– Dette er et forebyggende tiltak og alle norske barn, ungdom og foreldre kan ta kontakt, sier Grete Peralta og Sølvi Madsen i Sjømannskirkens Familieveiviser. De dekker hele  Costa Blanca og har travle dager.

I begynnelsen av semesteret er de tilstede på de fleste arenaer der de treffer målgruppen. Det vil si; en til to dager i uka på Den Norske Skolen i Rojales, på alle Sjømannskirkens aktiviteter for barn og ungdom, samt innom de norske skolene på Costa Blanca nord. Telefonen er betjent døgnet rundt og de tar seg av små og store problem. 

Unikt tiltak

Begge er fagutdannet og forteller at Familieveiviseren er den eneste i sitt slag. Den ble opprettet som en reaksjon på en del negative avisskriverier på begynnelsen av 2000 tallet. Det dreide seg for eksempel om drikking og foreldre som rømte fra barnevernet til Spania. En delegasjon fra departementet kom ned, skrev en rapport og i 2005 ble Gretes stilling opprettet. Hun er ansatt som sosionom og familieterapeut. Sølvi er daglig leder, sosionom og gestalt-veileder. I tillegg er Marcelo Peralta språk- og kulturtolk og Marit Skrabberud har en prosjektstilling som klinisk pedagog. Prosjektet går ut på å øke tverrfaglighet og tilstedeværelse. Familieveiviseren har tilhold i en hyggelig leilighet sentralt i Alfaz, med kontor, samtalerom og selvfølgelig lekekasse. Personalet kjenner også det spanske helsevesenet og kan, når det er nødvendig, veilede om hvor man skal ta kontakt. 

– Vi er den eneste Familieveiviseren i hele Sjømannskirken og har ti-årsjubileum nå i høst. Det blir markert med et fagseminar for ansatte i Sjømannskirkene i Spania, pluss aktuelle samarbeidspartnere. Tema er hvordan snakke med barn og ungdom som har det vanskelig, forteller Sølvi.

Forebyggende

Selv om oppstarten var på grunn av problemer litt utenom det vanlige er hverdagen nå preget av nettopp; hverdagsproblemer. De understreker at alle kan ta kontakt, med store og små problem. 

– Noe skjer med oss når vi kommer til ett annet land. Vi blir mer åpne, men også mer sårbare. Nettverket hjemme er borte, både for barn og voksne. Tempoet er gjerne lavere her, noe som også kan gjøre at problemer kommer til overflaten. Vi har kanskje bestemt oss for å ta ett, eller noen få år i utlandet og vil ikke la problemer i familien stå i veien for opplevelsene. Terskelen for å gå til fagpersoner med det som plager en blir lavere enn hjemme, sier Grete. Det opplever de som positivt. De er opptatt av hvilke idealer vi setter for oss selv. At ungdom har mange krav. De skal være flinke på skolen, i sport, ha kule venner, kule foreldre, ha et godt forhold til foreldrene. Voksne kan også krav og idealer. De skal helst være aktive på mange arenaer, ha jobb, trene, være aktive sosialt og engasjere seg i barnas aktiviteter.

– Det er viktig å ha en tabbekvote. Det skal være lov å gjøre noe dumt. En dag er det meg eller mitt barn, en annen dag deg. Ofte er det feiltrinnene vi lærer noe av. På ett eller annet tidspunkt må vi redusere kravene og prioritere bare å være sammen, sier Sølvi og legger til at mange tar kontakt med Familieveiviseren for å ha et menneske utenfor familien å snakke med, et vitne, noen å sortere tanker med.

– Vi møter mange flotte mennesker. Jeg blir både takknemlig og ydmyk for alt vi får del i, sier Grete og understreker at de selvfølgelig har taushetsplikt.

– Nå er vi forresten på jakt etter lokaler i Quesada og tar imot tips hvis noen vet om noe, avslutter Sølvi.