Det er 23 år siden Spania begynte å redde den iberiske gaupa (Lynx pardinus), som var i en dødelig tilstand med bare 94 individer igjen i to separate bestander, begge i den sørlige delen av Andalucia: 54 i Andújar (Jaén-provinsen) og 40 i Doñana (Huelva-provinsen). I dag har antallet økt til over 2000 gauper, hvorav 648 voksne individer, noe som har ført til at Den internasjonale naturvernunionen (IUCN), som er den høyeste vitenskapelige autoriteten på miljøområdet, har endret bevaringsstatusen til kattedyret fra truet til sårbar. Det er flere faktorer som ligger bak suksessen, for eksempel en økning i kaninbestanden, dens foretrukne mat, forbedring av det naturlige habitatet, reduksjon av dødsfall forårsaket av mennesker, avl i fangenskap og utsetting av eksemplarer i naturen.

Det er andre gang IUCN oppgraderer gaupens status: I 2015 gikk den fra å være vurdert som kritisk truet til sterkt truet. Til tross for imponerende fremgang står gaupa fortsatt overfor trusler, advarer eksperter, særlig på grunn av svingninger i kaninbestanden, som lett desimeres av sykdommer. Det paradoksale er at IUCN på dette tidspunktet har slått fast at villkaninen er mer truet enn gaupa.

“Det er veldig positive nyheter, men ingen får medaljer, dette har skjedd takket være et team på mer enn 100 personer,” sier Miguel Ángel Simón, direktør for kattedyrets bevaringsprosjekter i to tiår frem til han gikk av med pensjon i 2019. Han forteller at begynnelsen var “ikke dårlig, den var forferdelig, av tre grunner: mangel på finansiering, at de få individene som var igjen, bodde på private eiendommer og trengte samarbeid fra eierne, og mangelen på lignende erfaringer i verden”. Det var et spørsmål om å prøve og feile. Simón fikk europeisk finansiering gjennom Life-programmene, noe som representerte et vendepunkt og en innsprøytning på flere millioner euro. I dag finnes det fire avlssentre i fangenskap, ett av dem i Portugal.

“Ja, begynnelsen var vanskelig, men vi kunne ikke kaste bort tiden, det var et system som skulle endres, og det var mye arbeid, og vi måtte også lære oss hvordan vi skulle støtte dem i fangenskap og forberede kattungene på å leve i naturen”, minnes Astrid Vargas, som ledet avlsprogrammet for iberisk gaupe i fangenskap fra 2003 til 2010. Innsatsen bar til slutt frukter. Den 28. mars 2005 fødte Saliega, en hunngaupe fra Sierra Morena-bestanden, det første kullet som ble født i fangenskap. “Bildet av de tre kattungene gikk verden rundt”, sier Vargas.

Den store ekspansjonen

Ramón Pérez de Ayala fra naturvernorganisasjonen WWF var også involvert i arbeidet med å bevare arten. Han forteller at de første utsettingene skjedde i 2011. Siden den gang har mer enn 400 eksemplarer blitt satt ut i Spania og Portugal, og de okkuperer et område på minst 3320 kvadratkilometer; i 2005 var det bare 49 kvadratkilometer, sier IUCN i en uttalelse. Den store ekspansjonen skjedde i 2014, legger Pérez de Ayala til, med utsetting av gauper i Montes de Toledo, der bestanden har vokst spektakulært, i Sierra Morena Oriental, i Matachel-dalen (Extremadura) og i Guadiana-dalen (Portugal). “De første tre årene var preget av moderat vekst, før hunngauper født i naturen begynte å yngle, og rundt 2017 begynte en eksponentiell vekst”, påpeker han.

I 2009 ble den iberiske gaupa i fangenskap angrepet av en usynlig fiende. Kronisk nyresykdom (CKD) begynte å ta knekken på eksemplarene av ukjente årsaker. “Problemet var et vitamintilskudd som var dårlig formulert, og som inneholdt 20 ganger mer D-vitamin enn det som sto på pakningen, noe som førte til et overskudd av kalsium i blodet og skadet nyrene deres”, forklarer Vargas. Først fattet de ikke mistanke til stoffet, “fordi vi hadde gitt det i årevis”. Rundt 20 dyr døde, og mange andre fikk nyreproblemer.

I naturen var det katteleukemi – som overføres av katter – som tok livet av eksemplarene. Problemet var svært bekymringsfullt, spesielt i Doñana. I tillegg var dyrene uten kaniner, som døde av myxomatose og hemoragisk sykdom, begge av viral opprinnelse.
En sammenhengende fremtid

Til tross for de store fremskrittene som er gjort, har gaupa ennå ikke nådd en gunstig status, så det er nødvendig å fortsette med opprettelsen av nye kjerner som vil tillate en forbindelse mellom bestander, noe som er i gang med Life Lynx Connect-programmet, som har mottatt 18,7 millioner euro i finansiering over fem år, og som avsluttes i 2026. For å oppnå dette er det anslått at det trengs 750 ynglende hunngauper, og ved den siste tellingen i 2003 ble det bare registrert 406. “For å unngå innavl bør vi ha rundt 1100 reproduktive hunner og åtte nye bestander”, sier José Antonio Godoy, forsker ved Doñana Biological Station, som har jobbet med arten i 20 år.

Et annet problem som ennå ikke er løst, er trafikkdøden: I fjor døde 7 % av bestanden.