Tidlig diagnose, persontilpassede behandlingsløp og nye målrettede legemidler innebærer et paradigmeskifte for en av kreftsykdommene med dårligst prognose.

Torrevieja, 21. november 2025. Kreft i bukspyttkjertelen er fortsatt en av de mest komplekse svulstene å diagnostisere og behandle, men fremskrittene de siste årene åpner for et mer håpefullt scenario for pasientene. Dette forklarer dr. Enrique de Madaria, spesialist i fordøyelsessykdommer ved Hospital Quirónsalud Torrevieja og Quirónsalud Alicante. Han understreker at kombinasjonen av nye bildediagnostiske teknikker, fremvoksende biomarkører og målrettede terapier «begynner å endre en sykdom som lenge virket uforanderlig».

Kreft i bukspyttkjertelen oppstår når celler i bukspyttkjertelen begynner å vokse ukontrollert, som regel i den delen som produserer fordøyelsesenzymer. Den vanligste typen er pankreatisk adenokarsinom.

En av de største utfordringene er tidligere diagnostikk. Siden bukspyttkjertelen ligger dypt i bukhulen, gir tidlige svulster sjelden tydelige symptomer. «Når tegn som magesmerter, vekttap eller gulsott viser seg, er sykdommen ofte allerede langtkommen», påpeker dr. De Madaria. I dag oppdages nær 80 % av tilfellene først når kirurgi ikke lenger er mulig – til tross for at dette er den eneste behandlingen som kan kurere sykdommen.

Nye verktøy for tidlig diagnostikk av kreft i bukspyttkjertelen

Selv om det ennå ikke finnes et effektivt screeningprogram for den generelle befolkningen, gjør teknologiske fremskritt det mulig å oppdage stadig mindre mistenkelige forandringer. Dette skjer ved hjelp av høyoppløselige MR-undersøkelser, endoskopisk ultralyd og avansert bildeanalyse basert på kunstig intelligens. «Det er her vi ser et kvalitativt sprang: teknologien finjusterer evnen vår til å identifisere svulster i tidlig fase og, i enkelte tilfeller, å komme i forkjøpet før symptomene oppstår», forklarer spesialisten.

Parallelt forskes det på nye biomarkører som kan revolusjonere tidlig påvisning, som fragmenter av sirkulerende tumor-DNA, spesifikke metabolitter og til og med signaler som kan spores i spytt og avføringsprøver. Dette er fortsatt på et eksperimentelt stadium, men fremstår som en særlig lovende retning.

En behandling som krever et tverrfaglig team

Behandling av kreft i bukspyttkjertelen forutsetter tett koordinering mellom gastroenterologer, kirurger, onkologer, radiologer og ernæringsfysiologer. Hver pasient vurderes i tverrfaglige tumormøter for å avgjøre den beste behandlingsplanen.

Kirurgi er fortsatt den eneste potensielt kurative behandlingen, men bare et lite mindretall av pasientene kan opereres ved diagnosetidspunktet. I noen tilfeller der svulsten først ikke kan opereres, kan nye cellegiftregimer redusere svulsten og gjøre en senere operasjon mulig.

Fremskritt i behandlingen av kreft i bukspyttkjertelen

De siste årene har den medisinske behandlingen av kreft i bukspyttkjertelen utviklet seg betydelig, og overlevelsen har bedret seg merkbart.

Det viktigste fremskrittet kommer imidlertid fra persontilpasset medisin. Enkelte svulster har mutasjoner som gjør det mulig å bruke målrettede terapier.

«Vi står overfor et paradigmeskifte», sier dr. De Madaria. «I flere tiår virket KRAS – den viktigste mutasjonen ved bukspyttkjertelkreft – utilgjengelig, men nå begynner det å komme legemidler som kan virke mot konkrete mutasjoner som KRAS G12C eller G12D. De første studiene er lovende.»

I tillegg utvikles det allerede terapier som kan rette seg mot flere KRAS-varianter, noe som kan komme en langt større andel av pasientene til gode. Forskningen utforsker også kombinasjoner med immunterapi og andre målrettede behandlinger, og de foreløpige resultatene blir stadig mer solide.

Selv om kreft i bukspyttkjertelen fortsatt er en stor utfordring, går utviklingen raskere enn noen gang. «For første gang ser vi at forskningen ikke bare gir ny kunnskap, men også reelle verktøy som kan endre prognosen», konkluderer dr. Enrique de Madaria. «Samarbeid mellom sentre og deltakelse i kliniske studier har vært avgjørende for å åpne nye dører for pasientene våre.»