Churros er kanskje et av de mest ur-spanske bakverkene som finnes. Det er umulig å overse dem, vi møter på dem på markeder og i byen, i mobile churreria’er og på kaféer på hjørnet. Stekt i olje og overdrysset med sukker er de ikke spesielt sunne for kroppen, men desto mer saliggjørende for sjel og sinn. Det er lett å bli avhengig.

Churro er egentlig navnet på en sauerase med lavt innhold av lanolin i pelsen, noe som gjør at ullen kan vaskes og renses uten for mye bruk av vann.  Dette var spesielt viktig i Spania i gamle dager hvor tilgangen til vann var kostbar og komplisert.

Det sies at forløperen til churro’en, slik vi kjenner den i dag, denne latinske utgaven av en amerikansk doughnut, ble unnfanget av en churro-gjeter helt i begynnelsen av forrige millennium da han lavet en pølseformet kake av litt brøddeig, stekte den på bålet og sjenerøst overøste den med sukker.

I dag nytes churros både til frokost og til “merienda”, dette mellommåltidet som spanjolene har mellom lunch og middag. Den skal dyppes i sterk kaffe eller flytende sjokolade (ikke noe kakaoskvip her – det skal være smeltet sjokolade, helst så tykk at en skje kan stå i herligheten i tre sekunder før den begynner å helle til en kant).  Mange spanske familier har chocolate con churros som et fast søndags-rituale, hele storfamilien samles på sin stamkafé for å nyte denne spanske delikatessen, spesielt i de noe kjøligere vintermånedene.

Det mest legendariske stedet å innta denne kaloribomben skal være hos Chocolateria San Gínés, Pasadizo de San Gínes 5 i Madrid. Dette over hundre år gamle etablissementet i en drøm av hvit marmor er fylt med lidenskaplige chocolate con churros-konsumenter til alle døgnets tider.  Best besøkt er stedet rundt ”madrugada”, fra kl. 0400 er lokalet fullpakket med festglade mennesker som synes det er for tidlig å gå hjem, og avrunder en ”kveld” på by’n med å dyppe et allerede himmelsk bakverk i en enda mer himmelsk saus!

Det finnes et utall oppskrifter på churros, og samtlige påberoper seg selvfølgelig å være “the real one”. Hovedingrediensene er vann, mel og salt samt masse olje til fritering.

Mer eksklusive deigvarianter inneholder i tillegg egg og margarin/smør.

Oppskrift på spanske Churros

1 kopp vann
1/2 kopp smør/margarin
1 kopp mel
litt salt
3 egg

Vann, smør, mel og salt legges i en gryte og varmes opp til kokepunktet under kraftig omrøring, rør videre til deigen blir en ball.  Avkjøl. Pisk eggene og bland dem inn i den avkjølte deigen.  Deigen trykkes gjennom en “churrera”, en dertil egnet kakesprøyte, som gir kakene den perfekte tykkelsen.

Stekes i en stor friteringsgryte, i vegetabilsk olje.  Stek ikke for mange av gangen.

Legges på rist eller et fettabsorberende papir etter steking.  Overdrysses med sukker (og evt. litt kanel) og konsumeres umiddelbart!

De mest churromane spanjoler mener at churros ikke laves, de skapes!

Videre hevder de, med et smil, at hvis Picasso hadde blitt utstyrt med en “churrera” i stedet for bare en pensel, så ville han ha nydt enda større respekt og anseelse blant sine landsmenn enn det han gjør i dag.  Et vakkert maleri er kun føde for øyet, mens den perfekte churro, slik Picasso sikkert ville ha lavet den, ville gitt næring til kropp og sjel og vært en nytelse for alle våre sanser!