Vi skal bivåne det årlige slaget om Altea. Maurere, kristne og berberpirater skal kjempe om borgen på kirkeplassen. Spaniapostens utsendte møter opp i Alteas gamleby utstyrt med notatblokk, kamera og ørepropper ! Vi hørere allerede lyden av ett hundretall maurere, kristne og pirater som kjemper seg oppover de trange gatene mot plassen. De er bevæpnet med muskedundere og svartkrutt.

Moros y Cristianos fiestaen er en tradisjon som skriver seg fra 1400 tallet. Fiestaen symboliserer kampen mellom maurerne som okkuperte Spania, og de kristne spanjolene. Spesielt legges det vekt på å markere Spanias endelige frigjøring fra maurernes nesten åtte hundre års okkupasjon. Alle byer har sin egen vinkling på fiestaen. I Altea holder ”kriger” man i over en uke og det er det slagene på kirkeplassen som er noen av høydepunktene.

Det kristne Altea har alliert seg med berberske pirater. Søndagen innvaderes Altea og borgen deres av maurerne. Ett gigantisk slag følger hvor det skytes opp noen kilo krutt i kampens hete. Slaget pauses en halvtime og konflikten forsøkes løset med forhandlinger mellom de kristne og maurerne. De kristnes utsendte står nede på plassen og skriker opp til piratkongen som representerer de kristne. Hanstår på borgen med sitt hoff. Forhandlingene går ikke så bra så det bryter på nytt ut krig på plassen. De kristne taper slaget og trekker seg tilbake til sine ”penyas” for å slikke sine sår og ikke minst mette sine mager og slukke tørsten.

Neste ettermiddag kommer de tilbake til borgen hvor maurerne nå har forskanset seg. Maurerne og de kristne skriker litt til hverandre i ett forsøk på å finne en løsning begge kan leve med. Forhandlingsforsøk feiler som alltid og på nytt bryter krigen ut. De kristne får forsterkninger fra piratene. Muskedundrene fylles igjen opp med krutt og hele plassen røyklegges. Maurerne tvinges til å forlate borgen i skam. De kristne seierherrene kan atter en gang heise sine faner på borgen. Altea er nok en gang befridd fra de mauriske horder.

Vi gnir kruttstøvet ut av øynene, børster av oss og spaserer hjemover. Det suser i ørene. Godt det er ett år til neste gang galskapen braker løs.

Penyas

Penya betyr gruppe eller gjeng. Og ”gjengene” er en viktig del av Moros y Christianos feiringen. Gjengene har enten maurisk eller kristen tilknytning. De har egen ”uniform” og navn. Den enkelte Penya identifiseres enkelt på drakten deres drakter med vertikale striper avslører eieren av drakten som “muslim”. Er drakten uten mønster er eieren “kristen”. Man kan også se det på dansen. “Muslimenes” dans består i ta et trinn til venstre, så et trinn til høyre og så videre, mens de kristne stamper føttene taktfast i bakken. En hver penya med respekt for seg selv har ett eget lokale. I lokalet spises det og drikkes hele uken. Medlemmene betaler en kontingent og har diverse dugnader eller selger lodd gjennom året for å kunne kjøpe inn drakter, mat og drikke.