. Senere fant vi ut at han var en venn av Kindem, og at han aldri hadde vært borti denne typen saker. Han var forretningsadvokat og gjorde en veldig dårlig jobb for oss. Etter et par år byttet vi han ut, men vi skylder han fortsatt penger.

Fahrad er overbevist om at den 14 år gamle gutten som ble arrestert for drapet ikke var alene om ugjerningen.

– Etterforskningen har vært slett hele veien. I etterkant av drapet snakket politiet bare med to til tre vitner og naboer i tillegg til han som fant Shila, Florence og meg selv. Det var en gutt i nabolaget som har fortalt at han hørte en eldre engelsktalende mann snakke med min datter, denne uttalelsen ble aldri vektlagt. Personlig er jeg sikker på at det har vært mer enn en gjerningsmann, og jeg har en klar formening om hvem det kan ha vært. 

To obduksjoner
Gjennombruddet i etterforskningen kom etter at ei annen jente hadde gått til politiet og sagt at en 14 år gammel navngitt gutt hadde spionert på henne i flere dager. Politiet sporet opp gutten og fant ut at han ikke hadde vært på skolen den dagen drapet ble utført.

Liket av Shila ble liggende fire og en halv måned på kjølerommet fordi familien forlangte en obduksjon nummer to.

– Vi klarte ikke å slå oss til ro med at den skyldige var arrestert og at det hele var over. Det viste seg også at resultatene av den andre obduksjonen var annerledes. Den førte slo fast at Shila hadde blitt voldtatt en gang før hun ble drept. Den andre viste imidlertid at hun også hadde blitt voldtatt etter at hun ble drept. Dette underbygger min teori om at 14 åringen ikke kan ha vært alene. Han har tidligere sagt i avhør at han bare voldtok henne en gang. Ved en annen anledning forklarte han at to lastebilsjåfører hadde tvunget han til å være med på drapet. Det er flere ting som skurrer her, men vi fikk beskjed av advokaten at den skyldige var tatt og ferdig med det.

– Jeg tror at politikerne og mange med dem ville ha denne grufulle saken ut av verden på grunn av den gryende turismen her i området, men jeg som far kan ikke akseptere det, sier Farhad.

Lovendring
14-åringen som drepte Shila ble på grunn av sin unge alder dømt til fire år på en ungdomsanstalt. Rundt påsketider i fjor fikk familien Bigdely vite at han var ute igjen.

– Fire år er ingenting for en slik grufull handling, jeg er skråsikker på at gutten er kapabel til å gjenta. Dette er ikke over, erklærer Farhad, som har brukt mye tid på å reise rundt i Spania å fortelle om sin sak.

– Jeg har vært på åtte til ni TV programmer, flere aviser og en rekke arrangementer for å forsøke å få folk med på å trumfe igjennom en lovendring. Vi har også hatt mye kontakt med foreldrene til Sandra Palo, som ble drept av fire unge gutter i Madrid.

Familien Bigdelys innsats har omsider blitt kreditert. For en stund tilbake fikk de beskjed av spanske myndigheter om at lovverket har blitt forandret på grunn av Shilasaken og et par andre lignende tilfeller.

– Lovverket har endelig blitt forandret. Nå lyder strafferammene for slike forbrytelser på seks år for de under 16, og 10 år for de mellom 16 og 18. Det er da i hvert fall noe. Selv om det ikke gir oss vår datter tilbake, kan det kanskje bidra til å forhindre at andre foreldre må oppleve det samme som oss. 
 
Ingen hjelp
Familien Bigdely har satset alt på å komme til bunns i saken. Det har tæret hard på familieøkonomien.

– Vi har tapt alt. Vi solgte leiligheten vår hjemme i Norge under takst for å skaffe raske penger til å forfølge saken. Privatdetektiver og advokater har kostet sitt. Hjelpen fra norske myndigheter har vært fullstendig fraværende, forteller en tydelig skuffet Farhad, som har et spørsmål han gjerne vil stille ansvarshavende hjemme i Norge.

– Hvilke rettigheter har nordmenn når slike tragiske ting skjer i utlandet?

Omtrent samtidig som hans datter ble drept, ble en norsk kvinne tatt av dage i Irak. I den saken har den norske staten brukt rundt to millioner kroner, mener Farhad.

– Vi søkte økonomisk hjelp til å finne min datters drapsmenn, 14 åringen var ikke alene, det er klinkende klart. Det har imidlertid vært lite støtte å finne. Mye av informasjonen familien har fått i forbindelse med saken, har vi fått gjennom pressen. Konsulatet i Torrevieja har i praksis ikke gjort noen ting. Jeg forstår at norsk politi ikke har myndighet i Spania, men hvorfor får vi ikke hjelp? Jeg vil ha saken gjenopptatt, det går en drapsmann løs der ute, og ingen fortjener å oppleve det som vi har opplevd. Noe må gjøres. Jeg tenker på Shila hver eneste natt. 

Tøft liv
Farhad Bigdely har vært ute en vinternatt før. Han var kommandosoldat i det iranske militæret under Iran – Irak krigen. Bare ni av de 149 som var i hans tropp lever den dag i dag. Etter krigen ble han med i den iranske opposisjonen, i et og et halvt år satt han fengslet, store deler av tiden på isolat. Etter hvert klarte han og rømme landet, og i 1989 kom han til Norge som FN flyktning. Da begynte livet på nytt. Men bare 15 år senere var oppturen over.
– Jeg har hatt et tøft liv. Det er kanskje derfor jeg har taklet dette såpass som jeg har gjort. Det er kanskje derfor jeg ikke klarer å sitte stille å akseptere dette. Mitt viktigste budskap er at dette ikke må skje igjen. Samfunnet må vernes mot denne typen mennesker, erklærer Farhad, som har en drøm, hvis tiden tillater det en dag, vil han etablere en ungdomsklubb for norsk ungdom på Orihuela Costa.

– Jeg tror at mange av de unge som flytter nedover hit med familien havner mellom to stoler. Dermed blir det dårlig med integrasjon. Ungdommen trenger et sted de kan utvikle seg i positiv retning, samtidig som de kan lære seg å integrere seg i samfunnet, sier Farhad, som i løpet av de siste månedene har fått lovnader fra ambassaden i Madrid, sjømannsprest Helge Pettersson og eiendomsmegler og lokalpolitiker Mona Nielsen, om at de skal hjelpe til å formidle budskapet hans til norske myndigheter.