Glem klebrige, hete netter og tørr, sprukken jord. Høsten er her, og hvordan bedre nyte den enn i et frodig landskap hvor duften av plommer, valnøtter, epler, fikener og ferskener henger søtt og modent i luften?
“Sierra de Aracena y Los Picos de Aroche” strekker seg mellom Sevilla og grensen med Portugal. Landskapet er frodig og vakkert og egner seg godt for turer og picnicer. Men ingen picnic er komplett her uten noen saftige strimler med “jamòn”. Og heller ingen lunsj ute i det fri uten at en gjeng gråsvarte griser kommer snøftende bortom for å hilse på. Hele nitti prosent av denne naturparken består av kastanjer og korktrær som sørger for et naturlig kosthold for grisene i form av nøtter. Dette er grisene som skal bli til Spanias aller beste skinker!
Elegant perle
I hjertet av naturreservatet ligger byen Aracena. Som en uventet, kulturell perle byr byen på underjordiske dryppstensgrotter, arkitektur fra maurerne, en årlig filmfestival (juni måned) og samtidskunst spredt rundt i bybildet. Aracena er åpen og elegant med smarte fortauskafeer og en egen puls i byens mange “plazaer”. Vi forventet oss et inngrodd landbrukssamfunn, men ble møtt av et behagelig kosmopolitansk preg. Det eneste som vitner om at man befinner seg midt i skinkeland er de mange utsalgsstedene som med selvlysende midler promoterer lår fra åttifem Euro og oppover.
Skinke og svin for alle penga!
Vi planla å innta en omfattende, spansk lunsj ute i det fri med grilling, kjølebager og det hele. En rask tur innom slakteren fikk oss til å innse i hvor stor grad gris er hovednæringen i dette området. I ferskvaredisken lå det kjøttstykker fra alle tenkelige (og utenkelige!) deler av grisen. Vi valgte det vi kjente fra før, nakkekoteletter, spareribs og indrefilet, og styrte unna testiklene, kjevene (secreto iberico) og grisetrynene – utrolig men sant! Når vi spurte om kyllingfileter, fikk vi beskjed om å kikke i frysedisken…
Underjordisk skatt
Aracenas hovedattraksjon er “La Gruta de las Maravillas”. Det er vanskelig å beskrive disse dryppstensgrottene, både fordi det er lett å tro at har man sett én, så har man sett alle. Og fordi slike grotter ofte framstår som turistmagneter mange ønsker å slippe unna. Men “La Gruta de las Maravillas” er vel verdt et besøk. Tolv grotter utgjør tilsammen et spektakulært, naturlig kunstverk med underjordiske innsjøer og dramatiske formasjoner.
Nasjonalparken og landsbyene
Det 184.000 hektar store området ligger i grenseland mellom Portugal og Spania, og ikke uventet er de mange små landsbyene i parken ofte kronet med imponerende forsvarsverk. De forteller sin egen historie om kriger, men kan i dag beundres for sin vakre beliggenhet, fantastiske utsikt og arkitektur.
N-433 strekker seg gjennom nasjonalparken fra Sevilla i øst mot Portugal i vest. Det er på denne strekningen man finner de fleste landsbyene. Våre favoritter var Cortegana, Aroche, Fuenteheridos, Alájar og Santa Ana la Real. Jabugo er en annen favoritt. Den er ikke spesielt pen, men er selveste hjertet av spansk skinkeproduksjon. I det industrielle området utenfor byen ligger alle de store produsentene og lokker med fabrikkvareutsalg.
Overnatting
Turisme er en voksende industri i nasjonalparken. Flere og flere oppdager dette områdets fantastiske potensiale, selvom foreløpig er det langt mellom utlendingene. Det er først og fremst spanjolene selv som ferierer her, og spesielt populært er det for cityfolk fra Sevilla som ønsker seg en naturopplevelse. En ny motorvei har redusert reisetiden fra storbyen til under én time.
Overnattingsmulighetene er mange og varierte. Her finner man alt fra primitive campingplasser til casas rurales. Vi anbefaler “Finca Buen Vino”, en oase med engelske eiere som ligger i åsene utenfor Aracena i Sierra Morena. Her må man reservere på forhånd! For bilder og mer informasjon se www.fincabuenvino.com
Turistkontoret i Aracena har oversikt over flere gode overnattingsmuligheter i området. Telefon 959 12 82 06.
Av Vibeke Montero | Foto: Photito.com