Turbonegro er norsk rocks største eksportartikkel gjennom tidende. Men bandet, som ble dannet allerede i 1988, har hatt en lang og kronglete vei til suksess. Spaniaposten møtte denimrockerne backstage etter en av deres mange Spaniakonserter. Der fikk vi servert historier om bandets turbulente historie, samt at vi fikk høre litt om deres forhold til Spania.
Turbonegro er norsk rocks største eksportartikkel gjennom tidende. Men bandet, som ble dannet allerede i 1988, har hatt en lang og kronglete vei til suksess. Spaniaposten møtte denimrockerne backstage etter en av deres mange Spaniakonserter. Der fikk vi servert historier om bandets turbulente historie, samt at vi fikk høre litt om deres forhold til Spania.
Det hele begynte i øvingslokalene på Forsøksgymnaset i Oslo. Derfra har det gått via tomme klubber i København og Hamburgs bakgater, til Europas største klubb- og festivalscener. Punkrockerne som i den spede begynnelsen var heldige hvis de fikk utbetalt hyra, skulle noen år senere motta missunelige blikk fra hele det norske musikkmiljøet, da de ble tilbudt en halv million kroner for å spille på Qvarten. I 2006 spilte Turbonegro for flere titalls tusen tilskuere på Rock am Ring i Tyskland. En opptreden de selv rangerer som sitt karrieremessige høydepunkt.
Hertugens fall
I 1998 kom albumet som en rekke internasjonale musikkjournalister har utropt til en av de viktigste rockeutgivelsene noensinne. ”Apocalypse Dudes” skulle for alvor bringe Turbonegro inn på den internasjonale musikkarena. Musikkalt representer albumet en slags krysning mellom høyenergipunk og klassisk 70-tallsrock. Lukrative turneer både i Europa og USA ble forberedt. Turbonegro skulle ta verden med storm. Men bak fasadene skulle en dunkel virkelighet snart dukke frem. Mens det hele var i ferd med å ta av, ble bandet plutselig oppløst.
Vokalist Hans Erik Dyvik Husby, alias Hank von Helvete, Hertugen eller bare Hertis, hadde lenge slitt med et eskalerende heroinmisbruk. Nå skulle det vise seg at problemene var langt mer alvorlige enn hans bandkolleger tidligere hadde antatt. Under middagen før en konsert i Torino må bandets arkitekt Thomas Seltzer, alias Happy Tom, motvillig innse at det hele er over. Hans Erik Dyvik Husby raver rundt med en plakat påskrevet: ”Jeg må på sykehus”. Hertugens fall er et faktum, og Turbonegros gryende karriere er brått forbi. Året er fortsatt 1998.
Gjenforeningen
Få, om noen, band har opplevd det Turbonegro gjorde de fire årene de var oppløst. ”Apocalypse Dudes” hadde etterlatt seg en skare av fans verden over. En hel generasjon av unge punkrockere vokste frem. Mens Hertugen kjempet mot abstinensene hos sine besteforeldre i nord, og de øvrige bandmedlemmene for lengst hadde nye prosjekter på gang, ble det rundt om i verden solgt seilerhatter, denimjakker og andre Turbonegroeffekter i stor stil. Den internasjonale fanklubben ”Turbojugend” har blitt historiens mest markante av sitt slag. Og i 2002 kom gjenforeningen så mange hadde ventet på.
Resten er historie. Turbonegro fikk Spellemannsprisen i klassen for rock i 2003, Alarmprisen i samme klasse året etter. Dessuten har de mottatt Alarmprisen for beste liveband i 2003 og 2004, samt Gammlengprisen i rock 2006. I tillegg har de vært hovedattraksjon på rekke store internasjonale festivaler. De har varmet opp for Metallica foran 40.000 på Valle Hovin. Og de har fått hederlig omtale nesten samtlige av verdens betydelige musikkmagasiner.
Om Spania
Men Turbonegro besøkte Spania for første gang allerede i 1996. Da ble de invitert med på turne av den baskiske punkelegenden Kike Turmixs fra bandet Pleasure Fuckers. Det var nettopp i baskerland at Turbonegro først skulle feste grepet i Spania. Både Hertis og Happy Tom frekventerte på Blitzhuset i sin ungdom. Der ble de kjent både med den spanske antifascismen og de spanske separatistbevegelsene. Da Hertis innledet konsertene med å rope på baskisk; ”leve et fritt baskerland”, fikk Turbonegro umiddelbart et godt fotfeste i den nordspanske regionen.
– Punkrocken og antifascismen har alltid gått hånd i hånd, sier Happy Tom.
– I Spania ble denne alliansen forsterket i tiden etter Francos død. Spanjolene så på punken som en protest mot diktaturet de endelig hadde blitt kvitt. Da Ramones spilte i Spania i 1980, var det tre generasjoner blant publikum, fortsetter han.
– Turbonegro har laget sitt eget lille bidrag til den spanske antifascismen. Sangen ”City of Satan” handler om hvordan Gaudis by Barcelona faller i hendene på fascistene, legger Hertis til.
Fra diverse scener rundt om i Spania, har turbovokalisten oppfordret de spanske antifascistene til å fortsette kampen.
Neste stopp Barcelona
Litt over kl. 03.00 er vår tid med Turbonegro over, og det er snart klart for avreise. Bussen og utstyrstilhengeren er ferdig pakket, totalt 11 personer er med på lasset. Fortsatt står en del spanske fans utenfor konsertlokalet og venter på gutta. Både Hertugen og hovedgitarist Knut Schreiner, alias Euroboy, stiller til fotografering med ivrige fans. Neste stopp er Barcelona. Så er det Bilbao, før Turbonegro forlater Spania for denne gang. Men de er snart tilbake, det er helt sikkert. Det er stadig flere spanjoler som får øynene opp for de norske denimrockerne og deres banebrytende musikk.