På Camping Cap-Blanc mellom Albir og Altea vaier norske flagg mellom hollandske, engelske og tyske. Vi tok en runde for å bli bedre kjent med livet på camping i vinter-Spania og traff noen veteraner.

– Jeg måtte ha fast eiendom i Spania for å få registrert bilen her, så da kjøpte jeg fast plass på campingen. Nå har jeg vært her i 13 år, forteller Leif Berger. Kone, barn og barnebarn i Bærum kommer gjerne på besøk mens han overvintrer i Albir.

På jobb i kirka

Det er ikke latmannslivet han søker i varmere land. Hver dag i alle år har Leif gått på jobb i Sjømannskirka. Der har han kokt kaffe, laget lørdagsgrøt, passet på bocciabanene og vært guide på kirkebussen, blant annet.

– Hadde det ikke vært for kirka, hadde jeg ikke vært her. Jeg kunne ikke tenke meg å sitte her og glane, må ha noe å gå til. Ofte har jeg vært der i halv åtte tida for å koke kaffe til stabsmøtet, forteller han. Juleaften har han også tilbrakt i kirka, på kjøkkenet.

– Det er mye jobb når vi skal servere rundt 100 mennesker. Det skal skrelles poteter, dekkes på og ryddes etterpå. Denne jula drar jeg hjem til Norge, for andre gang på 13 år. Legene har funnet ut at de skal sjekke hjertet mitt, selv om jeg syns det fungerer fint, forteller 81-åringen.

Men han orker ikke så mye som før og har sagt fra seg en del av kirkejobbene. Det er jo litt jobb med campinglivet også. Det skal hentes vann på hjørnet og både «hus» og arbeidstøyet fra kirka skal vaskes og holdes i orden. Venner er det blitt mange av. Det syns på bursdagsfeiringen hver høst.

– I år feiret jeg 80-årsdagen ett år på etterskudd. Jeg har pleid å ha ett lag med 30-40 personer. Denne gangen ble det tre lag på tre forskjellige restauranter, smiler han.

En sjømann går i land

– Det er lenge siden jeg gikk i land, altså, sier Arnt Pedersen som har vært landfast i Farsund siden 70-tallet. Det vil si, når han og kona Marit ikke camperer i Spania, slik de har gjort hver vinter i 15 år. Her har spansk-kunnskapene han tilegnet seg som sjømann kommet godt med.

– Vi dro hit fordi sønnen vår med familie bodde i La Nucia ett år. De dro hjem igjen og vi kom tilbake. Vi liker Spania, har lært oss litt om historien og er blitt godt kjent i området, ikke minst i fjellet, forteller Marit.

Det aktive paret har vært på flere av fjelltoppene i nærheten, blant annet Puig Campana. Nå er det blitt færre fjellturer og flere sykkelturer. Vi treffer dem etter en tur til markedet i Altea, der de har handlet «ting og tang», som de kaller det. Marit skal straks sykle opp til strikkebutikken for å kjøpe mer garn. Strikketøyet er en nødvendighet, det samme er tykke bøker og god tid til huslige plikter.

– Vi må jo gjøre det samme her, som i et hus, lage mat og tørke støv. Dessuten raker vi løv, slik som alle i «gata» vår. Nå har jeg endelig skjønt at jeg må ha med rake og kost fra Norge, avslutter Arnt og tar fatt på dagen jobb. Her skal det bli vakkert før de flyr til Norge på juleferie.

Sosialt på camping

– Etter ti vintre på camping vurderer vi å kjøpe leilighet. Men det blir jo ikke så sosialt da, sier Finn Arne Lauby og Torild Folvik fra Buskerud. De forklarer at på camping kommer folk stadig forbi, slår av en prat, tar et glass eller avtaler å spise middag sammen. Litt som i gamle dager, da man stakk innom. Etter ti år er de på snakk med de fleste. Selv om de må velge plass hvert år, havner de ofte i det samme hjørnet. Dermed sammen med mange andre faste vintergjester.

– Det er ikke noe problem å fylle dagene. Alt på camping tar jo litt lengre tid enn ellers, som å vaske opp, smiler Finn Arne og vasker ett glass til. Dessuten går han på spanskkurs to ganger i uka. Ett lokale på campingen brukes nemlig til mange slags aktiviteter. Foruten språkkurs er det strikkecafe, bridge, dansekurs og de arrangerer fjellturer.

De går ofte til fyret eller masta på fjellet og vil de finne andre nordmenn er de godt orientert om møtesteder og aktiviteter. Innimellom er venner eller familie på besøk. Da skal det vises rundt både lokalt og i nærliggende landsbyer.

– Vi er her seks måneder i året avbrutt av en måned i Norge til jul og trives kjempegodt med dette campinglivet, avslutter de.