Det høyreekstreme partiet Vox ble dannet i 2013 av utbrytere fra Partido Popular. I desember ble partiet den store valgvinneren i Andalucia, Spanias mest folkerike region. Analyser fra valget viser at velgerne hovedsakelig er «avhoppere» fra andre partier på høyresiden, med fremfor alt to ting felles – en sterk nasjonalisme og nei til immigrasjon.

Den nye partiet på det ekstreme høyre i Spania er blitt kalt både fascistisk og fremmedfiendtlig av kritikere. Samtidig advarer eksperter mot slike karakteristikker. De kan virke mot sin hensikt og øke populariteten til partiet.

Vox har ingen representanter i den spanske nasjonalforsamlingen. De fikk heller ikke nok stemmer til å komme inn i Europaparlamentet under EU-valget i 2014. I desember 2018 ble imidlertid partiet den store valgvinneren i regionsvalget i Andalucia, en region med over 8 millioner innbyggere – den største i Spania. Partiet ha også vunnet frem i flere kommuner rundt omkring i landet og er i medvind på spanske meningsmålinger. Så hva står egentlig partiet for?

Vox («stemme» på latinsk) ble etablert i slutten av 2013. Partiet ble dannet av utbrytere fra det konservative Partido Popular, inkludert nåværende partileder i Vox Santiago Abascal. Abascal og hans meningsfeller var misfornøyde med linjen til daværende partileder i PP og statsminister i Spania, Mariano Rajoy, en ledelse de mente ikke var tydelig nok på tradisjonelle konservative kjernesaker. Det nye partiet skulle sette «den spanske nasjonens samhold» tilbake på agendaen og ville gjenopplive gamle hjertesaker som nei til abort og nei til homofilt ekteskap.

Etter det har Vox markert seg som et parti som ønsker å gjøre alvor av sin politikk. Partiet ønsker blant annet å reformere hele Spanias statsforvaltning med en sterk sentralisering av makten. Vox er ikke bare imot den typen selvstyre som Catalonia og Baskerland har oppnådd, men ønsker å komme hele systemet med autonome regioner til livs.

Vil stenge grensene for innvandrere

Partiet ønsker samtidig å stenge landets grenser for immigrasjon, verne om det de mener er spansk identitet og ikke minst beskytte nasjonens økonomi. Den økonomiske proteksjonismen kan sammenliknes med USAs politikk under president Donald Trump. Spania først, deretter resten av verden. Det betyr en handelspolitikk der spanske næringer for enhver pris skal beskyttes mot konkurranse fra utlandet. Som så mange andre politiske partier på det ytre høyre i Europa er partiet derfor også skeptiske til EU-samarbeidet.

At Vox kan vinne stemmer på sin restriktive holdning til immigrasjon, ble tydelig i regionsvalget i Andalucia. Analyser etter valget viser at partiet fikk størst oppslutning i kommuner med stor andel innvandrere.

Motstanden mot innvandring går hånd i hånd med nasjonalismen og ønsket om å fremstå som en stolt nasjon – nok et kjent tema fra Trump-kampanjen, men denne gangen fra den gamle kolonimaktens nye “conquistadores”; «Make Spain great again». Partiet vil således styrke den spanske kulturarven, der Den katolske kirke tradisjonelt har stått sterkt. Det innebærer støtte til tradisjonelle kristne standpunkter, som nei til abort og nei til likekjønnet ekteskap.

Nei til feminisme

Partiet sier videre ja til tyrefekting, ja til tradisjonelle ideer om maskulinitet, nei til alle former for feminisme, herunder nei til loven mot vold mot kvinner fra 2004 (Ley de violencia de género).

Sistnevnte lov er kjempet frem etter årevis med dystre volds- og drapsstatistikker for kvinner i Spania. Partiet er imidlertid imot loven, med den begrunnelse at den er diskriminerende overfor menn.

Vox ønsker også å fjerne historieminneloven av 2007 (Ley de Memoria Histórica). Loven har til hensikt å gjenopprette spansk historie etter diktaturet og gi oppreisning til de mange tusen ofrene etter borgerkrigen (1936-1939) og Francos regime (1939-1975).

Ikke uventet er Vox derfor også imot å bevilge penger til åpning av massegraver etter krigen. Partiet er også sterkt imot den forestående flytting av graven til Spanias tidligere diktator Francisco Franco fra krigsmonumentet Valle de los Caídos utenfor Madrid. I likhet med PP går partiet imot utredningen fra 2011, gjort på vegne av det spanske parlamentet, der flyttingen av graven anbefales. Kommisjonen bak rapporten konkluderte i 2011 med at en endelig forsoning etter den opprivende borgerkrigen og det påfølgende Franco-diktaturet ikke ville være mulig så lenge lederen for den ene siden i krigen fremdeles lå på hedersplass ved landets nasjonale minnesmerke over de falne i krigen.

Regionsvalget i Andalucia ble holdt den 2. desember. Vox fikk 12 representanter i parlamentet (11 prosent av stemmene). Vox er dermed det første partiet på det ekstreme høyre i Spania som siden overgangen til demokrati har oppnådd parlamentarisk representasjon i et regionsparlament.

Les også: Et overfall på to tenåringer i Denia knyttes til spanske høyreekstreme