Søndag 6. november feires allehelgensdag for store og små. Meksikanerne har sterke tradisjoner forbundet med de dødes dag (dìa de Muertos), og inviterer nordmenn til guidet omvisning og fest på Palau Altea.

De dødes dag er en meksikansk feiring som startet før spanjolene invaderte Sør-Amerika. Formålet med feiringen er å ære de døde på dagen som i Spania er kjent som ”Todos los Santos”. Dagens feiring er en blanding av den Sør-Amerikanske tradisjonen og den katolske tradisjonen "Todos los Santos" og Allehelgensdag.

Søndag 6. november feires allehelgensdag for store og små. Meksikanerne har sterke tradisjoner forbundet med de dødes dag (dìa de Muertos), og inviterer nordmenn til guidet omvisning og fest på Palau Altea.

De dødes dag er en meksikansk feiring som startet før spanjolene invaderte Sør-Amerika. Formålet med feiringen er å ære de døde på dagen som i Spania er kjent som ”Todos los Santos”. Dagens feiring er en blanding av den Sør-Amerikanske tradisjonen og den katolske tradisjonen "Todos los Santos" og Allehelgensdag.

Da spanjolene kom til Amerika i det 15. århundret, prøvde de å tvangskonvertere de innfødte til katolisismen. De prøvde også å flytte datoen for De dødes dag til dagen for Todos los Santos.
For de innfødte hadde ikke døden noen moralsk tilknytning slik som den har i den katolske tro hvor himmel og helvete blir brukt for å premiere eller staffe menneskene etter deres død.
Heller tvert i mot. De innfødte trodde de dødes sjels skjebne avhenget av hvordan menneskene hadde dødd, og ikke hvordan de hadde levd.

Tlalocs paradis (regnguden) tilhørte de som hadde dødd med en relasjon til vannet for eksempel ved drukning.
Hitzilopochtlis paradis (krigsguden) tilhørte de som døde i krig eller til mødrene som døde under fødsel. Å dø på denne måten ble ansett som et privilegium fordi man da kom til et sted med evig glede.
Mictlàn var stedet for de som døde en naturlig død. For å komme dit måtte de døde få hjelp på deres vei. Da ble de tilbudt mat, drikke og gaver for å nyte livet etter døden. Herfra kommer tradisjonen som vi i dag kjenner som allehelgensdag, eller Dìa de Muertos.

Hvert element som blir ofret til de døde har forskjellig betydning.
Jorden representerer brød for å ta bort sulten. Vannet representerer en kilde til liv samlet i et glass for å ta bort tørsten. Vinden som representeres ved konfetti, er for å gi glede i ofringen. Ilden som renser alt, representert av stearinlys, brukes for at sjelen skal bli husket.

Allehelgensdag feires på Palau i Altea hver dag mellom klokken 12 og 15 fra Halloween og frem til den store avslutningen den 6. november.
6. November kan nordmenn få omvisning klokken 13.00, og på engelsk klokken 14.00. Denne dagen vil det bli stor feiring med meksikansk musikk (mariachi) konfetti, levende lys, meksikansk mat og drikke, utstillinger, barneleker og piñatas. 
Dagen er en stor festdag i Mexico hvor gatene fylles med liv og blomster.