Fra og med 1. januar 2011 ble det endringer innen refusjon av fysioterapibehandling i EØS-området og den tidligere forhåndsgodkjenningen falt bort. Den nye ordningen gjelder et bredt spekter av helsetjenester. Spaniaposten har snakket med direktør for HELFO utland, Bernard Geicke. Han sier at en må regne med noen barnesykdommer i oppstartsfasen.

Retningslinjene for det nye regelverket fanger ikke opp alle  detaljer, og en del forhold må gå seg til gjennom praksis sier HELFO-direktøren.

– Vi har en løpende vurdering når det gjelder å bedre vår tilstedeværelse i typiske norske kolonier. Dette er selvsagt et spørsmål om resursser, men kanskje vi kan være tilstede 1-2uker i året.Ambassadene får mye henvendelser og spesielt fra pensjonistområdene. Vi har til tider trøbbel med å tolke regelverket, så da er det ikke så rart at vanlig folk har det, sierdirektøren.

Han forteller at den nye ordningen gjør det slik at en nå kan reise ut av Norge for en planlagt behandling, mens før måtte behovetvære oppstått på reisen. Det nye regelverket skiller ikke mellom offentlig og det private. Det gis kun refusjon for helsehjelp som en ville fått dekket (helt eller delvis) dersom hjelpen var mottat i Norge. Refusjonen begrenses til det beløpet tilsvarende helsehjelp ville kostet det offentlige i Norge.

– Å beregne refusjon etter norske regler er komplisert både for oss og pasienten. Hva skal folk velge? Helsetrygdekortet eller det nye regelverket vi nå har fått.

Geicke forteller til Spaniaposten at der foreligger norske takster påhelsetjenestene,men at det hele kan bli komplisert når en pasient tar mange forskjellige prøver eller behandlinger, og en så skal klarlegge hva dette representerer i det norske takstsystemet.

Økt valgfrihet
Refusjonsordningen vil innebære økt valgfrihet for pasienter når det gjelder hvor de vil motta såkalt “ikke-sykehusbehandling”. Det vil i hovedsak si behandling utenfor sykehus.

I regelverket står det at ordningen omfatter ikke behandling eller undersøkelse som innebærer at en må overnatte i behandlingsinstitusjon. Heller ikke behandling eller undersøkelse som forutsetter ressurser, utstyr eller kompetanse som normalt forbindes med sykehusbehandling. Hva slags utstyr er det snakk om Geicke?

– Det er ikke gitt detaljerte retningslinjer om dette, og det er en utfordring for oss som forvaltning og for dem som skal bruke ordningen. Hvis for eksempel planlagt kirurgi krever et backingsystem (intensivfunksjoner) om noe skulle gå galt, da blir nok beløpet ikke refundert.
-Er for eksempel røntgen noe som vil bli refundert?

-Hvis det er snakk om vanlig røntgen faller nok dette innenfor ordningen. HELFO og spesialisthelsetjenesten vil sette i gang et utredningsprosjekt for å gå opp grensegangen mellom sykehusbehandling og  ikke-sykehusbehandling. Det er komplisert og vi har få føringer. Vi regner med at det første året vil vi ha mange usikkerheter og at det vil dukke opp spørsmål som en ikke på forhånd har vært klar over, sier direktøren for HELFO utland.

Fysioterapi
Geicke forteller at mesteparten av spørsmålene rundt den nye ordningen er knyttet til Fysioterapi. Tidligere kunne pasienter ha med seg en rekvisisjon fra Norge og få gratis behandling i Spania. Nå må pasientene selv søke om å få refundert behandlingen på lik linje med mange andre behandlingstilbud.

– Den nye ordningen for fysioterapier mindre gunstig for brukeren og for instituttene, sier Geicke.

Regelverket innebærer at pasienter som ønsker å få refusjon i EØS-området, selv oppsøker en fysioterapeut autorisert i det landet de mottar behandling, betaler for behandlingen og søker så refusjon fra HELFO. I Spania kreves det at fysioterapeuten er autorisert ut fra spanske krav til fysioterapeuter. Samme regel gjelder forøvrig andre behandlingstilbud slik som legehjelp,(allmennog spesialist) psykologhjelp, behandling hos kiropraktor, logoped,tannlege,med mer.

Søknaden om refuson som sendes til HELFO i Norge må være enten på engelsk eller norsk og oversettelser fra andre språk må være godkjent av en statsautorisert translatør.

-Hvordan vet en om behandleren er autorisert eller ikke?

– Vi har ikke noe register for europeisk autoriserte behandlere, så dette er et problem for forvaltningen. Hvis autorisasjon ikke er dokumentert, vil vi selv undersøke om behandleren har de riktige papirene som trengs, sier Geicke.

Han informerer om at innen 2013 skal alle land i europa ha nasjonale kontaktpunkter slik at autorisasjonsspørsmålet blir lettere å håndtere.

Norge først i Europa
Vi er det første landet innen EØS som vedtar en lov som formaliserer pasientens rett til å dra ut for planlagt behandling. Fra og med 25 april og innen de neste tretti månedene skal tilsvarende lover, på grunnlag av det nylig vedtatte pasientrettighetsdirektivet,være innført for alle EØS- land , forteller Geicke.

Folks rett til å dra ut skyldes helsepolitiske spørsmål i EU. Noe en er redd for med det nye regelverket er at pasientstrømningen vil kunne undergrave det tilbudet en har i hjemlandet.

– Noen land er rike og noen er fattige. Folk skal ha rett til å dra ut, men landene ønsker en visskontroll. For oss er dette et supplement innenfor gode norske helsetjenester. Vi har et godt behandlingstilbud i Norge. Drar en ut innebærer det en viss risiko, hevder Geicke.

Saksbehandlingstiden tar i dag inntil fire måneder, men målet er å få den ned.

– Alt er en overgang. Om et halvt til ett år vil de fleste være velbevandret innen det nye regelverket. Det er godt orienterte pensjonister som nå drar til Spania, sier Bernard  Geicke.

 

DEL