Det var ingen dans på roser for de nordmenn som kom til Spania på åttitallet. I det norske miljøet oppholdt det seg en rekke «finansflyktninger» og regelrette kjeltringer som så sine landsmenn som lette mål for økonomiske kriminaliteten, de største sakene er knyttet til transaksjoner i eiendom. Og den trolig største skandalen knytter seg til konsul Svanberg som bodde i Alfaz del Pi.

De mange svindlene konsul Jon Svanberg gjorde seg skyldige i var mange og grove. Han hadde mange medhjelpere, men det var primært i egenskap av å være norsk generalkonsul i Benidorm han fikk hendene langt ned i godteposen til norske pensjonister.

Ett av ofrene, som siden vant i norsk rett mot norsk UD og Svanberg, omtalte i ett intervju med Morgenbladet at det norske konsulatet i Benidorm ”..er hovedansvarlig for en del av den økonomiske kriminaliteten som den gang pågikk blant nordmenn i Spania”. Konsul Svanberg tilstod alt han var tiltalt for i forhørsretten i Norge som dømte han til en straff av fengsel i et år og seks måneder. Men han slapp å sone etter å ha blitt erklært ”soningsudyktig”.

Fordi Svanberg var diplomat, forretningsmann og generelt hadde en høy posisjon var dommen sensasjonell. Konsul Svanberg i Benidorm var nest etter Arne Treholt norsk utenrikstjenestes svarteste får og største skandale den gangen, dette ifølge norske medier som skrev mye om saken.

Ingen skrupler
Vi Menn skriver i en artikkel om miljøet at Svanberg viste han nøt stor tillitt blant nordmenn i området, og han visste at denne tillitten kunne brukes til å skaffe penger. Han fant ut av dødsbo var velegnet for nettopp dette. I tur og orden svindlet han dødsboet til minst tre nordmenn han var betrodd ansvaret med å ordne opp i.

Det kanskje groveste tilfellet Svanberg ble dømt for gjaldt pengene til Hans Andersen, som var 95år gammel da han oppsøkte konsulen for å få hjelp til å sende pengene videre, det var den gang ikke så enkelt å flytte penger inn og ut av Spania. Pengene kom aldri dit de skulle, Svanberg bruke pengene på egne formål.

Det finnes flere groteske tilfeller. En norsk kvinne som hadde fått utbetalt en erstatning etter å ha mistet begge bena i en ulykke ble også ett av Svanbergs offer.

Svanberg kastes ut
22. januar 1986 hevder utenriksdepartementet i dokumenter Spaniaposten har fått, at de først da ble gjort oppmerksom på Svanbergs virksomhet og hvordan han systematisk over flere år brukte konsulatet for å svindle andre nordmenn.

13. februar blir Svanberg suspendert fra stillingen som konsul og 4. Mars søkte han selv frivillig om å bli avskjediget etter å ha blitt konfrontert med mistankene mot ham. Han ble for dette dømt til en straff av fengsel i ett år og seks måneder.

I papirer Spaniaposten har fått tilgang til er det snakk om ett tyvetalls personer som Svanberg hadde ”uoppgjorte” forretninger med og skyldte penger. Men det reelle tallet er trolig betydelig større. Mye av de pengene Svanberg oppbevarte, hadde lånt eller ”investert” på vegne av sine ofre var ”sorte penger”. Å anmelde konsul Svanberg for bedrageri av disse pengene ville være det samme som å innrømme skatteunndragelse og/eller annen kriminalitet.

”Casa Mia”
Spaniaposten har snakket med Roar Johansen, en av de som i årevis har måtte lide som en direkte følge av Konsul Svanbergs ”affærer”. Her er historien om ”Casa Mia”, privatboligen til ekteparet Jon Svanberg og Mia Søreide Svanberg.

Det hele begynner i 1983. Forretningsmannen Roy Hamlet Klaussen låner et betydelig beløp til Jon Svanberg, som den gang  fortsatt var norsk konsul i Benidorm. Konsul Svanberg skulle investere dette i et tomteprosjekt i Villajoyosa hvor han mente han skulle tjene raske penger på videresalg av tomter. Lånet skulle betales tilbake iløpet av tre måneder, noe som altså aldri skjedde. Hamlet Klaussen fikk som sikkerhet for pengene en ”escritura de reconocimiento de deuda”, et offentlig papir hvor gjelden på 430.000 norske kroner ble bekreftet av Jon Svanberg og Anne Marie Svanberg (Mia Søreide). Både Mia Søreide Svanberg og tidligere konsul Jon Svanberg var begge formelle eiere av eiendommen ”Casa Mia”. Den kunne følgelig ikke pantsettes uten Mias viten og godkjennelig.

”Venner og kjente”
Den nye konsulen Gruner-Hegger var utnevnt av Utenriksdepartementet i 1986. Konsulen var også utnevt som ekteparet Mia og Jon Svanbergs fullmektige.  Utnevnelsen av den nye konsul Gruner-Hegger som fullmektig vil av mange oppfattes som ”uheldig”. Han hadde selv gjort forretninger med Svanberg og tapte penger på det som så mange andre. Den nye konsulen hadde ifølge norske medier som skrev om saken, bl.a. lånt Svanberg 6 millioner pesetas, rundt 300.000 norsk kroner. Også disse med sikkerhet i ”Casa Mia” Svanbergs villa i Alfaz del Pi.

Johansen biter på
Det norske ekteparet Johansen er interessert i å kjøpe ”Casa Mia”. De er klar over at det eksister et pant på eiendommen men de blir av den nye konsulen lovet at pantet snart slettes og de skal få skjøter innen fire til seks måneder etter kontraktsinngåelse. Enten lyver konsulen eller så bommer han grovt for det skal til slutt ta tolv år før Johansen får skjøtet på ”Casa Mia” i år 2000.

Konsul Gruner-Hegger bruker ifølge Johansen konsulatets troverdighet og ”diplomatisk finesse” til å få dem til å tro at problemene med pantet stadig kun er ”noen måneder” unna en løsning. Det få da vet er at Svanberg også skylder penger til Gruner-Hegger med pant i ”Casa Mia”. Penger som konsulen håper å få ut av boet etter Svanberg.  Magasinet ”Vi Menn” omtalte saken i en kriminalreportasje om det norske miljøet. I artikkelen stilles det spørsmål ved om ikke Gruner-Hegger utnyttet sin stilling for å få tak i pengene etter Svanberg før andre kreditorer. Han ble siden fratatt ansvaret for å administrere pengene fra salget av Svanbergs hus på grunn av denne rolleblandingen uten at de fikk noen konsekvenser for ekteparet Johansen som også forsøkte å gjøre om kjøpet av eiendommen.

Huset blir dyrere
Roar Johansen forteller til Spaniaposten at konsul Gruner-Hegger hadde gitt Arild Strømsmoen og firmaet ”Altea Blanca S.A.” oppdraget med å selge ”Casa Mia” for 900.000 norske kroner. Altea Blanca S.A. driver Strømsmoen fortsatt den dag i dag sammen med VIP Scandinavia grunder Tomm Berntsen. Selskapet er heleid av aksjeselskapet «PROJECTES DEL REGNE SL» hvor Tomm Berntsen er administrerende direktør, selskapet er også registert på en adresse som kan knyttes til Berntsen,  dette ifølge offentlige spanske registre.

De to kompanjongene er begge er domfelte. Berntsen ble etter VIP skandalen dømt til tre år og seks måneders fengsel for grovt økonomisk utroskap og bedrageri av om lag 87 millioner kroner. I tillegg er Tomm Berntsen dømt i Spania for trusler mot sin ekskone.

Arild Strømsmoen ble i Spansk høyesterett sak 1132/2000 dømt til å betale 280.083 Euro + renter  i en sak som hadde versert i spanske domstoler i mange år frem til år 2000.  Saken handler om pant i en eiendom i Altea som tidligere tilhørte Tomm Berntsen.

Strømsmoen sier til Spaniaposten han bare prøvde å hjelpe sin venn Tomm Berntsen gjennom i en vanskelig tid.

15. Desember 1988 inngås det kontrakt om salg av ”Casa Mia”.  Men Strømsmoen selger huset for 1.365.000 kroner noe som Johansen forteller til Spaniaposten at opprørte konsul Gruner-Hegger når han fikk rede på det. Men som kjøper fikk han ikke greie på at den opprinnelige prisen var over 300.000 kroner lavere enn opprinnelig avtalt med konsulatet før lenge etter at handelen var avtalt.

Agencia Albir / Agencia Espana
Kontrakten signeres i lokalene til ”Agencia Albir” hvor også Mia Søreide Svanberg samtidig arbeider. ”Agencia Albir” var eid av Kick Køhnen, mannen Mia Søreide Svanberg i dag er gift med. Køhnen ble siden fengslet for sin delaktighet i andre bedrageri knyttet til eiendom i området noe som skulle føre til avviklingen av nettopp ”Agencia Albir”.

Kick Køhnen, den gang hennes arbeidsgiver, samboer og senere ektemann, opptrer altså også som megler i denne transaksjonen som dreier seg om privatboligen til Mia Søreide Svanberg og hennes fraseparerte ektemann konsulen. “Agencia Albir” hadde flere forretningsmessige affærer med Strømsmoens foretak ”Altea Blanca S.A”. ”Agencia Albir” fikk eksempelvis eneretten for salget av prosjektet ”Jardines de San Rafael” i La Nucia, hvor Strømsmoens selskap  ”Altea Blanca S.A.” var utbygger. Ekteparet Johansen møtte altså parter med i stor grad felles interesser på alle sider av bordet i stor grad uten å være klar over det selv.

Eier ikke sin egen bolig
Det årelange marerittet for ekteparet Johansen begynner så. Johansen hevder å gjentatte ganger bli feilinformert fra konsulatet i Benidorm og UD i Norge både nå er del av saken samtidig som de som representerer Svanberg.  Om utenriksdepartementet sier Johansen til Spaniaposten.

– Hvis vi nordmenn i utlandet ikke kan stole på de [Utenriksdepartementet red. anm.], hvem kan vi stole på da?

Konsul Jan Arild Nilsen overtok som norsk konsul i Benidorm i 1996. Johansen forteller det ikke gjorde noen endring for det nå nesten ti år lange marerittet for ekteparet Johansen som fortsatt ikke ”eier” sitt eget hus. Skjøtene på ”Casa Mia” ligger hele tiden hos konsulatets advokat.

Johansen blir nesten lattermild når han kommer inn på Konsul Jan Arild Nilsens rolle i saken. Han forteller at det var ingen hjelp å hente hos den nye konsulen.

– Han hadde ikke tid til noen verdens ting han. ”Du vet, hva kan jeg gjøre…” var det han pleide å si. Nilsen hevdet hele ansvaret lå på Utenriksdepartementet i Norge.

Det skulle ta mange år før gjelden ble slettet fra eiendommen. Roy Hamlet Klaussen vant frem mot konsul Svanberg og UD i 1999. Han ble tilkjent alle sine penger tilbake med renter. Men det var for sent, Hamlet-Klaussen var da allerede død av kreft.

Pant kanselleres
Eiendomsregisteret i Callosa registrerte kanselleringen av gjelden 28. Februar 2000, et tolv år lang mareritt for ekteparet Johansen var da over. Helt uskyldig hadde de blitt dradd inn i saken som hadde preget dem i så mange år. Johansen forteller til Spaniaposten at det var mye dårlige minner knyttet til huset de kjøpte av konsul Jon Svanberg og Mia Søreide Svanberg, ”Casa Mia”.

Ikke alene
Svanberg var ikke alene om de bedragerier han ble dømt for. Han ble også trolig brukt av miljøet rundt ham som så det var mye penger å hente «rundt konsulatet». Konsul Svanberg ble foret med «nye tullinger» som ble plukket ut av folk nær ham som arbeidet med kjøp og salg av eiendom og dermed viste hvem som til enhver tid hadde penger tilgjengelig.

Mia Søreide Svanberg fortsatte å selge eiendom etter ”Casa Mia” affæren. Mias eldste sønn Eric Svanberg var ofte å se på ”Agencia Albir” som barn/ungdom. Men skoleåret sendte hun ham bort fra Alfaz del Pi. I 1983 – 1992 tilbringer han skoleåret på kostskole i England, senere nesten tre år på skole i Norge, og til slutt halvannet år fordelt mellom skoler i Barcelona og Madrid.

Mia Søreide Svanberg fortsatte å privat omgå både konsul Gruner-Hegger og andre ansatte på konsulatet i Benidorm. I dag er hun fortsatt gift med Kick Køhnen, mannen bak ”Agencia Albir”som i likhet med hennes forrige ektemann skal ha begått grove økonomiske forbrytelser. Køhnen er tidligere fengslet for bedrageri/svindel knyttet til salg/kjøp av eiendom blant utlendinger i Alfaz del Pi området.

Mia Søreide ønsker i dag å mest av alt å være kjent som “prinsesseforfatter”. Hun bruker kun Søreide navnet offentlig, etternavnet til hennes ektemenn tidligere konsul Svanberg eller nåværende Kick Køhnen brukes ikke. Hennes ektefeller er begge dømt for svindel/bedrageri tilknyttet eiendomstransaksjoner.

Denne saken er basert på en rekke offentlige dokumenter fra domstoler, offentlig korrespondanse og flere offentlige registre. Vi har gjort intervjuer med mange av de involverte og hentet informasjon fra tidligere publiserte artikler fra norsk og spansk presse som kilder.

Aktuelle lenker:

MS-rammede Roar rundlurt ved leilighetskjøp (Spaniaposten)

Ole Ivars: Svindlet i Spania (Romerikes Blad)

Tidenes mageplask (Bergensavisen)