De viktigste arbeidstakergruppene oppfordrer til «massiv» deltakelse i arbeidsstansen, men forventer at oppslutningen vil være «ujevn», avhengig av hvor hardt boligkrisen har rammet de ulike regionene. De setter sin lit til store demonstrasjoner på ettermiddagen for å protestere mot tapet av arbeidstakernes kjøpekraft.

Lønn, bolig, priser. Under dette slagordet oppfordrer Spanias to største fagforeninger, CC OO og UGT, arbeidere til å legge ned arbeidet førstkommende onsdag. Det er den første generalstreiken de har kalt inn til på 14 år. Fagforeningene innrømmer selv at initiativet er «uortodokst», av flere grunner. Det er ikke et svar på et spesifikt lovforslag eller rettet mot én bestemt offentlig instans. Det sprang ut av en bølge av folkelig harme etter en utkastelse, samt protester organisert av en gruppe som ikke er en fagforening. Dessuten finner streiken sted bare 18 dager før et parlamentsvalg, og den kommer i kjølvannet av en togulykke som har ført til «en viss endring i stemningen i landet», ifølge Unai Sordo.

Derfor forventer UGT og CC OO – selv om de ber om «massiv» støtte – at oppslutningen vil være «ujevn». De spår mindre støtte i regioner som er mindre berørt av boligproblematikken, og er usikre på situasjonen i de områdene som er hardest rammet. Ifølge en undersøkelse utført av 40dB. for EL PAÍS og Cadena SER, svarer 23 % av de yrkesaktive respondentene at de vil streike, mens 36,3 % sier at de ikke vil gjøre det. Ytterligere 22,4 % oppgir at de ikke vil streike, men at de støtter aksjonen, mens 10,3 % svarer at de ikke vet hva de vil gjøre.

Fagforeningene mener streiken er berettiget, ettersom boligutgifter legger beslag på en stor del av lønnen. De hevder at lønningene stiger langsommere enn prisene, fordi arbeidsgiverorganisasjonen CEOE nektet å undertegne en nasjonal tariffavtale. De påpeker også at generalstreiken ikke kom ut av det blå; den er kulminasjonen på en økning i arbeidskonflikter de siste månedene – antallet arbeidsdager tapt som følge av streik har tredoblet seg sammenlignet med i fjor. De oppfordrer arbeidere til å legge ned arbeidet og delta i demonstrasjonene på ettermiddagen – arrangementer som imidlertid kan bli preget av regnværet som er meldt for store deler av landet. På Puerta del Sol i Madrid – et sted som bare dager tidligere var fylt med telt i protest mot boligkrisen – oppfordret lederne for de to store fagforeningene tirsdag kveld arbeidere til å slutte seg til generalstreiken, som starter ved midnatt. «Boligspørsmålet er landets store skillelinje. Spanias ungdom, dette er deres dag. Vi må fylle gatene og kreve en ambisiøs politikk som frigjør landet fra svøpen som kalles rentierisme,» sa lederen for CC OO. Han etterlyste en «flom av mennesker» slik at myndighetene «skjønner tegninga», og for å «jage gribbefondene ut av byen.»

Generalsekretæren i UGT uttalte på sin side at «ingen lønn kan holde tritt med boligprisene.» «Denne streiken er rettet mot alle forvaltningsnivåer. Vi skal gjøre det klart for hvem enn som styrer etter 29. november, at de må begynne å lytte,» sa Pepe Álvarez. Han svarte også på utspillet fra presidenten i Madrid-regionen, Isabel Díaz Ayuso, som tirsdag oppfordret Alberto Núñez Feijóo til å gjøre slutt på «hele fagforeningskasten.» «Hun kan dra til helvete. La markisinnen av Puerta del Sol få høre det,» sa UGT-lederen. Etter talene marsjerte hundrevis av fagforeningsmedlemmer mot Cibeles, mens de ropte: «Streik, streik, generalstreik!»

Alicia del Río, talsperson for Leieboerforeningen (Sindicato de Inquilinas), fortalte EL PAÍS tirsdag at 11. november markerer starten på «en ny kampfase som endelig kan sikre de store fremskrittene landet vårt trenger – som retten til bolig og bedre levekår for arbeiderklassen.»

Streiken kom i stand etter et initiativ fra Del Ríos organisasjon, Leieboerforeningen – den samme gruppen som støttet Maricarmen da hun ble kastet ut av boligen sin. Det folkelige sinnet over det kvinnen fra Madrid ble utsatt for, var så sterkt at regjeringen svarte med å vedta dekreter med boligtiltak; disse ble imidlertid senere nedstemt av det høyreorienterte flertallet i nasjonalforsamlingen. Avstemningen fredag ​​2. oktober førte til massedemonstrasjoner dagen etter, lørdag 3. oktober, anført av Leieboerforeningen under hovedparolen «mot en generalstreik».

På det tidspunktet var de store fagforeningene usikre, men enkelte mindre forbund – deriblant CGT – var ikke i tvil, og lovet å støtte oppfordringen på arbeidsplassene. Leieboerforeningen uttalte til og med at de ville gjennomføre streiken sammen med mindre fagforeninger, selv uten deltakelse fra CC OO og UGT, dersom de to sistnevnte nektet å bli med. Mandag 5. oktober, få timer etter at Pedro Sánchez hadde utlyst valg, kunngjorde UGT og CC OO at de støttet streiken – noe som løftet den til et helt annet nivå. Uten deres styrke på arbeidsplassene – der de har 228 000 tillitsvalgte, noe som utgjør mer enn to tredjedeler av det totale antallet – ville streiken hatt liten effekt. Det var nettopp dette som skjedde ved forrige oppfordring til generalstreik: en markering CGT organiserte i fjor i forbindelse med massakren i Gaza, men som fikk svært liten oppslutning.