“La Ruta del Toro” handler om korktrær, turistfrie landsbyer og muligheten til å oppleve “toros bravos”, tyrefektingsoksene, i sitt rette element. Denne våren får du også med deg Picassos tolkninger av tyrefekting i kunstnerens egen fødeby.

Andalucia fra landsby til landsby

Landsbyene langs denne løypa har til felles at de er små, hvite og sjarmerende. De egner seg utmerket til én overnatting før man legger i vei videre, på jakt etter mer tapas, mer sherry og det typiske andaluciske. Men det er først og fremst landskapet mellom byene som har gitt navnet til denne turistruta. Her ales tyrefektingsoksene opp på enorme areal, før de sendes ut for å møte sine lite hyggelige skjebner på arenaer rundt om i Spania.

Oppvisning i spansk latino-macho
I fire, fem år ferdes oksene uforstyrret på grønne sletter der tette korktrær tilbyr skygge på hete sommerdager. De er alet fram etter alle kunstens regler, og framstår som prakteksemplarer for sin rase. Noen få, utvalgte får æren av å bringe de ettertraktede genene videre. Én okse, med baller så store som meloner, og femti, seksti kuer. Machokulturen har gode levevilkår for disse karene. Store, kompakte, muskuløse og som regel svarte som natta. Fem hundre kilo dyr drevet av sine instinkter. Det er rett og slett umulig å forstå hvorfor noen velger å utsette seg for nærkontakt med disse kolossene.

Som oksen Ferdinand
Vi håpet allikevel på en smaksprøve med gjerde imellom, men måtte ta til takke med å beundre dyrene på avstand. Ingen fnysende nesebor eller nær-døden opplevelser å skryte av. Bare den dype rautingen i det fjerne vitner om potensialet. Det viser seg at oksene er folkesky, akkurat som Ferdinand på juleaften. Et bevisst grep fra oppdretternes side. De ønsker seg forskremte dyr den dagen kampen skal stå, ikke medgjørlige pusekatter som er vant med menneskekontakt. Redselen trigger temperamentet som forventes av publikum.

Ønsker du et glimt av oksene gjelder det å speide der man ser solide gjerder lagd av metall, piggtråd og kaktus. Bak dem kan du være sikker på at det finnes tyrefektingsokser, i motsetning til vanlige kyr som knapt nok har en falleferdig trestokkinnhegning mellom seg og omverdenen.

Vrinsk og sherry i Jerez

“La Ruta del Toro” kan oppleves på en uke, eller til og med en oval helg. Man bør spandere på seg en ekstra natt i Jeréz, der ruta starter. Dette er Spanias sherry- og hestehovedstad. Hestefestivalen som finner sted i Jeréz hver vår mellom 1. – 8.mai tar garantert pusten fra alle med kjennskap til hest, men også de som trodde at hester var forbeholdt tenåringsjenter og veddeløpsbanen.
Byen fylles av feststemte mennesker, flamenco og rasehester som kommer langveisfra. Sherrybodegaene setter opp provisoriske boder hvor det sjenerøst skjenkes edle dråper i de besøkendes glass.

Fra Jeréz går løypa videre til San José del Valle, Paterna, Alcalà de los Gazules, Medina Sidonia, Benalup, Los Barrios, Castellar de la Frontera, Jimena de la Frontera, San Roque, Algeciras og Tarifa.

Våre favoritter

Vi anbefaler å styre unna San Roque på grunn av et stort oljeraffineri like ved og Algeciras fordi det er en usjarmerende havneby. Utover Jeréz anbefaler vi overnattinger på følgende steder:

San José del Valle
Billedskjønn, liten og hvitvasket med utsikt over en turkis innsjø. Her treffer du spanjolene i sitt eget element.

Alcalà de los Gazules
Nok en hvitvasket landsby som klorer seg fast i en skråning der et vakkert, rosa kirkebygg fra 1500-tallet troner på toppen.

Medina Sidonia
Det er umulig å ikke bli glad i Medina Sidonia. Her finner man mengder med restauranter og barer, strødd rundt i en by hvor en gjør klokt i å bruke bena som fremkostmiddel. Trange gater, skarpe hjørner og plutselige blindveier gjør det til litt av en utfordring å være bilist her. Men det er også noe av det vakre. Denne byen ble ikke konstruert med tanke på bilister, men i en tid hvor det gjaldt å lage plass sånn at to eseler såvidt kunne smyge seg forbi hverandre.

Her kan de historieglade fråtse i krigshistorikk takket være selveste admiral Medina Sidonia som ledet den spanske armadaen mot England. De som heller vil fråtse i mer tradisjonell forstand, altså i mat, bør legge turen om “El Castillo”, en nokså anonym restaurant i nærheten av slottet på toppen av byen. Her er det kø utenfor i helgene når det bittelille kjøkkenet tryller fram rause porsjoner med lammestek, villsvin og andre kjøttretter som serveres i store terrakottafat. Den som har mage for slikt til lunsj bør dukke opp i god tid før spanjolene invaderer stedet med sitt stemmevolum, sine sigaretter med svart tobakk og sitt virvar av gestikulerende hender, unger og kontinuerlige bestilling av mer vin. Eller man kan velge å peile seg inn på spansk lunsjtid nettopp for å få seg en autentisk, turistfri opplevelse.
For en natt i rustikke omgivelser anbefaler vi “Casa Rural La Tagarnina”.
Tel (+34) 956 42 30 67.

Castellar
Vakrere blir det ikke. Knøttlille Castillo de Castellar er egentlig ikke mer enn femten, tjue hus som ligger som en by inne i en borg. Tre lag med forsvarsverk har beskyttet denne idyllen opp gjennom tidene. Ytterste skall er fra romersk tid, så bygde maurerne sin to meter tykke mur, og til slutt må man gjennom katolikkenes port inn til selve byen. Der inne finner man utelukkende gågater forbeholdt søvnige pusekatter og et duftende blomsterhav. Det finnes også et par utleiehus, en restaurant og et par sjapper hvor tyske hippier selger sine håndlagde varer. Hippiene slo seg ned her på 70-tallet da de var på gjennomreise i området, og bestemte seg for å bli.

Vær obs på at Castellar finnes i to utgaver som ligger like ved hverandre. Den ene er borgbyen som heter Castillo de Castellar. Den andre er usjarmerende Castellar de la Frontera som ble bygd som et moderne alternativ for borgbyens beboere.

“Casas Castillo de Castellar” er utleiehus i ulike størrelser og priskategorier inne i selve borgen. Tel (+34) 956 236 620.

“Casa Convento” ligger 8 km fra Castillo de Castellar. Her bor du i stor stil i et gammelt, restaurert kloster som ligger midt inne i en korkskog. Frokosten serveres inne i et vakkert gårdsrom under åpen himmel, og vertskapet har spesialisert seg på tradisjonelle retter fra distriktet.
Tel (+34) 956 693 002.
På nett: www.la-almoraima.com

Tarifa
Her er det surfing som gjelder. Langs en fantastisk sandstrand som minner om Sahara med sanddyner og det hele, kan man boltre seg i windsurfing og kiting. Selve byen er veldig koselig med en klar smak av den arabiske verden som ligger og lokker på den andre siden av Gibraltarstredet.

Les våre reportasjer og guider fra Tarifa.

“La Casa Amarilla” er et koselig hotell midt i den gamle delen av byen hvor man kan leie seg inn i ulike leilighetsenheter med egen komfyr og spisested.
Tel (+34) 956 681 993.
På nett: www.lacasaamarilla.net

Med tærne i Atlantern
La Ruta del Toro byr ikke på mange badestrender til tross for at man befinner seg i Andalucia som av de aller fleste forbindes med strandliv. Atlanterhavsstrendene ligger allikevel ikke langt unna, og kan med enkelthet bakes inn i “La Ruta del Toro”. Kyststrekningen mellom Cadiz og Tarifa kalles Costa de la Luz, og er kort oppsummert en eneste lang, finkornet sandstrand der havet er rent og klart. Byene ved havet har alle hoteller hvor man som regel kan slippe unna med å ikke reservere i forkant, med unntak av i august når spanjolene selv har fellesferie.

Tekst Vibeke Montero | Foto Photito.com

Flere reportasjer fra Malaga og Costa del Sol