Spanjolene har tatt ham til brystet, hevdet hans røtter var i Spania og dedikert nasjonaldagen til mannen som «fant sjøveien til India». Sjøfareren døde uten å innse det var slett ikke India han hadde snublet over til tross for å ha krysset Atlanteren fire ganger.

Like lenge har man diskutert hvor Columbus faktisk kom fra. En studie av Christofer Columbus levninger, påbegynt for over 20 år siden, – antyder at oppdagelsesreisende var av sefardisk jødisk opprinnelse, basert på en analyse av hans DNA. Dokumentarfilmen Colón ADN: Su verdadero origen (Columbus DNA: His True Origins), som er produsert av den spanske kringkasteren RTVE og Story Producciones, forteller om to tiår med forskning ledet av rettsmedisineren José Antonio Lorente, professor i rettsmedisin ved universitetet i Granada.

Les også: På tiden å fjerne statuene av Columbus?

Studien, som ble utført av det spanske universitetet i Granada, viser at «det mitokondrielle DNA-et og Y-kromosomet til sønnen Hernando Colón inneholder trekk som er forenlige med jødisk avstamning». Dokumentaren – som inkluderer innsikt fra eksperter innen historie, genetikk og slektsforskning – antyder at Columbus’ genetiske profil kan spores til den vestlige delen av Middelhavet, nærmere bestemt «til Sefarad», det hebraiske navnet på Den iberiske halvøy. Ifølge studien bodde det rundt 200 000 jøder i Spania i middelalderen, mens det ikke bodde mer enn 15 000 jøder i republikken Genova, som er det mest aksepterte fødestedet til navigatøren. På Sicilia bodde det rundt 40 000 jøder, men begge gruppene ble fordrevet på 1100-tallet, og jødene i Spania ble utvist i 1492.

Forskningen – som involverte laboratorier fra USA, Australia, Spania, Italia og Mexico – analyserte 25 mulige opprinnelsesland for admiralen, inkludert Italia, Sverige, Norge, Portugal, Frankrike, England, Skottland, Ungarn, Irland, Kroatia og de spanske områdene Galicia, Castilla, Catalonia, Valencia, Navarra og Mallorca. Til slutt begrenset ekspertene listen over mulige fødesteder for Columbus til bare åtte.

Etterforskningen begynte i 2001 da historikeren Marcial Castro foreslo for Lorente at de skulle åpne sjømannens grav i katedralen i Sevilla for å undersøke om levningene i kisten faktisk tilhørte Columbus. DNA-prøver fra kisten ble sammenlignet med DNA fra sønnen Hernando – som også ligger begravet i katedralen – og broren Diego, som ligger begravet i Cartuja-klosteret i Sevilla. Bevisene bekreftet at knoklene tilhørte Columbus. Til tross for positive resultater ble prosjektet imidlertid lagt ned i 2005 fordi DNA-teknologien ennå ikke var avansert nok, og fordi en betydelig mengde beinmateriale måtte ødelegges for å kunne trekke endelige konklusjoner.

Etterforskningen ble gjenopptatt i 2020, da fremskritt i genteknologien gjorde det mulig å oppnå mer konklusive resultater. Den nye dokumentarfilmen, regissert av Regis Francisco López, beskriver i detalj hele prosessen som førte til konklusjonen om at Columbus var en konvertert jøde. Filmen kombinerer en spennende historie med vitenskapelige data, og eliminerer gradvis kandidatregioner eller -land til bare ett gjenstår.

Et overraskende funn var at Diego Columbus (1468-1515), som lenge ble antatt å være admiralens lillebror, faktisk er en slektning av «femte eller sjette grad», noe som gjør ham til Christophers tremenning og ikke Hernandos onkel, slik man tidligere har trodd. Disse analysene ble utført av universitetene i California og Adelaide. I tillegg ble far-sønn-forholdet mellom Christofer Columbus og sønnen Hernando fullstendig bekreftet.

Spesialistene begynte med å sammenligne det bekreftede DNA-et til de tre Columbus-familiemedlemmene med genetiske prøver fra deres antatte slektninger på de åtte utvalgte stedene. Den første byen som ble valgt, var Genova i Italia, der navigatøren ifølge historiske opptegnelser ble født. Det finnes imidlertid ingen grav over oppdageren i Genova, og det er heller ingen kjente direkte etterkommere eller forfedre.

I Spania – der Columbus er kjent som Colón – er Colón de Carvajal-familien kjent, og et av medlemmene deltok i dokumentaren som ble sendt på TVE. Som et resultat av dette utførte eksperter genetiske tester på flere personer med etternavnet Colón i Genova-området, selv om dokumentaren regissert av Regis Francisco López ikke avslører det nøyaktige antallet deltakere. Resultatene var imidlertid negative: Deres genetiske profiler stemte ikke overens med DNA-et som ble funnet i gravene i Sevilla.

I dokumentaren hevdes det også at Columbus (eller «Cristoforo Colombo» på italiensk) var et etternavn som ble gitt til barn som ble forlatt på barnehjem, klostre eller fosterhjem i Italia, i likhet med praksisen i Spania med etternavnet «Expósitos». Dette forklarer ifølge forskere hvorfor de nåværende Columbus-familiene i Genova ikke er i slekt med navigatøren. I tillegg skrev oppdageren av Amerika aldri på italiensk eller genovesisk, og han brukte heller ikke uttrykk fra disse språkene. Når han sendte brev til Italia, skrev han dem på spansk. «Dette er noe veldig merkelig og betydningsfullt, som avslører sekvenser om hans opprinnelse», heter det i dokumentaren som TVE har sendt. «Det var tydelig at det var et sentralt faktum i livet hans som han ønsket å skjule», sier Lorente.

De resterende likene som forskerne analyserte – blant annet prinsesse Leonor de Aviz (Portugal), Juan de Colón (Poio, Pontevedra), Aldonza de Mendoza (Espinosa de Henares, Guadalajara) og Don Tello de Castilla (Palencia) – matchet heller ikke familiens DNA. Dermed gjensto det antakelig bare én mulighet, som foreslått av Francesc Albardaner, tidligere president for Center for Columbian Studies i Barcelona: Columbus var en sefardisk jøde som utga seg for å være kristen for å unngå inkvisisjonen.

At analyseresultatene fra alle laboratoriene er konsistente, støtter ifølge forskerne Albardaners påstand om at Hernando Colóns mitokondrie-DNA og Y-kromosom «er kompatible» med jødisk avstamning. Ekspertene mener at denne forbindelsen var avgjørende for at Columbus kunne nærme seg de katolske monarkene. Konvertitten Luis Santángel – som arbeidet som escribano de ración (en slags finansminister) under de katolske monarkene – gjorde det lettere for Columbus å få tilgang til dronning Isabella I. Columbus presenterte prosjektet sitt for henne, og etter flere års venting aksepterte dronningen det til slutt.

Det kongelige historieakademi beskriver situasjonen slik: «Både Santángels personlige vennskap og hans politiske og økonomiske støtte var avgjørende for Christofer Columbus. I samarbeid med Francisco Pinelo [en genoveser] ga han den visjonære navigatøren et lån på 1 140 000 maravedís til en beskjeden rente på 1,5 prosent – en tredjedel av renten som gjaldt for folketellingene som ble utstedt av kongedømmets administrative organer – og belastet dette beløpet de generelle regnskapene for korstoget og subsidiene.»

Albardaner påpeker at alle italienske historikere som støtter teorien om Columbus’ genovesiske opprinnelse, «har skrevet svart på hvitt» at han ikke var jøde. «Hele teorien om at Columbus var genoveser, kollapser hvis man aksepterer at han var jøde. Denne forestillingen er uholdbar i Italia, ettersom jødene ble fordrevet fra Genova på 1100-tallet; det var ikke noe samfunn, ikke noe folk, ingen synagoge eller noe som helst igjen. De kunne bare bli i tre dager før de ble tvunget til å dra.»

Dokumentaren hevder imidlertid at teorien om en jødisk Columbus «besvarer alle spørsmålene om hans liv. Hvorfor skrev han på spansk uten spor av italiensk i sine skrifter? Sefardiske jøder snakket språkene på Den iberiske halvøy, så Columbus må ha lært seg spansk hjemme.» Dokumentaren slår ettertrykkelig fast at sjømannen var «jødisk av rase, religion, nasjon og, fremfor alt, av hjertet, fordi denne mannen utstråler jødedom i sine skrifter».

Rettsmedisinske kilder som denne avisen har rådført seg med, forklarer at selv om DNA kan gi en indikasjon på en persons etniske og geografiske opprinnelse, kan det ikke fastslå hvor vedkommende faktisk er født. De illustrerer dette poenget med et eksempel på en spansk innvandrer som får et barn i Tyskland: «Man kan slå fast at barnet har spanske gener, men ikke at det er født i Berlin, med andre ord at det er en berliner.» I tilfellet Columbus kan han derfor være en jøde fra hvor som helst som emigrerte til Spania. Eller ikke.

Ifølge dokumentaren skjulte Columbus sitt opphav fordi jødene på den tiden ble utsatt for alvorlige forfølgelser på Den iberiske halvøy, noe som tvang noen til å søke tilflukt i Portugal, der oppdageren bodde i flere år. (Teorien om at Columbus var den portugisiske piraten Pedro Ataide, ble også utelukket gjennom genetiske tester). Under oppholdet i Portugal presenterte navigatøren prosjektet sitt for kong Johan II, uten å lykkes. «Columbus måtte hele livet late som om han var katolikk, apostolisk og romersk kristen. Hvis han hadde gjort en feil, ville han ha havnet på bålet i en autodafé, selv om han ble beskyttet av de katolske monarkene, som respekterte ham til tross for inkvisisjonen», heter det i programmet.

Forskerne hevder at DNA-analysen tyder på at Columbus ble født «i det vestlige Middelhavsområdet». Fraværet av italienske kjennetegn i skriftene hans reduserer sannsynligheten ytterligere for at han er født i det spanske Middelhavet eller på Balearene. «Fra nå av er det opp til andre å undersøke saken og begynne på nytt, eller bestemme seg for å legge saken død», avslutter Lorente. Forskerne fra Universitetet i Granada håper at funnene deres vil bli publisert i et anerkjent vitenskapelig tidsskrift for å spre de tekniske dataene som ikke kommer frem i dokumentarfilmen, ettersom den er rettet mot allmennheten.