Det tar vanligvis ikke lang tid før nordmenn som flytter til Spania legger merke til én ting: pengespill er overalt, og ingen later som om det ikke finnes. I Alicante kan du spasere langs marinaen og gå rett forbi Casino Mediterráneo — et 3 500 kvadratmeter stort kasino som åpnet i 2009 og i som i dag er et naturlig samlingspunkt i byen, komplett med restaurant, pokerturneringer og utstillingsrom for lokale kunstnere. Det er en helt annen opplevelse enn det man er vant til hjemmefra.

En helt annen lovgivningshistorie

Forskjellen starter ikke med kulturen, men med loven. Pengespill har vært lovlig i Spania siden 1971, og 29. mai 2011 trådte den spanske spilloven i kraft for å regulere virksomheten på nasjonalt nivå. Siden den gang har landet bygget opp et helt annet system enn det norske spillere er kjent med.

I stedet for én enkelt statlig leverandør, er det spanske markedet basert på et lisenssystem som forvaltes av DGOJ (Dirección General de Ordenación del Juego), og dette lar private selskaper søke om nasjonale lisenser for lovlig å tilby casinospill og sportsbetting til personer bosatt i Spania. Reglene har ligget fast siden 2012, med klare krav til operatørene — blant annet 20 prosent skatt på brutto spillinntekt og full åpenhet om lisensiering.

Resultatet er et marked i en helt annen skala enn det norske. Det spanske markedet for online pengespill har i dag passert 1,7 milliarder euro i kasinoinntekter og rundt 3,1 milliarder euro innen betting. Det er ikke en bransje som lever i skyggene — det er en anerkjent del av spansk underholdningsøkonomi.

To lag i det spanske systemet

Det som gjør Spania ekstra interessant å sammenligne med Norge, er at landet faktisk har begge modeller på samme tid. Statlige lotterier som ONCE og SELAE eksisterer side om side med private, lisensierte casino- og bettingoperatører. Spania valgte altså ikke mellom monopol og åpent marked — landet har begge, og lar dem konkurrere om ulike deler av spilleopplevelsen.

Pengespill regnes som en utbredt og anerkjent fritidssyssel i Spania, og befolkningen er blant de mest aktive i Europa når det kommer til spill — både ved fysiske lokasjoner og på nett. Det er ingen tabubelagt aktivitet man gjemmer bort. Lokale spanjoler og tilreisende turister gjør det side om side, helt åpent.

Norge gikk en helt annen vei

Under det norske spillregelverket har Norsk Tipping og Norsk Rikstoto eksklusive driftsrettigheter for de fleste former for pengespill innenfor landets grenser — en statlig monopolmodell designet for å kanalisere pengespillaktivitet gjennom statskontrollerte enheter, og dermed finansiere idrett, kultur og humanitære organisasjoner. Det er en modell bygget på kontroll og kanalisering, ikke konkurranse.

Fordi det ikke finnes noe innenlandsk lisenssystem for private selskaper i Norge, spiller det utenlandske markedet en langt større rolle i det norske spillelandskapet enn det gjør i Spania. Norske spillere som vil ha samme valgfrihet som spanjolene har hjemme, må man nødvendigvis se utover landets grenser.

Hva det betyr for nordmenn i Spania

For nordmenn bosatt i Spania skaper dette en litt pussig situasjon. Man bor i et land der kasinoer er en del av bybildet og markedsføres helt åpent — samtidig som man kommer fra et hjemland der spillkulturen er strengt kanalisert gjennom én statlig aktør. Mange opplever at den spanske normaliseringen gjør det naturlig å utforske nettbaserte alternativer i en mer avslappet form, gjerne via internasjonalt lisensierte sider som henvender seg spesifikt til norske spillere — for eksempel Shotz, som med sin Curaçao-lisens er tilgjengelig for nordmenn som bor eller oppholder seg i Spania.

Det er verdt å huske at den norske statsmonopolordningen i prinsippet fortsatt gjelder uavhengig av hvor man bor i Europa, men i praksis blir det norske rammeverket mindre synlig når man lever i et land der spillvirksomhet er en helt vanlig del av fritidstilbudet.

Et kulturelt møte mer enn et juridisk problem

For de fleste nordmenn som tilbringer vinteren — eller livet — på Costa Blanca eller Costa del Sol, handler dette mindre om paragrafer og mer om en kulturell forskjell man merker i dagliglivet. Der man hjemme kanskje spiller pengespill anonymt på en app sent på kvelden, er det i Spania noe man kan gjøre åpent, med restaurant og live musikk, midt i sentrum av byen. Det er denne kontrasten som gjør det spanske spillmarkedet til noe mer enn bare en juridisk kuriositet for utenlandsnordmenn — det er en påminnelse om hvor forskjellig to europeiske land kan velge å organisere den samme menneskelige aktiviteten.