Den sosialistiske lederen, som kom til makten i 2018 med et løfte om å rydde opp i spansk politikk, står nå overfor en rekke korrupsjonsanklager som har fanget hans nærmeste allierte og truer med å velte ham.

Mens noen av anklagene kan avfeies som smusskampanje fra hans høyreorienterte motstandere, ser andre ut til å ramme kjernen i hans regjerende sosialistiske parti (PSOE).

Skandalen dreier seg om «Operasjon Delorme», en omfattende etterforskning av Spanias Guardia Civil som har avdekket et påstått korrupsjonsnettverk med Sanchez’ venner, familie og allierte i sentrum.

Anklagene omfatter oppblåste offentlige kontrakter, ulovlige provisjoner og hvitvasking av penger.

Det er en bitter ironi for Sanchez, som hadde posisjonert seg som en ny og renere politiker etter at han avsatte den konservative statsministeren Mariano Rajoy i en mistillitsavstemning. Rajoy mistet makten i kjølvannet av utallige korrupsjons-skandaler i Partido Popular.

Hvordan startet det?

Etterforskningen fokuserte i utgangspunktet på tvilsomme maskekontrakter som ble tildelt under COVID-19-pandemien i 2020, men har siden blitt utvidet til å omfatte bredere anklager om svindel i offentlige arbeider.

I sentrum av svindelen står Koldo García, en politisk rådgiver med tilknytning til Det sosialistiske partiet (PSOE), som etterforskerne mener sto bak det korrupte nettverket.

García er tiltalt for blant annet kriminell organisering, innflytelsespåvirkning, bestikkelser og hvitvasking av penger. Etterforskningen tyder på at nettverket betalte oppblåste priser for masker, hvorav noen var av dårlig kvalitet, samtidig som deler av midlene ble kanalisert til ulovlige provisjoner gjennom stråselskaper.

Hvem er de viktigste aktørene?

Skandalen har krevd flere høyt profilerte ofre.

Santos Cerdan, Sanchez’ nummer tre, som hadde den mektige stillingen som PSOE’s organisasjonssekretær, trakk seg i forrige uke etter at Guardia Civil-opptak angivelig impliserte ham i diskusjoner om bestikkelser.

Cerdan hadde vært en av Sanchez’ mest betrodde allierte og hadde støttet statsministerens vei til partilederskapet i 2014.

Jose Luis Abalos, tidligere transportminister som hadde Cerdans partiposisjon frem til 2021, er også under etterforskning av Høyesterett for innflytelsespåvirkning, kriminell organisasjon, bestikkelser og underslag.

Abalos var tidligere involvert i en kontrovers rundt et møte på flyplassen i 2020 med Venezuelas visepresident Delcy Rodríguez, som var nektet innreise til EU.

Den nåværende etterforskningen har avdekket forbindelser mellom Rodríguez og medlemmer av det påståtte korrupsjonsnettverket.

Hvor langt tilbake går det?

Opptakene fra Guardia Civil har avdekket ytterligere uregelmessigheter, blant annet tilsynelatende valgfusk i PSOE-ledervalget i 2014 som brakte Sánchez til makten.

Selv om de påståtte uregelmessighetene ikke ville ha påvirket utfallet, gitt Sánchez’ overveldende seiersmargin på over 16 000 stemmer, kaster avsløringene ytterligere skygger over hans administrasjon.

Sánchez har beklaget overfor de spanske velgerne for å ha stolt på Cerdan, men har avvist krav fra den konservative opposisjonen om å trekke seg eller utlyse nyvalg.

Statsministeren fastholder at han ikke var kjent med korrupsjonen og insisterer på at det kun dreier seg om noen få enkeltpersoner og ikke om systematiske uregelmessigheter i partiet.

Han har beordret en revisjon av PSOE-partiets økonomi for å avklare bekymringer om mulig ulovlig partifinansiering, selv om det foreløpige ikke tyder på at dette har skjedd.

Er også Sanchez’ familie involvert?

Krisen strekker seg utover maskeavtalen og omfatter også Sanchez’ nærmeste krets.

Hans kone, Begoña Gomez, er under etterforskning for påstått korrupsjon og innflytelseshandel, basert på klager fra høyreekstreme organisasjoner og Vox-partiet, som mange anser som fabrikert.

Til tross for at påtalemyndigheten har bedt om at saken skal arkiveres og Guardia Civil ikke har funnet bevis for ulovligheter, har en domstol beordret at etterforskningen skal fortsette.

Samtidig skal statsministerens bror, David Sanchez, stilles for retten for påstått innflytelsespåvirkning og administrativ tjenestefeil i forbindelse med hvordan han fikk sin stilling i regionalregjeringen.

I tillegg står justisminister Alvaro García Ortiz, en annen alliert av Sanchez, for retten for å ha lekket konfidensiell informasjon i en sak som involverer partneren til Madrids regionale president Isabel Díaz Ayuso, en fremtredende konservativ politiker.

Kan Sanchez overleve?

De mange etterforskningene har satt Sanchez’ koalisjonsregjering under sterkt press.

Hans regjering er avhengig av støtte fra ulike minoritetspartnere, blant annet venstreorienterte og katalanske og baskiske nasjonalistpartier, for å opprettholde sitt parlamentariske flertall.

Både visestatsminister Yolanda Díaz, som leder den venstreorienterte koalisjonen Sumar, og katalanske nasjonalistpartier har gitt uttrykk for at deres fortsatte støtte avhenger av regjeringens respons på korrupsjonsanklagene.

Den konservative opposisjonslederen Alberto Nuñez Feijoo har krevd Sánchez’ avgang og tidlige valg, selv om han har utelukket å forsøke å få vedtatt et mistillitsvotum, da han mener at tallene ikke vil støtte et slikt forslag og paradoksalt nok kan styrke Sánchez’ posisjon.

Feijóo har oppfordret regjeringskoalisjonens partnere til å forlate det hans parti, Partido Popular (PP), karakteriserer som «en mafia».

En alternativ regjering vil imidlertid trolig bestå av Feijoo’s konservative alliert med det høyreekstreme partiet Vox, et perspektiv som verken venstreorienterte eller nasjonalistiske partier vil ønske velkommen.

Denne politiske aritmetikken kan til slutt virke i Sánchez’ favør, ettersom hans koalisjonspartnere veier korrupsjonsanklagene mot utsiktene til en høyreorientert regjering.

Skandalen er en bitter ironi for Sanchez, som kom til makten i 2018 gjennom et mistillitsvotum mot den konservative forgjengeren Mariano Rajoy, hvis regjering var svekket av korrupsjonsskandaler som førte til straffeforfølgelse av flere medlemmer av Partido Popular.

Med parlamentsvalg først i 2027 har statsministeren tid til å ride av stormen, men bare hvis han klarer å opprettholde den skjøre koalisjonen som holder ham ved makten.