13.9 C
Alicante
30.4 C
Málaga
20.8 C
Las Palmas de Gran Canaria

– Det spanske helsevesenet er verdens beste

I 8 år har doktor Vidar Hjelseth drevet norsk legekontor på Costa Blanca. Først åpnet han opp i La Nucia, og like etterpå i Torrevieja. Etter en stund overlot han sistnevnte til doktor Herulf Torset. Deretter flyttet han førstnevnte til Albir, hvor han er å finne den dag i dag.

Spaniaposten har snakket med doktor Hjelseth om et tema som virkelig opptar han. Nemlig de mange helsefordelene man oppnår ved å bosette seg på Costa Blanca, og norske myndigheters manglende vilje til å innse dette faktum.

I 8 år har doktor Vidar Hjelseth drevet norsk legekontor på Costa Blanca. Først åpnet han opp i La Nucia, og like etterpå i Torrevieja. Etter en stund overlot han sistnevnte til doktor Herulf Torset. Deretter flyttet han førstnevnte til Albir, hvor han er å finne den dag i dag.

Spaniaposten har snakket med doktor Hjelseth om et tema som virkelig opptar han. Nemlig de mange helsefordelene man oppnår ved å bosette seg på Costa Blanca, og norske myndigheters manglende vilje til å innse dette faktum.

– Det virker som om man hjemme nærmest hater landsmenn som flytter til Spania. Jeg fatter ikke hvorfor. I Sverige er det ikke sånn, jeg har mange svenske pasienter. Å forlate Norge er som å forlate en sekt. Det er svært vanskelig og nesten ikke lov, sier Vidar Hjelset.
Ambassadører

Ifølge Hjelseth er det ikke bare myndighetene som ser negativt på norske Spaniafarere, det syntes å være en generell holdning blant folket. Når for eksempel norsk media lager saker fra det norske miljøet på Costa Blanca, blir det alltid fokusert på de negative sidene.

– Det har jeg selv vært vitne til. Jeg omgikk en stund en journalist, som var her for å lage en reportasje for TV2. Han sa det rett ut, han lette utelukkende etter det negative, han var ikke en gang interessert i å høre om det positive.

– Det forstår jeg bare ikke. Vi nordmenn som bor utenlands er jo ambassadører for landet vårt. Den norske staten bruker millioner av kroner på å markedsføre Norge. Vi gjør denne jobben helt gratis. Da sier det seg selv at det hadde vært bedre om vi var stolte av landet vårt istedenfor motsatt.

Mister rettigheter
At norske pasienter ved flere tilfeller mister sine rettigheter hvis de flytter utenlands eller oppholder seg i utlandet, er en annen ting den norske legen i Albir finner underlig, og han etterlyser et konsekvent system.

– Per i dag varierer praksisen fra kommune til kommune. Jeg har hatt tilfeller hvor jeg har hatt to pasienter med akkurat de samme lidelsene og akkurat de samme diagnosene. En fikk fortsatt sykepenger fra Norge imens han oppholdt seg i Spania, mens den andre mistet sine rettigheter ved å reise utenlands. Det finner jeg ganske merkelig.

– Det finnes imidlertid langt verre tilfeller for å illustrere hvordan norske myndigheter til tider behandler syke og eldre. Jeg har en pasient som er fullstendig utslått og pleietrengende. Vedkommende hadde en omsorgslønn i tillegg til pensjonen på 98 øre i timen. Ikke noe å bli rik av, men penger som er kjekke å ha når man har ekstra behov for både det ene og det andre. Men da trygdekontoret hjemme i Norge fant ut at vedkommende pasient til tider oppholdt seg i Spania, trakk de umiddelbart tilbake omsorgslønnen. Her snakker vi om en svært syk person, som hadde oppnådd stor helsegevinst ved å oppholde seg i varmere strøk. Det er nesten ikke til å tro.

Selvgodhet
Den frittalende legen mener det er noe galt ved det norske systemet og han etterlyser nye politiske vedtak som kan mykne opp forholdene og bedre tilrettelegge for norske pasienter i utlandet.

– Det er mye som er galt. Hvorfor får for eksempel pasienter rekvisisjon til fysioterapeut og ikke lege. Norske pasienter må betale hver eneste krone selv hvis de oppsøker en norsk lege i utlandet. Disse problemene har ikke folk fra andre europeiske land, Holland hadde eksempelvis inntil nylig 100 % rekvisisjon.

Hjelseth tror disse problemstillingene har å gjøre med myndighetenes syn på de som flytter ut. Og han hevder at det norske systemet ikke er i samsvar med ordningene i resten av Europa.  

– Min belgiske samboer har i mange år jobbet i EU parlamentet i Brussel. Jeg tror ikke nordmenn, eller kanskje særlig norske myndigheter, ville like å vite hva det tenkes om oss der. Selvgode, nasjonalistiske og blærete verdensmestere er beskrivelser som går igjen. Et paradoks er at hun, etter å ha forlatt hjemlandet, akkurat som meg og så mange andre her nede, beholder en stor del av sine rettigheter i Belgia. Det er en ting som vi nordmenn dessverre bare kan drømme om.    

Helsebot
Vidar Hjelseth er opptatt av helseboten norske pasienter kan oppnå ved å oppholde seg i et land med et klima som Spania.

– Det dreier seg om to typer helsegevinster. Den ene gjelder konkrete sykdommer som for eksempel revmatisme og allergi. Det er vitenskapelig bevist at pasienter som lider av disse sykdommene får et bedre liv i et land med mye sol. Det er også tilfelle at for eksempel hjertepasienter har et langt mindre behov for medisin når de oppholder seg her nede. Slike ting er opplest og vedtatt.  
Som tidligere landslagslege for ishockeylandslaget er det en annen form for helsegevinst som opptar den Hjelseth vel så mye, nemlig den forebyggende effekten.

– Hvorfor trenger de friskeste av de friske, som landslagsspillere i ishochey, legehjelp? Det er for å passe på at de holder seg i form. Ben- og ankelbrudd og lignende, utgjør bare 5 % av landslagslegens oppgaver. Resten består i å tilrettelegge for at de skal holde seg friske og raske. Da er eksempelvis ting som kosthold og ernæring viktige. Det er denne siste gruppen at de fleste av mine pasienter her nede befinner seg. De er her for å få en lengre og mer verdig avslutning på livet. Og det sørger solen og det milde klimaet for. Ta for eksempel lårhalsbrudd. Statistikken viser at dødeligheten for lårhalsbrudd for kvinner over 65 år hjemme i Norge er 25 %. Det sier seg selv at sjansen for å brekke lårhalsen i et snø- og isdekt Skandinavia, er langt større enn her i solfylte Spania.

Verdens beste helsevesen
Den norske legen i Albir bruker lårhalsbrudd og beinskjørhet for å illustrere forskjeller mellom det spanske og det norske helsevesenet.

– Grensen for å diagnostisere beinskjørhet er mye høyere i Norge enn her i Spania. Det er for at myndighetene skal spare penger. Det er kommet en meget effektiv medisin på markedet, men i Norge får man ikke resept på den før man har brukket beinet, og da er det jo som kjent for sent. Man har tydeligvis ikke forstått at det ikke er medisinen, men lønna til helsearbeiderne som koster mest. Med andre ord blir det spart i feil ende, og resultatet er at den høye beinbruddsstatistikken opprettholdes.

Generelt er Vidar Hjelseth full av lovord når samtalen begynner å dreie seg inn på det spanske helsevesenet.

– Det spanske helsevesenet er verdens beste. Årsaken til det er enkel nok. Hit kommer de beste legene fra hele den spansktalende verden for å jobbe. De spanske offentlige universitetssykehusene er fulle av leger fra Argentina, Chile og ikke minst Cuba. Dette er mennesker, som i tillegg til å være godt utdannende, har arbeidsmoralen i orden. Hvis man er overlege hjemme i Norge, så har man liksom nådd toppen. Man trenger ikke å utvikle seg mer, og kan heller bruke tiden til å pleie vinsamlingen. For de Latinamerikanske legene i Spania er situasjonen ganske annerledes. De begynner på bunnen og må jobbe seg oppover, drømmen for mange er en dag å kunne starte sin egen klinikk.

– Spanjolene har nok kanskje enda litt å lære på pleie- og omsorgsdelen, men når det kommer til det vitenskapelige nivået og den medisinske kompetansen, har ikke Norge noe å stille opp med. Der er som sagt Spania best i verden, med Storbritannia på en god andreplass.         

    
 

        

   

 

 

Relaterte saker

- Advertisement -