Den internasjonale kvinnedagen torsdag 8. mars ble markert med frivillig streik i både offentlig og privat sektor i Spania. Streiken var støttet av landets fagorganisasjoner og hadde til hensikt å øke oppmerksomheten rundt behovet for likestilling og likelønn for kvinner i arbeidslivet, kamp mot seksuell trakassering og vold mot kvinner, styrking av retten til selvbestemt abort og krav om å fjerne abort som straffbar handling fra den spanske straffeloven. I tillegg ble det tatt til orde for en mer human asylpolitikk med kvinner og barn i fokus.

Aldri før har så mange mennesker deltatt i markeringen av kvinnedagen i Spania. Foruten streiken som blant annet lammet tog og kollektivtransport over hele landet, ble dagen markert med store demonstrasjoner i storbyene. Fordi streiken var godkjent av spanske fagorganisasjoner kunne arbeidsgivere i prinsippet ikke forplikte ansatte til å jobbe, men streikende ville kunne bli trukket i lønn. Før selve dagen tok enkelte kvinner i det konservative regjeringspartiet Partido Popular til motmæle mot streiken, inkludert landets kvinnelige landbruksminister Isabel García Tejerina. Alle landets kvinner ble  i stedet for å streike oppfordret til å jobbe dobbelt så mye, angivelig for å vise styrke i arbeidslivet. Uttalelsene falt ikke i smak hos landets statsminister Mariano Rajoy som dementerte dem og understreket at streiken på kvinnedagen hadde regjeringens «fulle respekt».

Streiken 8. mars var ikke bare en aksjon i Spania, men ble også gjennomført i en rekke andre land i verden. Kvinnedagen har vært merkedag i De forente nasjoner (FN) siden 1975.