Kraftig markering fra statsminister Pedro Sánchez på La Moncloa. Ved siden av Tysklands forbundskansler Friedrich Merz sa Sánchez at Spania – som har levd med ETA-terror og 11-M – vet at terror ikke bekjempes med «indiskriminert vold mot sivile», og at Israels nåværende taktikk i Gaza er «dypt feil». Merz var kritisk til Netanyahus offensiv, men avviste å bruke ordet «folkemord» og sa at Tyskland først bestemmer seg om EU-sanksjoner i løpet av de nærmeste ukene.

Hva ble faktisk sagt – og hvorfor det betyr noe

Sánchez koblet Spania erfaring med ETA og jihadistangrepene i Madrid i 2004 til et krav om folkerettslig proporsjonalitet: «Terror vinnes ikke med indiskriminerte angrep på sivile». Uttalelsen skjer samtidig som Spania presser for EU-tiltak mot Israel og har strammet inn egen våpenlinje.

Merz signaliserte en skarpere tysk tone overfor Netanyahu, men gjorde det klart at Berlin ikke vil bruke «folkemord»-begrepet og skal avklare synet på EU-sanksjoner i regjeringskollegiet før toppmøtet i oktober. Dermed åpnes døren for et mulig, men ikke sikkert, felles europeisk grep.

Politisk effekt hjemme og i EU

I Madrid styrker Sánchez sin profil som pådriver for sanksjoner og humanitærrett – en linje som skiller seg fra Tysklands mer forsiktige tilnærming. I EU kan det spanske presset, kombinert med voksende kritikk i flere medlemsland, øke sannsynligheten for en strammere fellesposisjon—men utfallet avhenger av Berlin.

Bakgrunn

Siden 2023 har Spania skjerpet retorikken overfor Israel, anerkjent Palestina og støttet EU-tiltak mot Netanyahu-regjeringen. Samtidig har Spania aktivert egen historiske erfaring med terrorbekjempelse som argument for en strategi som skiller terrorister fra befolkningen i Gaza. Møtet med Merz synliggjør den nye akse mellom sosialdemokrater og sentrum-høyre i Europa: kritikk av Netanyahu, men ulike ordvalg og tidstabeller for sanksjoner.