Amerikanske dommere har avgjort at Thyssen-Bornemisza-museet i Madrid er den rettmessige eieren av et uvurderlig Pissarro-maleri som ble stjålet fra en jødisk familie under Holocaust.

Thyssen-Bornemisza-museet holder sammen med Prado-museet. En av verdens viktigste kunst-samlinger. Førstnevnte med mer fokus på mer moderne malere mens Prado har alle de kjente klassikerne.

Arvingene etter en jødisk kvinne som forlot sine kjæreste eiendeler for å flykte fra Holocaust, har fått et nytt tilbakeslag i sin langvarige juridiske kamp for å få tilbake et uvurderlig maleri som ble stjålet fra henne av nazistene.

I forrige uke avgjorde en ankedomstol i California at Thyssen-Bornemisza-museet i Madrid er den rettmessige eieren av den franske impresjonisten Camille Pissarros maleri “Rue Saint Honoré, Après-Midi, Effet de Pluie” fra 1897.

Det er det siste nederlaget for familien i det som nå er en av verdens eldste rettssaker mot nazistisk kunsttyveri.

Alle de tre dommerne i den føderale ankedomstolen i California stemte enstemmig for at museet ikke hadde noen juridisk forpliktelse til å returnere maleriet, men dommer Consuelo Callahan sa at hun håpet at Spania ville velge den moralske høyden.

“Noen ganger krever vår embetsed og vår forståelse av vår rolle som ankedommere at vi er enige i et resultat som er i strid med vårt moralske kompass”, sa dommeren.

Rettens avgjørelse ble tatt i henhold til spansk lov, som definerer eierskap som seks års uavbrutt besittelse. Dommerne slo fast at denne loven har forrang fremfor delstatsloven i California.

Et uvurderlig arvestykke

Maleriet tilhørte opprinnelig Lilly Cassirer Neubauer, en jødisk kvinne bosatt i Tyskland, hvis familie kjøpte det direkte fra Pissarros kunsthandler.

I 1939, da nazistene strammet grepet om landet, ble Neubauer tvunget til å selge maleriet for 900 riksmark (360 dollar, eller 328 euro) for å få utreisevisum og kunne flykte fra Tyskland. Hun mottok aldri betalingen.

Arvingene sier at hun brukte årevis på å lete etter maleriet da hun ankom USA som flyktning. Og selv om hun senere aksepterte erstatning fra den tyske regjeringen, tilsvarende rundt 265 000 dollar (242 000 euro), ga hun aldri avkall på retten til å få maleriet tilbake.

Etter å ha blitt solgt på en auksjon av nazistyret, gikk lerretet gjennom flere hender frem til 1993, da den spanske regjeringen kjøpte det av baron Hans Heinrich Thyssen-Bornemisza og stilte det ut i et nytt museum oppkalt etter samleren, der det fortsatt befinner seg.

Maleriet, som i dag er verdt flere millioner euro, har i flere tiår stått i sentrum for en strid om eierskapet mellom museet og Neubauers arvinger, som nå bor i San Diego i California.

I 2001, etter å ha fått vite hvor maleriet befant seg, begjærte Neubauers barnebarn Claude Cassirer det tilbake. Fire år senere saksøkte han museet for å få eierskapet.

Etter at Claude døde i 2010, tok sønnen David over saken sammen med datteren Avas dødsbo og med støtte fra United Jewish Federation of San Diego County.

Familien sendte til og med en begjæring til høyesterett, som i 2022 avgjorde at saken falt inn under delstatslovgivningen i California og skulle avgjøres av en ankedomstol.

Familiens kamp fortsetter

Cassirer-familiens advokater sier i en uttalelse at de vil fortsette sin kamp og bringe saken inn for en niende rettsinstans med 11 dommere.

“Cassirer-familien mener at de, spesielt i lys av den eksplosjonsartede antisemittismen i dette landet og rundt om i verden i dag, må utfordre Spanias fortsatte insistering på å huse kunst som er stjålet av nazistene”, sier advokatene.

Selv om ingen av partene har bestridt fakta rundt Lilly Cassirers overlevering av verket, hevder museets advokater at kuratorene ikke visste at maleriet var stjålet da det ble kjøpt.

Cassirer-familiens advokater svarer at museumskuratorene ville ha oppdaget tyveriet hvis de hadde gjort sine undersøkelser av maleriet før kjøpet.

Museets administrerende direktør hilste rettens avgjørelse velkommen som “gode nyheter” og gjentok at museet hadde kjøpt verket “i god tro”.

Thaddeus Stauber, advokat for Thyssen, kalte avgjørelsen “en velkommen avslutning på denne saken”.