Partido Popular sier nei til en offentlig utredning av nazistenes bombing av byene Ares del Maestrat, Benassal og Vilar de Canes i Castellón i 1938. Til sammen 38 sivile mistet livet, da de tre byene ble brukt som prøvekanin for nazistenes nye bombefly. Hendelsen er blitt betegnet som Valencia-regionens svar på «Guernica». Avisen El País omtaler PPs uttalelser i saken som «lite forsonende» og i kontrast til de andre partienes «forsøk på å overkomme» et historisk betent tema.

Tre byer i Castellón ble brukt som prøvekanin for nazistene under Den spanske borgerkrigen. Franco hadde før krigen inngått en «ikkeangrepspakt» med Hitler som skulle skåne Spania for tysk invasjon. Til gjengjeld kunne nazistene drive eksperimentering med nye bombefly på utvalgte mål i Spania. Bombingen i Castellón var et eksempel på dette. De tre byene befant seg langt unna krigsfronten, uten noen form for strategisk betydning. Bombingen er aldri blitt etterforsket offentlig.

Etter avstemningen i Senatet i Madrid den 27. september, er forslaget om å granske bombingen blitt stoppet. PPs stemmer var nødvendige for å gå videre med saken, men partiet stemte nei.

De konservatives representant Guillermo Altava forsvarte beslutningen med en oppsiktsvekkende påstand om at bombingen i Castellón ikke var en del av nazistenes eksperimentering under krigen. Til støtte for dette skal han ha vist til den spanske historikeren Lucas Molina Franco som hevder flyene som ble brukt til bombingen allerede var testet ut i Tyskland.

PPs representant benyttet i tillegg anledningen til å beskylde den spanske republikken for å ha medvirket til dødsfallene i angrepet, fordi innbyggerne i følge ham kunne ha blitt evakuert – en ugyldig påstand i det republikkens menn ikke viste at byene skulle bombes.

De andre partiene i Senatet reagerer på den offensive tonen fra Partido Popular. Den spanske avisen El País beskriver partiets uttalelser i saken som «lite forsonende» og i kontrast til de andre partienes «forsøk på å overkomme» et historisk betent tema.

«Forsøkskanin» for Nazi-Tyskland

Etter at Den spansk borgerkrigen (1936-1939), skal bombingen av byene i Castellón ha blitt fortiet av Franco-regimet og ingen ble stilt til ansvar. I motsetning til bombingen av Guernica i Baskerland i 1937, var det inntil nylig få som i det hele tatt viste om hendelsen og hvorfor de tre byene var blitt bombet.

Svaret kom 75 år senere da militære dokumenter ble oppdaget ved Bundesarchiv-Militärarchiv i Tyskland. Det viste seg at bombingen av Ares del Maestrat, Benassal og Vilar de Canes var svært godt dokumentert og at operasjonen inngikk i nazistenes utprøving av våpen i Spania.

I arkivene ble det funnet bilder, kart og nedtegninger som viste hvordan de tyske styrkene til Legion Condor hadde brukt nye stupbombefly av typen Junkers Ju 87 (Stuka) og sluppet en serie med 500 kilos bomber over de tre byene. Legion Condor var allerede satt inn i Den spanske borgerkrigen på general Francos side og hadde blant annet testet ut bombing i Guernica året før. Over 40 mennesker skal ha mistet livet som følge av angrepet i Castellón (38 av dem sivile).