Jarle Aaserud er en klippe i hverdagen for svært mange norske pensjonister som tilbringer vintrene på Costa Blanca.  Via sin jobb i resepsjonen ved Albir Garden fungerer han både som sosialarbeider, humørspreder og privatsekretær.  

Jarle Aaserud er en klippe i hverdagen for svært mange norske pensjonister som tilbringer vintrene på Costa Blanca.  Via sin jobb i resepsjonen ved Albir Garden fungerer han både som sosialarbeider, humørspreder og privatsekretær.  

I 1987 forlot Jarle Aaserud, populært kalt Julio, hjembygda Moe i Aurskog-Høland. 22 åringen hadde fått jobb som reiseleder i Saga Solreiser.

– Jeg ønsket meg til Gran Canaria hvor jeg hadde feriert en rekke ganger tidligere, men slik gikk det ikke, isteden havnet jeg i Benidorm hvor jeg aldri hadde vært før. Jobben i Saga brakte meg for øvrig rundt mange steder i verden, men basen forble alltid her på det nordlige Costa Blanca, forteller Jarle.

På rett hylle
Etter noen år i Saga Solreiser, arbeidet Jarle i Solgruppen i et års tid, før han tok seg jobb ved Hotell Don Cesar ved Levante i Benidorm.

– Jeg var så vidt innom Centauro også, men å sitte på flyplassen å leie ut biler var ikke noe for meg. Etter tre år ved Don Cesar, fikk jeg jobb her ved Albir Garden, det er drøye seks år siden nå, sier Jarle.
Jarle Aaserud føler definitivt at han har havnet på rett hylle her i livet, og det kan mange av hans gjester bekrefte. Liv Overvoll og Inger Kurland er veteraner på Costa Blanca. Begge har 14 vintere bak seg ved Albir Garden.

– Jarle er et unikum. Det er nok mange som ikke hadde vært her hadde det ikke vært for hans innsats. Han er snill, hyggelig, hjelpsom, faglig dyktig og ikke minst tålmodig, erklærer Liv.

– Han har rotasjon i topptønna for å si det sånn, en meget god hotellmann, supplerer Inger.

– Også er han en menneskekjenner av rang. Jeg kan huske en gang to unge jenter bodde her ved hotellet. Ei av dem forvant en kveld, og ble borte hele natten. Vi ble bekymrede og ville ringe politiet, men Jarle insisterte på at han kjenner lusa på gangen, han sa at hun snart ville dukke opp igjen. Og det gjorde hun, fortsetter Liv.

Informert direktøren 
Albir Garden er, som de fleste andre serviceinstitusjoner, påvirket av den økonomiske lavkonjunkturen. Under fjorårets påske arbeidet åtte personer i resepsjonen, i år var det bare fire. Dette registrerte Liv og Inger, som begynte å frykte at også Jarle skulle rammes av nedskjæringene. Derfor tok de en prat med hotelldirektøren da de forleden møtte henne i hagen. 

 
– Vi gjorde det klart for direktøren at Jarle ikke kan unnværes, i hvert fall ikke hvis hotellet ønsker å fortsette med norske gjester. Hun svarte at hun var klar over situasjonen, og at hun hadde fått flere lignende tilbakemeldinger fra andre, sier Inger.
Det er ikke bare det at Jarle er snill og hjelpsom mot gjestene. Han trekker også mye nordmenn til hotellet. For mange er det en ekstra trygghet at noen snakker norsk.

– De aller fleste som kommer hit utenom turoperatørene, bestiller direkte via meg. Når de reiser hjem etter vinteren, legger de ofte inn bestilling for neste sesong. Da som regel vil de ha samme leilighet, og det fikser jeg. Mange forsikrer seg dessuten om at jeg kommer til å være her til neste år før de drar, sier Jarle. 

Byr på seg selv
En god del av gjestene på Albir Garden regner Jarle som sin egen Spaniaridder. Han ordner og fikser det aller meste, og fungerer til tider som en slags sosialarbeider. Hvis noen dør eller blir syke, eller blir ranet, eller lurt, er den norske resepsjonisten alltid på pletten.
– Ikke minst er han som en slags privatsekretær for oss. Hvis venner eller familie ringer hjemmefra, så sørger han alltid for å formidle hvem som har ringt, han kjenner jo de fleste av oss ved navn, sier Liv.

 – Det er fordi jeg har blitt så forferdelig glad i dere. Generelt er jeg en type som virkelig byr på meg selv når folk er snille mot meg. Det gjelder også blant mine kolleger, som jeg har et svært godt forhold til, erklærer Jarle, som innrømmer at det hender han tar til tårene når hans kjære gjester reiser hjem etter vinteren.

Noen forviklinger har imidlertid oppstått etter at de hotellansatte gikk fra en til to fridager i uken. Hvis Jarle for eksempel har et par nattevakter før eller etter de to fridagene, kan det gå fire dager før han er å finne i resepsjonen på dagtid.

– Hvis det skjer noe i løpet av disse fire dagene, venter vi som regel med å ta opp saken før Jarle er tilbake på jobb, slik at han kan ordne opp. Han er en meget viktig person her nede, kanskje spesielt for de som ikke snakker fremmedspråk, sier Inger.

Dette hotellet er kjempetrivelig, det er først og fremst takket være Jarle, men også et generelt hyggelig klientell, fortsetter Liv.

Åse og Arne Nesgård og Embjørg Grothheim, som alle har reist hjem til Norge for sommeren, hadde lagt igjen lapper til Spaniaposten for å bekrefte Inger og Livs inntrykk av Jarle.

– Han er som en sønn for meg. Vi har hatt mange gode samtaler opp gjennom årene. Da minn mann døde brått her ved hotellet for noen år tilbake, var Jarle en av de første som stilte opp for å ta seg av meg, skriver Embjørg.

– Han er helt enestående. Vi forstår ikke hvordan mannen holder ut med å være så hjelpsom og hyggelig mot alle hele tiden, står det på lappen fra Åse og Arne.

Stortrives
22 år har gått siden Jarle Aaserud kom fra den lille bygda Moe til Costa Blanca. Og det er nå Spania, og ikke Norge, som regnes som hjemme.

– Begge mine foreldre har nå gått bort og jeg reiser ikke mye opp til Norge lenger. Det er bedre at familien kommer hit og besøker meg, enn at jeg reiser oppover. Jeg stortrives her nede og kommer nok aldri til å flytte tilbake. Jeg er en utadvendt type, og er glad i å jobbe med mennesker, spesielt de eldre. Da føler jeg at jeg gjør noe nyttig, arbeidet her ved Albir Garden er kort og godt meningsfullt, sier Jarle, som godt kunne tenkt seg en jobb innen eldreomsorgen, hadde det ikke vært for at han har det så godt som resepsjonist.