Eksperter mener at plassen, “av monumentale dimensjoner”, var en del av en ukjent by som ble jevnet med jorden i år 70 f.Kr. under borgerkrigen i Sertoria.

Sertorianerkrigen var en blodig militær konflikt som fant sted i Hispania mellom år 82 f.Kr. og 72 f.Kr. mellom de to fraksjonene som kjempet om makten i Roma: Quintus Sertorius’ populares og Quintus Caecilius Metellus’ og Gnaeus Pompeyus Magnus’ optimates.

De ulike folkeslagene som bebodde den iberiske halvøya på den tiden, valgte den ene eller den andre siden på grunn av farene som truet dem, samtidig som de prøvde å unngå at bosetningene deres ble ødelagt eller at landsmenn ble drept. Og det var nettopp dette som skjedde med en by i den nåværende kommunen El Burgo de Ebro (Zaragoza, Spania), som ble fullstendig ødelagt rundt år 70 f.Kr. bare to generasjoner etter at den ble bygget.

Ødeleggelsen av en by kunne være total hvis innbyggerne hadde valgt feil side. Nå har utgravninger ved Institutt for kulturarv og humaniora ved universitetet i Zaragoza, ledet av Alberto Mayayo og Borja Díaz, funnet forumet – den viktigste delen av en romersk by og stedet der de mest fremtredende politiske og religiøse institusjonene befant seg – som regnes som det eldste som noensinne er avdekket i det indre av Spania.

Navnet på denne romerske byen ved bredden av Ebro er fortsatt ukjent, selv om noen eksperter mener at det kan være Castra Aelia, en romersk leir i andre linje som ble til en by med et stort forum etter at keltibererne ble beseiret i Numancia.

Stedet La Cabañeta, som er navnet på stedet der byen lå, ble oppdaget på 1980-tallet i forbindelse med en undersøkelse utført av Institutt for antikkvitenskap ved Universitetet i Zaragoza. Bakgrunnen for undersøkelsene var at det på 1700-tallet fantes en eremitasje i området som lokalbefolkningen kalte Zaragoza la Vieja. Ifølge tradisjonen hadde kristne søkt tilflukt der under forfølgelsene på 300-tallet.

De første arkeologiske undersøkelsene bekreftet at den religiøse bygningen lå i nærheten av et sted fra den romerske republikkens tid (2.-1. århundre f.Kr.). For rundt 20 år siden gravde arkeologene Antonio Ferreruela Gonzalvo og José Antonio Mínguez Morales ut stedet for å fastslå hvor godt levningene var bevart. De gjennomgikk også gamle flyfoto, noe som gjorde at de kunne konkludere med at byen var beskyttet av en stor vollgrav.