Pueblos Blancos – De hvite landsbyers rute

Publisert

Med utgangspunkt i Málaga f.eks. er det ikke lange kjøreturen til et helt “nytt” Spania fjernt fra strender og solbrendte engelskmenn. Vi snakker om fjellområdene Sierra de Grazalema, Serranía de Ronda og Los Alcornocales. Her finner vi den såkalte ”Ruta de los Pueblos Blancos”.

Det er minst 25 gode grunner til å bruke et par dager på å bli kjent med de hvite landsbyene som ligger i Málaga- og Cádiz-provinsen.

Med utgangspunkt i Málaga f.eks. er det ikke lange kjøreturen til et helt “nytt” Spania fjernt fra strender og solbrendte engelskmenn. Vi snakker om fjellområdene Sierra de Grazalema, Serranía de Ronda og los Alcornocales. Her finner vi den såkalte ”Ruta de los Pueblos Blancos”: De hvite landsbyers rute.

Pueblos Blancos i Andalucia

Navnet kommer av skikken innbyggerne i disse landsbyene har med å kalke fasadene på husene sine. Over 25 landsbyer formelig lyser mot deg fra grønne åssider, der de ligger spredt rundt omkring på den andalusiske landsbygda. De lokker med trivelige folk, god mat og spennende gater å utforske til fots.

Området har hatt bosetning helt siden prehistorisk tid. Både ibererne, kelterne, romerne, visegoterne og spesielt arabere og berbere (maurerne) har satt sine spor i bebyggelsen. Det er lett å kjenne igjen den arabiske estetikken i de trange og bratte bakkene som fører til interessante hjørner i hver landsby. Blomster i vinduene og på balkongene står i sterk kontrast til de kritthvite veggene.

Ronda tyrefektingens vugge

Det er ikke sikkert du får tid til å besøke alle landsbyene. Men om du starter i Málaga ville det være dumt å hoppe over Ronda. Denne byen, som ligger omtrent ti mil nordvest for Málaga, er en av Spanias eldste. For å komme hit kjører du via Marbella og langs A- 397 før du kommer inn i fjellområdet Serranía de Ronda. Trange fjellveier fører deg opp til selve byen, som byr på maurisk arkitektur, små koselige handlegater og landets eldste tyrefekterarena som fortsatt er i bruk.

Ronda regnes som et av tyrefektingens fødesteder. Tyrefekterarenaen er i tillegg til å være landets eldste, også den eneste som er laget kun i stein. Plazaen var hjemmebane for den første store tyrefekterstjernen, nemlig Pedro Romero (175-1839). I løpet av karrieren sin skal ha drept 5000 okser uten å selv ha pådratt seg et skrubbsår.

Inne på arenaen kan turistene også besøke et tyrefektermuseum, samt et våpenmuseum.

Puente Nuevo, spanias mest kjente bro?

En annen attraksjon er den spektakulære broen ”Puente Nuevo”, som binder den moderne bydelen sammen med gamlebyen.

Broen sto ferdigstilt i 1793 etter førti år med hardt arbeid. Den er hele 98 meter høy og bygget i stein hentet fra canyonen El Tajo. Denne kløften deler dagens Ronda regelrett i to. Herfra kan du både skue ut over den grønne naturen og nyte synet av husene i den gamle mauriske bydelen som nærmest henger over stupet.

Chorizopølse og vin

På det store torget i den moderne delen av Ronda ligger en rekke restauranter som byr på lokale spesialiteter. Grisene i Ronda har et spesielt godt kjøtt takket være at dietten deres hovedsakelig består av eikenøtter før de selv blir til menneskeføde. Her kan både fastboende og besøkende meske seg med den beste chorizopølsen, vellagret skinke, svinefileter og andre godsaker. Det anbefales også å prøve noen av geitostene som området byr på. Om du har sjåfør med på turen gjør det heller ikke akkurat måltidet dårligere om det akkompagneres av en vin fra Ronda-bodegaen Los Bujeos.

Grønt landskap i sør

Fra det tørre Serranía de Ronda beveger vi oss vestover mot Cadiz-provinsen. Her endrer naturen seg betraktelig.

Her er det overraskende grønt og frodig. Andalucía er ikke akkurat kjent for å være en region der det regner mye. Men på veien fra Ronda til Arcos de La Frontera passerer vi Grazalema med fjelltoppen Pico de Pinar (1654 m.o.h.). Og dette er faktisk det stedet i Spania som årlig registrerer mest nedbør.

Utsikten fra de svingete fjellveiene er virkelig noe for seg selv. Mellom trær av den vintergrønne arten steineik og korkeik dukker stadig nye hvite landsbyer opp langs fjellsidene.

Storslåtte solnedganger over poetenes by

Arcos de la Frontera kalles ”poetenes by”. Herfra kommer både kjente malere, skulptører, fotografer, forfattere og flamencomusikere. Andre kunstnere har flyttet hit for å la seg inspirere av de labyrintiske smugene og de bratte brosteinskledde bakkene, de forseggjorte patioene eller synet av de storslåtte solnedgangene fra de mange utkikkspunktene.


Her har det bodd folk siden bronsealderen og kanskje enda lenger tilbake. I dag kan vi la oss begeistre av herskapshus med flere hundre års historie, maurisk arkitektur og kirker som ble bygget etter at de muslimske herskerne mistet makten i Spania.

Drep mannen og dra til Olvera

Etter besøket i Arcos de la Frontera går turen østover. Byen Olvera ligger høyt oppe i en åsside og er så gjennomført vakker at man fort tar den for å være en filmkulisse. Selv om Ronda er langt mer berømt, er Olvera minst like imponerende.

På toppen av Olvera ligger restene etter et arabisk slott og fra borgmurene er synet av de kalkede husene, vinmarkene og olivenlundene overveldende.

Her som i de andre hvite landsbyene er det så mye historie i luften at man formelig kan kjenne lukten av romersk vin, visegotisk metall og mauriske krydder. Under Alfonso den XI, fikk byen kanskje et av Spanias mest snodige privilegier. Den som hadde vært med ett år i krigen mot maurerne fikk amnesti for drap. Derav kommer det andalusiske uttrykket ”Mata al hombre y vete a Olvera.” Drep mannen og stikk til Olvera.

Men den krigerske anekdoten gir ikke noe godt bilde av den fredelige pletten som Olvera faktisk er. For den som ikke lar deg skremme av oppoverbakker er byen, som ligger mindre enn en to timers kjøretur fra Málaga, verdt et besøk.

Enkle men ekte gleder

De hvite landsbyers rute er først og fremst egnet for folk som er glad i vakker natur og de enkle gleder i livet. Men her kan man også kose seg med aktiviteter av forskjellige slag: I fjellene rundt landsbyene kan man drive jakt på rådyr i Europas sørligste edelgranskog Det er fiskemuligheter i elvene. Videre er det populært å går tur, drive hulevandring fly med hangglider, ri på hest eller klatre i denne naturperlen.

Likte du artikkelen? Meld deg på nyhetsbrevet og følg oss på Facebook!

Flere relaterte nyheter