Økonomiminister Cristóbal Montoro kunne mandag 10. desember annonsere at staten har fått inn nye 1,2 milliarder euro som følge av PP-regjeringens skatteamnesti.

Amnestiet gikk ut på at alle som meldte fra til myndighetene om formue de hadde lurt unna på kontoer i utlandet, skulle slippe straff mot at de betalte et gebyr på 10 % av saldoen.

Den svært kontroversielle ordningen, som gjaldt frem til 30. november, skulle i følge regjeringen øke statens skatteinntekter med 2,5 milliarder euro. Resultatet ble på under halvparten, noe regjeringen sier seg godt fornøyd med, mens opposisjonen og representanter for likningsmyndighetene er lite imponert.

Økonomiminister Cristóbal Montoro kunne mandag 10. desember annonsere at staten har fått inn nye 1,2 milliarder euro som følge av PP-regjeringens skatteamnesti.

Amnestiet gikk ut på at alle som meldte fra til myndighetene om formue de hadde lurt unna på kontoer i utlandet, skulle slippe straff mot at de betalte et gebyr på 10 % av saldoen.

Den svært kontroversielle ordningen, som gjaldt frem til 30. november, skulle i følge regjeringen øke statens skatteinntekter med 2,5 milliarder euro. Resultatet ble på under halvparten, noe regjeringen sier seg godt fornøyd med, mens opposisjonen og representanter for likningsmyndighetene er lite imponert.

«Det eneste argumentet regjeringen hadde for skatteamnestiet var skatteinndrivingen, som nå har vist seg å feile», sier presidenten i yrkesorganisasjonen for skattefogder (IHE) Ransés Pérez Boga.

I følge Pérez Boga ville det naturlige alternativet til et skatteamnesti ha vært å øke innsatsen mot skatteunndragelse, noe man vet ville gitt resultater og som samtidig hadde vært en mer tillitvekkende løsning.

Han minner om at skattevesenet har fått inn 1,3 milliarder euro mer enn de 8,6 milliardene man hadde beregnet å få inn i år, bare ved hjelp av økt kontroll og ettersyn.

I tillegg regner man med at de største aktørene ikke har latt seg friste av amnestiet. Det antas at mer enn 70 % av de verdiene som er gjemt unna i utlandet er samlet i større formuer hos privatpersoner, firmaer og foretak.

Mye taler for at disse pengene i stor grad er tjent gjennom spekulasjoner og tvilsomme investeringer i eiendomsmarkedet og byggebransjen, penger som ble gjemt unna mens Spania forsvant inn i økonomiske nedgangstider. I manges øyne har skatteamnestiet derfor vært ensbetydende med å la de som er skyld i den økonomiske krisen slippe unna.

Ole C. Glad