Knut Bøe – Navico, Marine Electronics S.L.

Publisert

Fra kontorene i Finestrat, Vigo og Barcelona selger Navico avansert elektronisk utstyr til båter for et tresifret antall millioner i året. Siden oppstarten har markedslederens Spania avdeling vært ledet av norske Knut Bøe.

Knut Bøe er veteran blant norske bedriftsledere i på den iberiske halvøy. Bare tre år etter Francos død, i 1978, flyttet den unge siviløkonomen med familien til Madrid. Han hadde fått oppgaven å lede den norske båtelektronikkprodusenten Simrads avdeling i Spania.

– Jeg var 30 år den gangen, det var litt av en utfordring. Plutselig skulle jeg være sjef for noen og tjue personer som snakket et språk jeg ikke forsto. Bare to av de ansatte kunne engelsk, så det ble tidlig klart at første bud var å beherske språket, mimrer Knut Bøe.

Hjem og tilbake
Knut lærte seg spansk, og slo seg på mange måter til ro i Spania. Men så i 1983 valgte han og ta med familien og flytte tilbake til Norge igjen, barna skulle begynne på norsk skole. Etter fem år var for øvrig familien Bøe tilbake i Madrid, men bare for å flytte videre til Italia etter en kort stund. Hele veien var Simrad hans arbeidsgiver.

– Det var noe helt annet å være næringslivsleder i Spania enn i Italia. For det første var Italia langt mer utviklet den gangen, Spania hadde jo bare så vidt ristet av seg diktaturet. Dessuten var italienerne mye mer frempå, de var mer drevne enn spanjolene. Man måtte være mer påpasselig, hele tiden passe seg for ikke å bli lurt. Men den største forskjellen var nok korrupsjonskulturen. Mange store skandaler ble avdekket i Italia på 80- og 90-tallet, og korrupsjonen var ofte organisert på høyeste politiske nivå.

I 1995 var Knut Bøe tilbake i Spania, denne gangen for å starte Simrads nye avdeling i Villajoyosa. Det hele skulle bygges opp fra grunnen av. Så i 1998 ble Simrad solgt til Kongsberggruppen, og de begynte å selge kongsberggruppens produkter. Avansert elektronikk til fiske-, lyst- og forsvarsflåten.

Egne veier
I 2005 besluttet Kongsberggruppen å selge Simrads yachting virksomhet. De ville heller satse på offshore, større skip og fiskeflåten. Etter hvert blir Simrad splittet, og Knut blir bedt om å ta et valg.

– Ledelsen hjemme i Norge ba meg ta et valg. Enten kunne jeg fortsette som sjef i ”det nye” Simrad. Eller så kunne jeg få med meg en håndfull ansatte og starte en helt ny avdeling. Jeg valgte det siste fordi det var en større utfordring. Det er mer givende å bygge opp ting enn å drive ting videre.

Knuts nye prosjekt går under navnet Navico, og eies i dag av et internasjonalt investeringsfond, mens Simrad fortsatt eies av Kongsberggruppen. Navicos hovedsatsningsområde er den spanske lystbåtflåten, selv om de per i dag også leverer mye til den afrikanske fiskeflåten. Produksjonen foregår hovedsaklig i Mexico, USA, New Zealand og Norge. Og firmaet har kontorer i Barcelona, Vigo og Finestrat.

– Grunnen til at jeg valgte å satse på lystbåtflåten var at jeg forespeilet at den spanske fiskeflåten etter hvert ville få redusert subsidiene fra EU. Det skulle snart vise seg at jeg fikk rett. Heftig subsidiering førte til at Spania på et tidspunkt hadde 16.000 fiskebåter for mye. Eldre fiskebåteiere ble tilbudt penger for å levere inn sine gamle båter. Tusenvis av båter ble rett og slett senket. I dag er flåten sikkert redusert med 20-25 %. For lystbåtflåten så det derimot helt annerledes ut, den var og er svært liten i forhold til andre land man bør kunne sammenligne med. I Spania er det 220.000 registrerte lystbåter. I Frankrike og Italia er det 800.000, mens det i lille Norge finnes 500.000. Vekstpotensialet er med andre ord stort, sier Knut.

Nytenkning
Knut Bøe har merket at det spanske økonomiske lokomotivet har bremset opp det siste halvåret. Men Navico er blant de heldige som har flere ben å stå på. Den afrikanske fiskebåtflåten står frem som et nytt hovedsatsningsområde.

– Spanias økonomi er inne i en ”downperiode”, noe som selvsagt har ført til en nedtur for det spanske lystbåtmarkedet. Det er for øvrig ikke uvanlig at nasjonale markeder flater ut i perioder. Og som bedriftsleder må man alltid tenke minst 12 måneder fremover i tid. Jeg, og mange med meg, regner med 2-3 år med nedgang her i Spania. Derfor har vi vært nødt til å tenke på nye markeder. Det har vi blant annet funnet i Afrika. Med EU midler skal den afrikanske fiskebåtflåten oppgraderes.

Ved å hjelpe afrikanske fiskere økonomisk, håper EU at de kan bidra til å få fart på den afrikanske økonomien og skape nye arbeidsplasser, som de igjen mener vil redusere den illegale immigrasjonen til Europa. Knut regner med at det nye markedet i Afrika skal kompensere for nedgangen de står ovenfor i Spania.

– Jeg regner med at vi kommer til å omsette for rundt 120 millioner fra Spania i år. 40 % av produktene selges til Angola. Og vi selger mye til Mauritania, Marokko, Tunis og Algerie. Så Afrika er definitivt et nytt og potensielt marked, men det er ikke bare enkelt, vi snakker om en ganske annerledes forretningskultur.

Flinke spanjoler
Spania har forandret seg mye siden Knut kom nedover for første gang. I 1978 var sjefen nærmest eneveldig. Francos autoritære stil hang liksom igjen. Bedriftene var hierarkisk organisert, og på toppen satt ”The Big Boss”. Slik er det ikke lenger i dag.

– Jeg hadde vært bedriftsleder både i Norge og Tyskland før jeg kom til Madrid, og jeg var vant til å ha en kameratslig og uformell tone med mine ansatte. Det gikk ikke i et Spania som akkurat hadde blitt kvitt fascistdiktaturet. Men i dag er ting helt annerledes, nå jeg er dus med mine ansatte. Det passer meg mye bedre. Jeg har tro på de nordiske prinsippene om frihet under ansvar, de ansatte må få lov til å utvikle seg, sier Knut.

Den norske bedriftslederen i Finestrat er svært fornøyd med sine 22 ansatte. Alle minus en, hans egen datter, er spanske, og han kan ikke få rost dem nok.

– Jeg må få fremheve hvor fornøyd jeg er med mine spanske ansatte, som alle er unge og velutdannede. De fungerer utrolig bra, og de vokser med oppgavene. Noen ganger må jeg be dem bestemt om å gå hjem etter en 50-60 timers arbeidsuke. Mange av dem kommer rett til oss fra høyskole eller universitet. Det finnes et utplasseringssystem som fungerer veldig bra. Mens de enda er på skolen blir de utplassert tre måneder, uten at det koster bedriften noe. Da får vi muligheten til å prøve dem ut, og mange av dem får senere tilbud om fast ansettelse.

Valgte Costa Blanca
Det er ikke bare bedriftsstrukturen som har forandret seg i Spania siden 1978, landet har også blitt langt mindre sentralisert. Da Knut kom tilbake for å starte en ny Simradavdeling i 1995, kunne han nærmest velge fritt hvor han ville etablere seg.

– Jeg fikk stort sett frie tøyler, men jeg måtte selvsagt gi en god grunn for mitt valg. Frem til 1980 var Spania svært sentralisert, og alt måtte være i Madrid. I 1995 var det ikke lenger slik. Ny og moderne infrastruktur hadde gjort at man kunne slå seg ned hvor som helst. Hver eneste lille utpost i Spania kunne nås innen et døgn. Jeg hadde hus i Alfaz, men kunne selvsagt ikke begrunne med det. Så jeg måtte overbevise mine overordnede om at middelhavet var fornuftig. Argumentasjonen dreiet seg rundt nærhet til kundene. Både Alicante og Villajoyosa har store fiskeflåter, dessuten var området ganske billig på den tiden. Så da jeg foreslo at vi skulle etablere oss i Villajoyosa fikk jeg gjennomslag. Og siden har vi vært her på Costa Blanca, jeg har fortsatt huset i Alfaz.

Tror på fremtiden  
Knut Bøe er optimistisk med tanke på fremtiden. Til tross for at det spanske lystbåtmarkedet går tregere om dagen, er han sikker på at det kommer til å ta seg opp igjen. I mellomtiden satser han for fullt i Afrika.

– Som sagt tror jeg at vi kommer og se 2-3 år med nedgang og dårligere tider. Økonomiske svingninger er ikke et ukjent fenomen. Det vi kanskje merker mest nå, er at ”nyrike” utbyggere og promotører ikke lenger kjøper seg store og dyre båter. På en annen side har arrangementer som Americas Cup og Volvo Ocean Race sørget for at den vanlige middelklassen har fått øynene opp for båtlivet. Den er ikke fullt så konjunktur avhengig. Et av problemene er båtplasser, de er dyre og ofte vanskelige å få tak i. Men jeg har tro på fremtiden. Det spanske lystbåtmarkedet kommer garantert til å ta seg opp igjen, og da er vi på plass med våre produkter. Spania har lang kystlinje, og det er ingen grunn til at den spanske lystbåtflåten skal ligge tilbake for den italienske eller den franske, sier den erfarne bedriftslederen før han må haste videre.

 

 

 

 

Likte du artikkelen? Meld deg på nyhetsbrevet og følg oss på Facebook!

Flere relaterte nyheter