Det kan vise seg at angrep er det beste forsvar, både for korrupsjonstiltalte politikere og gammelfascister med svin på skogen.

Dommer Baltasar Garzón må nå selv forsvare seg i tre forskjellige straffesaker. Dermed går søkelyset bort fra etterforskningen av Franco-diktaturets forbrytelser og smøring av folkevalgte.

Baltasar Garzón er Spanias mest kjente dommer både nasjonalt og internasjonalt. Han ble spesielt berømt da han utstedte en arrestordre på den chilenske diktatoren Pinochet i 1998. Garzón har også straffeforfulgt medlemmer av juntaen i det argentinske diktaturet for drap og kidnappinger av spanske borgere. Dessuten ledet han i Spania etterforskningen av den ulovlige, statlige antiterrorgruppen GAL, som blant annet skal ha kidnappet og drept mistenkte ETA-medlemmer. Denne siste skandalen var sterkt medvirkende til at Felipe González regjering ikke fikk fornyet tillit fra befolkningen under valget i 1996.

Men nå må Garzón selv forsvare seg mot beskyldninger i tre forskjellige saker. To av dem handler om saker han selv tok initiativ til etterforskningen av.

Den første er den såkalte Gürtel-saken, som dreier seg om et korrupsjonsnettverk med forbindelser både til Madrid, Valencia og Costa del Sol.

Dette nettverket av entreprenørselskaper skal via smøring av offentlig ansatte og medlemmer av Partido Popular ha sugd til seg offentlige midler, hoppet bukk over miljøvernlover og fått tilslag på sine anbud på offentlige prosjekter.

Innblandet i denne skandalen er blant andre Valencias president Francisco Camps (PP), som ifølge anklagene blant annet skal ha mottatt dresser til en verdi av 30.000 euro fra nettverket. Camps stiller tross tiltalen som kandidat til regionalvalget i Valencia i mai.

Partido Popular skal i flere andre spanske regioner også ha mottatt ulovlig støtte fra Gürtel-nettverket. Garzón, som selv er medlem av PSOE, måtte etter hvert erklære seg inhabil i Gürtel-saken.

Men før han forlot etterforskningen ga han ordre om å avlytte samtalene mellom de tiltalte og deres advokater. De avlyttede samtalene ble erklært ugyldige som bevis av den øverste domstolen i Madrid-regionen, og det endte med at Garzón selv ble saksøkt for ulovlig avlytting. Dermed er oppmerksomheten nå i like stor grad rettet mot Garzón som mot de tiltalte i Gürtel-saken.

Jakt på Francos bødler

Den andre saken der Garzón må forsvare seg, er i etterforskningen av forbrytelser begått under Franco-diktaturet.

Garzon ba myndighetene i oktober 2008 om å iverksette oppgraving av et et tyvetalls massegraver fra både borgerkrigen og diktaturtiden, basert på den såkalte ”Loven om det historiske minnet”. Etter seieren i borgerkrigen i 1939 greide Franco å holde seg ved makten helt til sin død i 1975.

I løpet av denne tiden ”forsvant” titusener av politiske motstandere. De ble drept eller plassert i konsentrasjonsleire fordi de hadde feil ideer, feil venner eller fordi de eide feil type bøker. En halv million mennesker ble drevet i eksil.

Det er stor uenighet om navnene til bødlene og torturistene fra denne tiden skal offentliggjøres eller ikke i Spania. Mange av disse, tidligere medlemmer i fascistorganisasjonen ”La Falange”, er fortsatt i live. Hvis Garzón får det som han vil, skal falangistene tiltales og straffes om de blir funnet skyldige. Men han møter mye motstand. Dommerkolleger mente at han som dommer i Audiencia Nacional ikke hadde juridisk kompetanse til å stå for etterforskningen. Og den ekstreme høyreorganisasjonen ”Manos Limpias” gikk til sak mot Garzón fordi han gikk utenfor sin jurisdiksjon.

Så nå er Garzón tiltalt for å ha gått lenger enn det han har mandat til.

I utenlandsk presse kritiseres det spanske rettsvesenet for å sette Garzón på tiltalebenken. Mange har vist til at Spania har hyllet ham når han har forfulgt latinamerikanske diktatorer, men at han stoppes når han prøver å gjøre det samme i Spania.

Den 24. april i fjor ble det arrangert flere støttedemonstrasjoner for Garzón. Den største fant sted i Madrid der over hundre tusen personer deltok. Det finnes også flere støttegrupper på Facebook med flere hundre tusen medlemmer.

Henla sak om bank

Den tredje saken Baltasar Garzón har gående mot seg, er påstander om at han skal ha mottatt penger av banken Santander mens han var på studiereise i New York i 2005 og 2006. Da han kom tilbake til Spania fikk han ansvaret nettopp for en sak der styremedlemmer i Santander var på tiltalebenken, en sak som han bestemte seg for å henlegge i november 2006.

Garzóns motstandere mener dette var dommerens måte å takke for de påståtte pengegavene på.

I forbindelse med alle disse sakene uttaler Garzón, som nå jobber som rådgiver ved menneskerettighetsdomstolen i Haag, følgende til avisen Diario Información:

– Alle disse tre sakene smerter meg. Men det jeg skjønner minst av er påstandene om at jeg skal ha mottatt penger mens jeg var i New York. Jeg vet at de ikke kommer til å finne noe, sier han.

I 2011 har den spanske regissøren Isabel Coixet laget dokumentarfilm om Garzón. Nylig ble det også lansert en ny bok om dommeren.

TROND OLA TILSETH

Mer om Garzón på spaniaposten.no