En argentinsk domstol har utstedt arrestordre mot to spanske ministre fra Franco-tiden. De to er beskyldt for å stå bak forbrytelser begått under det gamle regimet, blant annet en henrettelse fra 1974 og drapet på fem demonstranter i 1976. Arrestordren inngår i en større rettsprosess der en rekke personer står tiltalt og er per dags dato det eneste rettslige oppgjøret med ugjerningene fra diktaturets dager. Forsøk på liknende rettergang i Spania er flere ganger stoppet av spanske domstoler med henvisning til loven om amnesti fra 1977.

De to som er beordret arrestert med krav om utlevering til Argentina er Rodolfo Martín Villa (80) og José Utrera Molina (88). Sistnevnte anklages for å ha gitt klarsignal til henrettelsen av den katalanske anarkisten Salvador Puig Antich den 2. mars 1974. Puig var beskyldt for å stå bak drapet på en politimann og var den siste personen til å bli henrettet med garrote i Spania.

Rodolfo Martín Villa som i tillegg til å ha vært minister under Franco var visestatsminister i Spania fra fra 1981 til 1982 er på sin side anklaget for drapet på fem demonstranter i den baskiske hovedstaden Vitoria den 3. mars 1976. De fem som ble drept skal ha deltatt på et politisk møte med streikende arbeidere og ble skutt av politiet da de forsøkte å forlate lokalet. Drapene skjedde bare måneder etter Francos død og skapte sterke reaksjoner hos folket. Hendelsen regnes for å ha satt fortgang i prosessen med overgang fra diktatur til demokrati i Spania.

Også flere andre statsråder fra regimets dager er tiltalt i den pågående rettssaken. I følge avsien El Mundo skal totalt 20 personer være anklaget for forskjellig kriminelle handlinger som bortføringer, tortur og drap.

Loven om amnesti fra 1977
Fra før av er flere liknende saker forsøkt ført for retten. Den argentinske domstolen har blant annet tidligere begjært utlevering av politiinspektør Juan Antonio González Pacheco, tiltalt for tortur av 13 personer mellom 1971 og 1975, og politibetjent Jesús Muñecas Aguilar som skal ha mishandlet innsatte i et fengsel i Baskerland i årene 1968 og 1969. Den nasjonale domstolen i Spania har imidlertid sagt nei til utlevering blant annet med henvisning til loven om amnesti.

Loven om amnesti ble stemt frem av flertallet i parlamentet under Spanias overgang fra diktatur til demokrati i 1977. Hensikten med loven var å unngå at forbrytelser begått under regimets dager skulle komme i veien for demokratiseringsprosessen. Amnestiet som loven ga var betingelsesløst og ga friheten tilbake til Francos politiske motstandere som hadde sittet fengslet under diktaturet. Samtidig hindret loven rettsforfølgelse av de som hadde stått ansvarlige for regimets ugjerninger. Internasjonale menneskerettsorganisasjoner har flere ganger bedt Spania om å fjerne loven, inkludert De forente nasjoner (FN) som i 2012 karakteriserte loven som i strid med internasjonale menneskerettskonvensjoner.

Foto: Rodolfo Martín Villa (2001), minister under Franco og visestatsminister i Spania fra fra 1981 til 1982.