Ved foten av Sierra Bernia fjellet (1129m) ligger den lille og sjarmerende landsbyen, Altea la Vella (Gamle Altea). Frem til 1600-tallet, da man befestet det som i dag er Alteas gamleby, utgjorde dette Altea. Landsbyen gikk den gang under det mauriske navnet  Altaya. I dag er det rundt 650 mennesker som bor i Altea La Vella og ca. 2000 i urbanisasjonene.

Rundt 1975 strømmet det til med de første turister fra blant annet Tyskland, Belgia og Holland til denne bydelen. Det sies at dette er et sted for individualister og at har du en kunstner i deg vil den helt klart komme frem etter at du har kommet hit, forteller Heidi de Jong-Fuchs fra Tyskland. Hun har bodd i Altea la Vella siden 1977 og underviser sine landsbyvenner i spansk, engelsk og tysk. Selv har hun begynt å male etter at hun kom hit og skryter også av at alle spanjolene som snakker engelsk i Altea la Vella har lært det av henne.

Heidi de Jung-Fucks kan fortelle at bydelen har en naboforening og at man i over ti år har de prøvd å bli uavhengige av Altea. De vil ha økonomisk frihet til å bestemme hvor pengene skal gå og bevare kulturelle interesser.

– Vi tilhører Altea, men vi ligger et stykke unna og vi kommer bestandig sist. Politikerne vil ha våre penger, men de vil ikke gjøre noe. Heidi forteller at Altea la Vella har alt untatt et eget politisk styre. Hennes venninne og politiker Paca Sevila forteller at det ikke er så enkelt for Altea la Vella å oppnå bystatus og at det kanskje er bedre at de samarbeider med hverandre.

– Jeg synes det er dumt at vi går i to forskjellige retninger. Det er viktigere at vi bygger en bedre bydelsadministrasjon i Altea la Vella, sier Paca som har vært lokalpolitiker i Altea i 23 år. Selv tror hun at Altea La Vella (gamle Altea på valensiansk, tidligere kalt Altea la Vieja under Francos styre.) aldri vil oppnå bystatus. De politiske partiene er ikke interessert i det, men en vet jo aldri hva fremtiden vil bringe, sier Paca og trekker på skuldrene.

Altea la Vella i dag
I dag har bydelen det meste av hva et moderne samfunn behøver. Her finnes skole, bibliotek, offentlig legekontor (to timer per dag), kultursenter, kirke, bydelsadministrasjon, postkontor, et titalls restauranter, småbarer, butikker, apotek og bakeri med mer. Mest kjent er bydelen kanskje for sin golfbane, brønner, frodige hager og fruktplantasjer som stadig blir besøkt av villsvin, til lokalbefolkningens store fortvilelse. Altea la Vella kan også by på mange spennende turstier, og Sierra Bernia fjellene er et populært fjellområde også blant nordmenn.

Santa Ana kirken og de trange gatene i gamlebyen er også vell verdt et besøkt. Ved siden av kirken kan en følge stien hvor påskeprosesjonen går, omringet av dype grønne sypresstrær og stasjoner med illustrasjoner hver representerer sin del av Jesus lidelsenr og korsfestelse. Som regel finner en fjorten forskjellige bilder i mosaikk eller skulpturer ved slike stasjoner og billedserien starter fra da Jesus ble dømt til døden og til hans grav. Hver stasjon har sin bønn.

Fra kirken kan en myse over middelhavet og terrassene som maurerne en gang bygde. De imponerende terrassene strekker seg flere steder helt opp til toppen av fjellet. Her ble det dyrket druer, mandler og oliven. Men etter at katolikkende drev ut maurerne ble største delen av jordbruksarealene liggende brakk og det ble sult i store deler av landet.

– Vi har vår egen identitet her og det føler vi i våre hjerter, sier Paca Sevila. Selv er hun født i det moderne Altea som hun kaller det, men familien hennes kommer fra Altea la Vella. Hun kan fortelle at mange som henne bor i Altea, men de har en kjøkkenhage, gjerne med en liten hytte i Altea la Vella. Her er det god og fruktbar jord og godt å være forteller hun.

I februar hvert år feirer lokalbefolkningen sin første fiesta, Cristo de la salud de Altea la Vella. Det lokale orkesteret spiller, de har religiøse prosesjoner og feiring av vårtegn som blomstrende mandeltrær.

Historien

Blant annet Iberere, grekere og romere har satt sitt preg på Altea, men det er historiene om maurernes kolonisering som sitter igjen hos folk flest. De kom til Spania i 711. Jordbruket som hadde ligget nede siden romerne, ble utviklet under maurerne og blant annet ble det innført kunstig vanning og de tok med seg en rekke nye frukter og grønnsaker.

Det ble bygget skoler, høyskoler og landet opplevde en betydelig økonomisk fremgang. Folk var generelt sett ikke fiendtlig innstilt til de nye herrene. Mange av innbyggerne gikk over til islam og de kristne som holdt fast ved sin tro ble sjelden forfulgt.

Maurernes herredømme ble litt etter litt svekket av opprør og indre stridigheter, samt kampene mot de kristne rikene som stadig prøvde å erobre deler under maurisk innflytelse.

Som en følge av den lange prosessen med å drive ut maurerne ble Altea la Vella nesten avfolket på 1500 tallet. Maurerne måtte enten bli kristne eller så måtte de forlate Spania. Mange ble boende og de er for ettertiden kalt Moriscos. En del av maurerne som de hadde konvertert fortsatte som muslimer “i smug” og dette førte til mye uro og spionasje.
Fort Bernia ble bygget i 1562 og ligger nesten på toppen av Sierra Bernia. Phillip den andre var redd for pirater og på den tiden var det fortsatt store opprør blant maurere og de kristne. Festningen var en fiasko, den lå for langt fra havet og den ble revet 50 år senere for at piratene som levde i fjellområdene ikke skulle ta den i bruk. I dag kan man fortsatt se ruinene og mange ivrige turgåere legger veien dit.

I 1607 ble det besluttet at det skulle bygges en beskyttet by med dobbel mur og fort på det høyeste punktet ved elven Algar. Dette ble det Paca kaller det moderne Altea. Her var de bedre beskyttet mot fienden og de var nærmere havet. Altaya ble fra da av kalt Altea som betyr helse til alle. I 1609 ble de siste Moriscos drevet ut av Spania og i 1617 var det nye Altea ferdigbygd med sine murer og fort.

– Fiske og fiskemottak var på den tiden en stor industri. Flere og flere mennesker slo seg ned langs kysten. Derfor var det naturlig å flytte byen, forteller Paca. Det ble bosetninger på begge sidene av Algarelven, men det var det moderne Altea og det vi i dag kaller gamlebyen som ble det nye oppholdsstedet for folk flest.