Direktøren for Spanias sentralbank, Pablo Hernández de Cos, understrekte onsdag at Spania lider av et «tilgjengelighetsproblem» når det gjelder boliger. Eneste måten å løse det på er å øke det tilgjengelige boligtilbudet. I Spania har stigende boligpriser ført til at store deler av befolkningen, primært unge, sliter med å komme seg inn i boligmarkedet.

«Vi mener at problemet ligger i tilbudet, og derfor vil ingen tiltak som ikke går i retning av å oppmuntre og fremme tilbudet, heller ikke fra offentlig sektor, løse problemet. Og jeg mener også at det er svært viktig å ta dette på alvor på et tidlig tidspunkt, for vi vet alle hvilke hull som finnes i byggebransjen: Man kan hevde at man kan tette gapet mellom tilbud og etterspørsel på svært kort tid, men det kommer ikke til å skje på flere år«, advarte han under en konferanse i Barcelona.

Selv om han ikke uttrykkelig påpekte dette, hørtes budskapet ut som en tilbakevisning av politikken som tar sikte på å begrense leieprisstigningen, som for eksempel den nylige statlige boligloven for utsatte områder, som foreløpig bare Katalonia har besluttet å ta i bruk. I april i fjor advarte Hernández de Cos faktisk om at denne loven «kan ha negative effekter på tilbudet og dermed ende opp med å ha motsatt effekt av den tiltenkte».

Sentralbanksjefen erkjenner at den spanske sentralbanken er «bekymret» for boligproblemet, og at den har viet et eget kapittel til dette i sin kommende årsrapport. I motsetning til andre ganger er han ikke bekymret for innvirkningen på den finansielle stabiliteten, ettersom bankene gir boliglån på «svært forsiktige vilkår», men snarere for de sosiale og økonomiske konsekvensene. «Det vi må fokusere på, er å legge forholdene til rette for at tilbudet kan mobiliseres», sier han.

Virkningen av å utsette pensjonsalderen

Hernándes de Cos kunngjorde også at den spanske sentralbankens årsrapport også inneholder en analyse av effekten av tiltakene regjeringen har iverksatt for å utsette den effektive pensjonsalderen. Han forsikret at disse tiltakene har hatt «en viss effekt», men presiserte at de ikke har vært tilstrekkelige til å dekke det fremtidige underskuddet i systemet som kongressens beslutning om å knytte pensjonene til inflasjonen innebærer. Han understreket også at det «ikke er den mest hensiktsmessige måten å dekke dette underskuddet med høyere trygdeavgifter», slik regjeringen ønsker, blant annet på grunn av Spanias høyere arbeidsledighet sammenlignet med resten av eurosonen.

I årets tre første måneder steg boligprisene i Spania med to prosent, ifølge takserings-selskapet Gesvalt. Dette er den tolvte kvartalsøkningen på rad, men den andre på rad under tre prosent.

Per 1. april lå boligprisene i Spania på 1 566 euro per kvadratmeter. Til tross for en vedvarende økning ligger de fortsatt 26,9 prosent under den historiske toppnoteringen registrert i første kvartal 2008.

Gesvalt-rapporten påpeker at prisøkningen har vært generell i alle de autonome regionene i Spania, med Kanariøyene og Balearene i spissen med økninger på over ni prosent. Asturias og Baskerland har hatt de laveste økningene med henholdsvis 0,7 og 0,1 prosent. Balearene har fortsatt de høyeste gjennomsnittsprisene, med 2 859 euro per kvadratmeter, etterfulgt av Madrid og Baskerland, som er de to andre regionene med gjennomsnittspriser på over 2 000 euro per kvadratmeter.

En nedgang på 9,5 prosent i antall boligkjøp i Spania i 2023 indikerer en mulig overgang til leiemarkedet, der prispresset er større. I siste kvartal ble det registrert leieprisøkninger på over 15 prosent i flere provinser, med den høyeste økningen i Segovia på 22,6 prosent.

Nesten 15 % av boligkjøpene i Spania i 2023 ble gjort av utlendinger, noe som er ny rekord. Alicante-provinsen er mest populær. Nesten 44 % av utenlandske kjøpere valgte Costa Blanca.

Selv om briter, tyskere og franskmenn fortsatt er de vanligste nasjonalitetene blant kjøperne, har de tapt andeler til andre nasjonaliteter.

I fjor kjøpte utenlandske kjøpere over 87 000 boliger i Spania, av totalt 583 000 salg, noe som tilsvarer nesten 15 prosent. Dette er en økning fra 2022, selv om de tre vanligste kjøpernasjonalitetene – briter, tyskere og franskmenn – har gått ned i antall. Marokkanere, belgiere og italienere er de mest populære, ifølge avisen El País.

Regionene langs Middelhavskysten og Balearene har vært spesielt populære blant utenlandske kjøpere, med Balearene i spissen med 31,5 prosent utenlandske kjøp, selv om andelen var lavere enn året før. Tre andre regioner med en høy andel utenlandske kjøpere opplevde også en viss nedgang sammenlignet med 2022, nemlig Kanariøyene (28,5 prosent), Murcia (23,8 prosent) og Katalonia (15,8 prosent).

På provinsnivå er andelen utenlandske kjøp enda større flere steder. Alicante topper statistikken for fjoråret med nesten 44 %, etterfulgt av Tenerife (35,7 %) og Málaga (33,7 %).

Etter fem år med nedgang har det de siste to årene vært en sterk vekst i antall kjøp fra utenlandske kjøpere, noe som styrker deres rolle som en viktig faktor i det spanske eiendomsmarkedet. Kjøp av boliger til en verdi av over en halv million euro har gått noe ned, noe som er relevant for ikke-EU-borgere som ønsker å søke om det såkalte «Golden Visa». Derimot fortsetter det totale antallet utenlandske kjøp å øke, til tross for at boligprisene i Spania har økt med nesten seks prosent i forhold til året før.