77 år gamle Bjørn Westlie ble bitt av tennisbasillen på slutten av 70-tallet. Siden den gang har den tidligere ishockeyspilleren vunnet det som vinnes kan av veteranmesterskap. Hver eneste vinter tilbringer han på det nordlige Costa Blanca. Da er det selvsagt tennis som er hovedbeskjeftigelse.

Bjørn Westlie fra Oslo, har vært idrettsmann gjennom hele livet. Som ishockeyspiller for Furuseth spilte han blant annet norgesmesterskapsfinale i 1955 og i 1956. Etter at hockeykarrieren var over, sto golf for tur. Den interessen varte imidlertid ikke så lenge.

– På 70-tallet var jeg på Gran Canaria og spilte golf, men i lengden ble det ganske så kjedelig. En dag ble jeg invitert på middagsselskap hjemme hos en skipsreder fra Bergen. Han hadde tennisbane i hagen, og det gikk ikke lange tiden før jeg var fullstendig frelst. Det var med andre ord en ren tilfeldighet at jeg ble bitt av tennisbasillen. Kølleteknikken hadde jeg fra før, forteller Bjørn.

”De store gutta”
Bjørn ble på Gran Canaria i et par år etter møtet med skipsrederen. Da gikk det i tennis hver eneste dag. Interessen ble ikke mindre etter at han flyttet hjem til Norge.

– Etter å ha holdt på i rundt ti år, kom jeg i kontakt med ”de store gutta” innen det norske tennismiljøet, deriblant Finn Søhol som er min største konkurrent den dag i dag. Han har nå fylt 80 år, erklærer Bjørn, som hele sin karriere har vært tilknyttet Grefsen Tennisklubb.

På 80-tallet begynte Bjørn Westlie å delta i veterantennisturneringene, Viking Cup, i Villajoyosa. Der ble han mester tre ganger, noe som førte til at han fikk den store vandrerpokalen. Sin første norgesmestertittel i veterantennis fikk han i 1994. Siden den gang har han til sammen vunnet åtte norgesmesterskap i single og double. I tillegg er han mange ganger bedriftsmester og Oslomester, samt at han ble nordisk mester i veterantennis i 2004.

For en del år tilbake flyttet tennisveteranen til Tyskland. I dag veksler han mellom å bo i Spania på vinterstid, i Norge på sommerstid, og sitt hjem i Bayern i vår- og høstsesongen. Alle tre stedene er det tennis det går i, og han har også vært bayersk veteranmester tre ganger. Ikke så verst for en som aldri hadde tatt i en tennisball før han fylte 47 år.

Finca Guila
Når Bjørn er på Costa Blanca, er det tennisanlegget ”Finca Guila”, i utkanten av Alfaz del Pi, som gjelder.
– Her er det helt topp, et skikkelig trivelig sted. Både anlegget og vertskapet er utmerket. I tillegg er det mye nordmenn blandet med en rekke andre nasjoner her, og vi har et svært godt miljø. Egentlig foretrekker jeg grus, men oppholdet her på Costa Blanca og ”Finca Guila” tas som en treningsleir.

– Det er fint å komme ned hit, og vekk fra snø og kulde. Tennis er dessuten mye mer sosialt i Spania. Hjemme er det som regel ”ha det bra” etter at spillet er over. Her tar man gjerne et glass å drikke, kanskje noe å spise, og ikke minst en prat, før man trekker hjemover. En annen stor fordel er selvsagt varmen. Det har vært mange skader opp i gjennom årene, disse kjenner jeg langt mindre til når jeg er her, konstaterer Bjørn.

Hvis man tar bakveien mot Benidorm fra rundkjøringen ved Arabi Plaza, dukker ”Finca Guila” snart opp på venstre hånd. Dette er stedet for absolutt alle som måtte være interesserte i tennis, det være seg nybegynner eller profesjonell, ung eller gammel.

Hver mandag, onsdag og fredag er det turnering fra klokken 15.00 til 17.00. Spillelistene settes møysommelig sammen av turneringsleder Nelly, som nøye vurderer alle kandidater, slik at deltagerne er sikret å møte motstandere som er på samme nivå som dem selv. Turneringene er tilrettelagt for alle aldersgrupper og alle er velkomne til å delta. Det samme gjelder for treningsøktene med profesjonelle tennistrenere på lørdager. Ellers arrangeres det tennisfester, tenniskarneval og andre tennisaktiviteter på ”Finca Guila”, som er åpent hver dag.

Bra trening
For Bjørn Westlie er ikke tennis bare en lidenskapelig hobby. Det er også en aktivitet som bidrar til at han holder seg i form. Og det er lite som tyder på at tennisveteranen nærmer seg 80 år.

– Tennis er en fin måte å få beveget seg på, det er god trening. Her i Spania er det også som sagt det sosiale. Klimaet her gir mange muligheter. Jeg er ute og går turer på stranda hver eneste dag. Og en gang eller to i uken er jeg oppe og vandrer litt i de mange fjellene rundt i området. Utover det tilbringer jeg en stor del av tiden her på ”Finca Gulia”, hvor jeg møter venner og kjente, og spiller single eller double. Noen ganger opptrer jeg også i en slags trenerrolle, sier Bjørn, i det han gjør seg klar til å ta fatt på ettermiddagens tennisøkt.