Karethe var såvidt fylt 19 år da hun forlot Norge og Sandefjord. Reisen ble lang før filmregissøren og forfatteren fant sitt Andalusiske paradis i landsbyen Ronda, en drøy halvtimes over fjellet fra Marbella på svingete veier.

Beslutninger blir ofte til underveis, Karethe har tilbrakte mange år i både Europa og Nord-Amerika. Hun jobbet som skriptforfatter i Los Angeles, livsstil-journalist i Paris, filmkritiker i Montreal og designer i film industrien i Vancouver. Ikke rart hun har valgt å skrive om livsforandringer og opplevelsene som har vært en del av det å flytte fra storbyen og inn i en katolsk landsby i Andalucia hvor gamle konservative tradisjoner og verdier fortsatt hersker, både på godt og vondt.

Karethe forteller med entusiasme om landsbylivet, når man kommer utenfra nyter man stor frihet. Man kan skamløst bevege seg mellom byens ellers lenge etablerte sosiale lag.
I “Casita 26” forteller Karethe Linaae med entusiasme om landsbylivet. – Når man kommer utenfra nyter man stor frihet. Man kan skamløst bevege seg mellom byens ellers lenge etablerte sosiale lag.

Jeg begynte å blogge om prosessen, opplevelser, inntrykk og om hvordan man blir mottatt i en liten landsby i fjellene. Jeg har bare skrevet av lyst men med så mange år med en fot i film og media-verden var det kanskje ikke helt uforventet når en kunstner venn fra NY presenterte meg for et forlag og boken «Casita 26» ble en realitet.

Kapitlene følger årets sesonger

Med seg på bokprosjektet fikk hun den lokale kunstneren Virgínia Jiménez Perez som har illustrert boken. Den er delt opp i atten kapitler som følger boka sesongene med det som naturlig hører til i Ronda. Her er det fjellandskapet preger både det visuelle, folks karakter og tradisjoner. Her kan du fortsatt gå til en «el filador» for å få kjøkkenknivene eller øksa slipt. Klær med hull i kan man lett få fikset eller justert hos en syerske. Smed har vi også så andaluserne lett godt kan ta være på hestene som er en del av livet for så mange i Andalucia.

Når naboens barn skal danske flamenco

Karethe forteller med entusiasme om landsbylivet, når man kommer utenfra nyter man stor frihet. Man kan skamløst bevege seg mellom byens ellers lenge etablerte sosiale lag.

– Som nordmann har man nok godt av å la seg slipe litt i kantene, vi er så ordentlige. Andaluserne har lært meg å bli mer spontan, åpne for å oppdage ting og å slippe meg løs. Det kommer egentlig av seg selv som en del av landsbylivet.

Her blir man invitert med når naboens barn skal danse flamenco, så det er bare å hoppe i det.

Karethe Linaae kom til lille Ronda fra den moderne millionbyen Vancouver. Med seg hadde hun sin kjære Jaime, opprinnelig fra metropolen Mexico City. De ville tilbake til Europa. Ingen av de kjente spesielt til området hvor de egentlig bare skulle tilbringe noen uker mens de fant en mer permanent destinasjon i Spania. Men landsbylivet ser ut til å ha falt i smak, seks år senere stortrives paret i landsbyen som har blitt deres hjem.

Inspirerende Ronda

Linaae forteller om det unike og inspirerende området. Ronda troner strategisk på en topp i et kupert grønt landskap. Andalucias hvite landsbyer ligger tilsynelatende tilfeldig spredt rundt. På avstand ser man åkerlapper i alle størrelser og farger. Oppe fra den kjente broen og utsiktspunktet «Puente Nuevo» kan man se en flokk sauer langt der nede.

Fra Ronda ser man utover det inspirerende landskapet og Serranía de Ronda.
Fra Ronda ser man utover det inspirerende landskapet og Serranía de Ronda.

Om vinteren er byens gamle menn ofte å se med hagla på vei ut på landet. I fjellene rundt «Serranía de Ronda» jakter man vilt og fugl.

– Dette er det spanske Toscana, fylt opp med spesialiteter. I landsbyen lager mange fortsatt sin egen vin, olivenolje, spekemat, syltetøy og honning, forteller Karethe.

– Hadde jeg vært maler hadde jeg malt det utrolige landskapet konstant, men det er pennen som er mitt redskap, så jeg skriver om det i stedet.

Boken «Casita 26 – Searching for a Slice of Andalusian Paradise» er for salg på Amazon både i papirutgave og for Kindle.