Tony Blair og Jose Maria Aznar var Europas fremste våpendragere i president Bushs ”krig mot terror”. I 2003 møttes de tre på Azorene for å diskutere planene om å angripe Irak. Hovedmotivasjonen for den kommende invasjonen var angivelig Saddam Husseins store beholdning av masseødeleggelsesvåpen.

Etter lange perioder med omfattende inspeksjoner, klarte imidlertid ikke FNs utsendinger å påvise at landet hadde slike våpen. Invasjonsplanene til trekløveret ble derfor ikke godkjent i sikkerhetsrådet. Likevel valgte nikkedukkene Blair og Aznar og støtte amerikanerne da de noen måneder senere angrep Irak.

Historien har nå overbevist selv de mest neokonservative haukene i Washington, om at Saddam Hussein ikke hadde masseødeleggelsesvåpen. Tony Blair var tidlig ute og innrømmet at invasjonen ble basert på falske antagelser. Og selv sjefshauken Bush, gikk nylig ut i sin avskjedstale til kongressen og sa at hans største feil siden han kom til makten, var å tro på etterretningspåstandene om at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen.

Jose Maria Aznar, på sin side, har imidlertid aldri offentlig innrømmet at han tok feil. Det nærmeste han har vært er en diffus uttalelse lenge etter at det hadde gått opp for resten av verden at motivene for å angripe Irak var basert på rent oppspinn.

– Hele verden trodde at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen. Også hadde de det ikke likevel. Det vet jeg nå, sa Aznar i februar 2007.