I slutten av februar og begynnelsen av mars feires karneval med mye moro i Spania og i resten av den katolske verden. Karnevalstradisjonene er sannsynligvis er over 2.500 år gamle. Og det hele markerer begynnelsen på oppladningen til påskefeiringen, en gammel fruktbarhetsfeiring.

Det antas at ordet karneval har sine røtter i det middelalderske latinske ordet Carnem levare eller carnelevarium, som betyr å fjerne kjøtt. Dette henger sammen med tradisjonen om å ikke spise kjøtt i tiden før påske.

Faste eller feste?
Det hele henger sammen med førkristne riter hvor man feiret fruktbarhet og naturens oppvåkning. Også her er koblingen til påsken og påskeegget som gammelt fruktbarhetssymbol klar.

Se egen sak på påsken i Spania.

Man har funnet ut at de aller første feiringene fant sted så tidlig som 600 år før Kristus, i Osiris i Egypt.

I Romerriket ble det feiret karneval – med løssluppenhet og offentlige forstyrrelser. Fruktbarhetsfeiringene holdt stand frem til 1400-tallet. Den romersk-katolske kirken var sterkt imot feiringen, men tradisjonen var allerede den gang så rotfestet i samfunnet at kirken måtte godta den. Litt etter litt fikk Kirken gjennomslag for hva feiringen burde inneholde og karnevalet ble så knyttet til den forestående fasten. Likevel ser ikke kirken alltid med så blide øyne på karnevalsfeiringene og den tøylesløse festingen rundt omkring i dag heller.

Sør-Amerika
Hører man ordet karneval vet man at Brasil er dominerende med gigantiske feiringer i hver en krok av det enorme landet. Mest kjent er nok feiringen i Rio de Janeiro, hvor sambaskolene stiller til konkurranse i et fargesprakende opptog. Hvert år kommer det rundt 300 000 tilreisende til Rio de Janeiro under karnevalstiden.

Salvador i den nordøstlige staten Bahia, skryter av å ha verdens største karnevalsfeiring. Spør du brasilianerne, er også dette den store favoritten. Mens Rio lager profesjonelle show inne på arenaer, forgår all feiring i Salvador ute i gatene. En annen brasiliansk karnevalsgigant er Recife – i denne byen og nabobyene feires karnevalet av rundt 2 millioner mennesker hvert år.

Karneval_SørAmerikaNå er det ikke bare Brasil som kan skilte med markeringer av den kommende fasten. Venezuela, helt nord i Sør-Amerika, feirer karneval med brask og bram, og det gjør også stedet Bolivar. I byer i Argentina feires karneval med dans, vannkrig og drikkekonkurranser, dette har man også i Bolivia.

Nord-Amerika
Karnevalsfeiring i USA heter Mardi Gras, og fremste eksponent er den årlige utskeielsen i New Orleans. Her kombineres sambaen fra Brasil med byens karibiske røtter. Da opplever man musikk, dans, limbokonkurranser, stappfulle barer, kasting av halskjeder og kåringer av beste kostymer.

I andre deler av USA feirer man også karneval, som for eksempel i Minnesota hvor man i år feirer vinterkarneval for 117 år på rad. Også Canada vet å markere starten på fasten, der er det dans, sledeturer, isskulpturer, curling og masse mer.

Europa
Europas mest berømte karneval finner sted i Venezia. Røttene går helt tilbake til det 13. århundre, men inspirasjonen til masker og kostymer hentes fra 1700-tallet.

Feiringen er på langt nær så voldsom som i Rio de Janeiro, men det er masse arrangementer og festligheter i Venezia i karnevalstiden. I den toscanske byen Viareggio finner man Italias kanskje mest spektakulære karnevalsfest, verdenskjent for sine enorme dukker i pappmasjé. Der lager man digre pappfigurer som blir flyttet rundt i byen på gigantiske flåter. På hver flåte deltar omkring 200 personer i kostymer. Et titall mennesker oppholder seg også inne i dukkene for å manøvrere og stabilisere dem. Det er selvsagt konkurranse om å ha den flotteste flåten. I Torino har de en litt annen vri – der avsluttes karnevalsfeiringen med en tre dagers appelsinkrig og bålbrenning!

Karnevalsfeiringen preger også små og store byer på Rivieraen i Frankrike hvor de såkalte blomsterparadene er av de mest populære begivenhetene. Alpebyene i Frankrike holder også fest i karnevalstiden.

I Tyskland og Sveits feires karneval på intenst vis, med bisarre kostymer, hedenske tradisjoner og selvsagt tønnevis med øl. Hekser, spøkelser, narrer og demoner i støyende parader preger områdene. Feiringene i grensebyene har
tradisjoner helt tilbake til 1200-tallet, og er av de svært få internasjonale karnevalsfeiringer. Her deler man ut bynøkler til et narrebyråd og kvinner får ”herske” en av dagene før fasten tar til. En av de aller største feiringene i Tyskland finner sted i Düsseldorf. Mer enn 6.000 deltakere i skrikende kostymer paraderer rundt i byen, foran mer enn 1,25 millioner tilskuerer. I Køln har man mandagsparade med dekorerte biler og orkestre, og opptoget starter nøyaktig klokken 11 over 11.

På Tenerife finner du karnevalsfeiringer flere steder. Aller mest imponerende er den som finner sted i hovedstaden, Santa Cruz de Tenerife. Det store temaet for feiringen er å kle seg ut som det motsatte kjønn. Besøkende fra hele verden deltar i parader og ville gatefester, og hele festen ender med at man ”begraver sardinen” for å markere at fasten begynner.

Også på La Palma og Lanzarote er det spesielle karnevalsfester. Lanzarotes innbyggere skremmes av djevelfigurer med lange tunger og spisse horn. På La Palma er det talkumkrig, og turister er spesielt ettertraktede mål. Her regner man med at det går med fem tusen kilo talkum under hver karnevalsfeiring.

Både i Spanias og Portugals hovedsteder feires innledningen til fasten. I store og små byer som Cadiz og Santiago de Compostela, kan du dumpe over store karnevalsfeiringer. Verst er det likevel i Katalonia, i en by ved navn Sitges noe syd Barcelona, hvor det sies at Spanias villeste karneval oppleves. Her har man matfest og store dragshow. I den katalonske hovedstaden Barcelona er det fråtsing som står på programmet. Jo fetere maten er, jo bedre. Det konkurreres i matlaging, og paradenes viktigste figurer er grønnsaker.

Det feires karneval rundt omkring i hele Spania. I Torrevieja og andre byer er gatene fulle av mennesker som fester til langt utover i de små timer, og festene er både for barn og voksne. For – voksne skal ha lov til å leke seg under karnevalshøytiden. Tyskerne feirer med pomp og prakt, og hevder at den som ikke er en narr under karnevalet, er en narr resten av året…