Det startet som et malerkurs – men ble til en sammensveiset klubb. Hver fredag i vinterhalvåret møtes medlemmene i Sara-Marii`s Malerklubb for å dyrke kunsten. Det er en liten klubb med ivrige kunstnere i Torrevieja-området, som på denne måten henter gjensidig inspirasjon.
Sara Marii Wergeland er født inn i malerkunsten. Hennes mormor Sara Moe var en kjent Ringeriks-kunstner, som spesialiserte seg på å male gårder. Hun dro rundt om i bygdene og malte for folk, mest gårder og landskaper. Da hun døde ble det holdt en stor minneutstilling på Ringerike.
Fullførte aldri
Sara Mariis mor var amatørmaler, som hadde kunsten som sin hobby. Selv var hun helt fra første stund en ivrig tegner og dekoratør – det gikk mest i porselensmaling i starten. Inntil mor ble borte, og hun arvet malesakene.
– Da startet jeg for alvor, og begynte på Kunst- og Håndverkskolen i 1953, der jeg gikk i ett år. Men så ble det mann og barn i stedet, og skolen ble aldri fullført, forteller Sara Marii Wergeland.
Store deler av året
Men malerkunsten ble dyrket fortsatt. Hun begynte i lære hos forskjellige kjente kunstnere. Først hos Tore Sakshaug et par år, deretter i flere år hos Jørgen Dukan – lærer ved den Nordiske malerskolen ïle de`Ree, deretter i Malhausene og i Luberonfjellene i Provence.
– Jeg har gått fem sommerkurs på Nansenskolen, har hatt to separatutstillinger og har fått antatt bilder seks ganger på Romeriksutstillingen, beretter den driftige snart 80-åringen.
Siden 1997 har det vært Spania store deler av året for Sara Marii og mannen Erling. Huset på El Limonar i Torrevieja har hele tiden vært et sentrum for kunstutfoldelse.
– Som pensjonist fikk jeg jo bedre tid til å male, og satte nesten umiddelbart i gang med kurs for andre interesserte her nede. Helt siden 2000 har rundt ni elever fått lære maleteknikk av Sara Marii. Det begynte som rene kurs – men det har gjennomårene gått over til å bli en malerklubb for svært trofaste medlemmer.
Ni medlemmer
– Vi er ni medlemmer i klubben, flere er det vanskelig å få plass til på takterrassen til Truls Treider – nesten nabo på El Limonar. Det er her de samles hver fredag til noen timer med maling og hyggelig samvær. De maler først, så er det lunsj –og deretter åpenhjertig evaluering av hverandres bilder. Det er slik en lærer og utvikler seg.
– Men ingen får røre de andres kunst – det er tabu, forteller Sara Marii Wergeland. Vi er i det hele tatt forsiktige med å påvirke andre – for alle skal utvikle sin egen stil og sitt særpreg.