GRANADA El Parque de las Ciencias | Pytonslangen stirrer meg inn i øynene og jeg greier ikke å se vekk. Det neste jeg merker er en kvass, vibrerende følelse på innsiden av skjorten.

Hånden min skyter mot brystet samtidig som jeg stirrer panisk mot slangeburet. Det tykke beistet har ikke rørt seg en millimeter.
Så tar latteren meg. Jeg er ikke blitt angrepet av noen slange. Det som nesten fikk meg til å skrike av skrekk var en vibrerende teksmelding på mobilen.
Heldigvis for min egen stolthet har ingen andre besøkende fått med seg hvordan en voksen mann kan bli så satt ut av en SMS. Kanskje var også de fortapt i sin egen verden, forhekset av de forskjellige giftige skapningene.
Giftutstillingen er bare et av de mange tilbudene du kan kose deg med i Vitenskapsparken i Granada.

Grov feilvurdering
El Parque de las Ciencias befinner seg i en drøy gangavstand fra Granada sentrum, men er slett ikke den mest kjente turistattraksjonen i byen. Spesielt for barnefamilier er den imidlertid minst like interessant å besøke som det berømte Alhambra.

Jeg hadde bodd nesten to år i Granada før jeg fikk rotet meg til å besøke El Parque de las Ciencias. Å vente så lenge var en grov feil­vurdering fra min side. Vitenskapsparken er et sted der kunnskapen gjennom interaktiv lek og flotte installasjoner blir lurt inn i den besøkende. Dessuten er parken så stort at det er så godt som umulig å bli ferdig med den på en dag. De forskjellige utstillingene og temarommene er fordelt på hele 70 000 kvadratmeter med park.

Skjerpede sanser
Ved å ta med barna til paviljongen ”Reise i menneskekroppen”, kan du spare deg for samtalen om biene og blomstene.

Via hypermoderne teknologi blir vi kjent med alt som har med kroppen å gjøre, biomedisin, anatomi, organtransplantasjoner, nye medisiner, genetikk og kosthold.
Ansatte utkledd som leger viser oss dessuten hvordan de fem sansene våre virker.
Og sansene kommer godt med i Vitenskaps­parken. Inne i Antarktis-stasjonen kan man lytte til eskimoens forklaringer, kjenne på fotsporene etter en isbjørn i en isblokk eller gå inn i et rom for å oppleve følelsen av 20 minusgrader (kanskje ikke så spennende for nordmenn, men dog).
Her er det også flere spill der den besøkende for eksempel kan prøve seg som snøscootersjåfør eller dykke under den antarktiske isen.

Lurt av hjernen
I persepsjonssalen kan du leke med lyden og lyset, fly (takket være en speilbildeeffekt), gå inn i et gigantisk kaleidoskop samt erfare hvordan vår egen hjerne kan bedra oss på det groveste.
Du kan også få prøve et par spesialbriller som viser deg hvordan verden fortoner seg for de fargeblinde. Her lærer vi dessuten hvordan fargene oppstår og at det finnes farger som vi kun ser når de blir utsatt for ultraviolett stråling.

Robot de Niro
Gjennom vinduet ser vi plutselig en robot som beveger armene noe voldsomt. En capskledd guttunge ler så han rister.
Guiden Jesus Sandoval forklarer oss at roboten er en ekspert på å gjengi kjente filmsitater. Tilskueren kan velge mellom filmer som Taxi Driver, Haisommer, Singing in the Rain og Alien. Den snakker både engelsk, spansk, nederlandsk og tysk.
Et par trykk på noen knapper og plutselig står roboten der og spør truende med Robert The Niros stemme: ”Are you talking to me?”

Araberne kommer
I paviljongen Al-Andalus y la Ciencia kan man se hvor avansert samfunn araberne greide å etablere i Andalucía for over tusen år siden. Det legges spesiell vekt på hvilke vitenskapelige disipliner araberne behersket og beriket hele Europa med. I dagens islamdebatt debatt kan det være greit å minne oss selv om at muslimene i middelalderen hadde stor innvirkning på europeisk kultur.
Og ettersom det er Darwin-år har senteret også satt av god plass til mannen bak evolusjons­teorien. I et rom innredet som på 1800-tallet ser vi av Darwins notater og forskellige typer hodeskaller hvordan mennesket har utviklet seg fra sine primitive forgjengere. Med interaktive skjermer får vi også en innføring i hvilke eventyr vitenskapsmannen hadde på sin berømte reise med H.M.S. Beagle.

Tidsmangel
Det er vanskelig å komme seg gjennom hele senteret på en dag. For man vil jo gjerne også ha med seg rovfuglene som har fast flygeoppvisning hver dag, salen med tropiske sommerfugler, rommet med komiske automater, eller få en oversikt over galaksen vår i stjerneobservatoriet. Men da rekker man kanskje ikke Einstein-utstillingen, eller å se foulcault-pendelen som ikke etterlater noen tvil om at planeten vår faktisk dreier rundt sin egen akse.
Dermed har den besøkende i realiteten bare to valg:
Prioritere knallhardt eller love seg selv å komme tilbake.