For snart åtte år siden tok elektroingeniør Øystein Almendingen med seg familien og flyttet til Costa Blanca. Til å begynne med drev han og kona Liv med datasupport og ombrekking og design av skolebøker for norske forlag. Så en dag fikk de høre at den norske bokhandelen i Alfaz var til salgs.

Det var eventyrlyst kombinert med helseproblemer som fikk familien Almendingen til å ta skrittet og flytte til varmere strøk. Et familiemedlem var så sterkt plaget av pollenallergi, at sommerhalvåret hjemme i Norge begynte å bli uutholdelig. Både diverse leger og forskere ved SINTEF anbefalte dem å prøve det milde klimaet på Costa Blanca.

– Allergiproblemene ble bare verre og verre. Til slutt fant vi ut at vi måtte gjøre noe drastisk. Det var da jeg kontaktet SINTEF. De kom med temmelig spesifikke tilbakemeldinger, og anbefalte oss å prøve området rundt Altea, Alfaz og Polop på Costa Blanca, eller alternativt Arguineguin på Gran Canaria. Familien har alltid likt å reise og oppleve nye land, folk og kulturer. Så da oppfordringen fra forskerne på SINTEF kom, brukte vi ikke lang tid på å bestemme oss. Det var liksom dråpen som fikk begeret til å renne over, forteller Øystein Almendingen.

Valgte fastlandet
Familien reiste først til Gran Canaria og tilbrakte en hel sommer der. Så fant de ut at de også skulle prøve de andre stedene forskerne og legene anbefalte. Det brakte dem for aller første gang til Alfaz del Pi.

– Vi hadde kjørt gjennom Alfaz med bil en gang, ellers hadde vi ingen forhold til området. Men vi likte oss godt, og bestemte oss ganske kjapt for å kjøpe et feriehus her nede. Det var liksom greiere på fastlandet enn ute på Kanariøyene. Før vi reiste hjem til Norge igjen, kontaktet vi en megler og fortalte om våre ønsker, sier Øystein.
Etter 2-3 måneder ringte megleren og sa han hadde flere hus som passet til familiens kriterier. I mellomtiden hadde Øystein og Liv surfet flittig på nettet. Der hadde de festet seg ved Polop, som også var en av de landsbyene de ble anbefalt av SINTEF.

– Vi valgte Costa Blanca fremfor Gran Canaria. Da denne avgjørelsen var på plass, måtte vi finne ut av hvilken landsby vi ville kjøpe i. Etter å ha lest oss opp på Polop, bestemte vi oss for å se etter hus der. Og slik ble det. Vi kjøpte i Polop og har blitt der siden. Det har vi aldri angret på, hele familien stortrives, fortsetter Øystein.

Bokhandleren
Ekteparet Almendingen var selvstendige næringsdrivende da de flyttet nedover. De livnærte seg av datasupport og ombrekking og design av skolebøker for norske forlag, da særlig Gyldendal som de har hatt et årelangt samarbeid med. Men etter en stund ble det vanskelig å være så langt unna, og de skjønte at de snart måtte ta skrittet og finne på noe nytt.

– Vi holdt på en stund via nettet, men når man ikke har muligheten til å være personlig til stede, mister man lett kontakten. Vi fikk færre og færre kunder, og fant snart ut at tiden begynte å bli moden for å finne på noe annet. Er ikke det hovedproblemet for de fleste som flytter til Spania, hva skal man gjøre? Hva skal man livnære seg av? Spør Øystein.

En dag fikk de nyss om at den norske bokhandelen i Alfaz skulle selges. Etter et kort familieråd var Øystein og Liv enige om at de godt kunne tenke seg å begynne å selge bøker. Begge har alltid vært klare for nye ting. Dessuten hadde begge arbeidet lenge med bøker.

– Det måtte en del jobbing til da vi tok over bokhandelen, all innredning måtte gjøres om for å få plass til et større antall bøker. Så var det å sette seg inn i alle kategoriene og forfatterne. Kontakten med de norske forlagene hadde vi gjennom for øvrig gjennom våre tidligere jobber. Så når innkjøpene var gjort, var det bare å sette i gang, forteller Øystein Almendingen, som plutselig var blitt til bokhandleren i Alfaz.

Skaffer det meste
Inne i Den Norske Bokhandelen i Alfaz er det stappfullt med bøker fra gulv til tak. Her er Stieg Larsson, Henning Mankel og bøker om den italienske mafiaen, i salig blanding med barnebøker ungdomsbøker og skolebøker, her er lydbøker, ordbøker og skolebøker, og selvsagt norske aviser og ukeblader. Bokhandleren kan ikke svare for hvor mange titler han har, men det han ikke har, kan han helt sikkert skaffe.

– Alt som kan skaffes i Norge kan jeg skaffe her. For en stund siden kom et par stykker fra Damm forlag innom, de var på ferie i Alfaz. Etter at de hadde kikket seg rundt i butikken en stund, bemerket de at; «det vi ikke får tak i Norge, får vi tak i her». Det var et artig komplement.
Det går mye i krim og en del romaner, men også mye forskjellige helsebøker og reisebøker. Bøker og DVD for barn er en annen sikker vinner hos bokhandelen i Alfaz. De over 50 utgjør den største kundegruppen. Mens de mellom 13 og 20 år tilsynelatende leser minst, ifølge bokhandleren.

– Vi har kunder i alle aldersgrupper, men det er tydelig at det er de litt eldre som leser mest, det er sikkert de som har best tid. Ellers har vi for øvrig også en del svenske og danske kunder, og noen spanske. Det finnes jo spanjoler her som ønsker å lære seg norsk. Et typisk eksempel er en som jobber i et serviceyrke rettet mot nordmenn. Jeg hadde en spansk kunde her som jeg husker godt, han lærte seg brukbart norsk på fire måneder uten lærer, bare ved hjelp av et språkkurs.

En stadig sterkere trend for bokhandlerbransjen er lydbøker. De kommer som vanlig CD og MP3 format. Og i noe som kalles Digibok, som kan defineres som en engangs MP3 spiller, med innleste bøker.

– Mange tror at lydbøker bare er for blinde, det er ikke tilfelle. I Norge er det lydbokmarkedet som øker mest i hele bransjen. Folk tror at jeg går rundt og lytter til musikk hele tiden fordi jeg går med høretelefoner. I virkeligheten går jeg nesten hele tiden rundt med en lydbok på øret. Det er en fantastisk måte få med seg bøkene på. Du kan for eksempel lytte mens du sykler, kjører bil, eller spaserer til jobben, forklarer bokhandleren ivrig.

På rett hylle
Familien Almendingen har aldri angret på avgjørelsen de tok om å flytte til Spania for snart åtte år siden, de har heller aldri angret på at de overtok bokhandelen. Øystein har funnet seg godt til rette bak disken i den lille butikken. Kona Liv har imidlertid trukket seg ut og blitt forfatter på heltid.

– Jeg er så heldig å like det jeg holder på med. Jeg har alltid jobbet mye med bøker, alltid lest mye, så det var på mange måter en drøm å kunne bli bokhandler. Jeg stortrives blant nye og gamle kunder. Det er mange som leser mye her nede, mange lesehester. Jeg har dessuten en kjempegod kollega i form av en spansk bokhandler rett nede i gaten her. Vi har et kjempeforhold, og sender kunder til hverandre. Rett etter at vi overtok her, var jeg nede og snakket med ham. Vi har aldri tråkket hverandre på bena, og det har aldri vært konkurranse mellom oss, bare samarbeid. På toppen av det hele har familien funnet seg svært godt til rette her. Vi trives i Spania, med levesettet og kulturen. Jeg har så definitivt havnet på rett hylle. Slik avslutter den engasjerte bokhandleren i Alfaz.