Å ta en blund etter middagen har blitt en omdiskutert luksus for mange, men en planlagt lur kan gi mange fordeler, blant annet i økt produktivitet og gjenoppretting av hjernekapasiteten. Forskning har fortalt oss at vi ikke blir fete av en siesta og at det tvert imot er sunt.

Middagsluren- en tradisjonsrik begivenhet som alle spanske besteforeldre er trofaste tilhengere av, kan ha sine dager talte.

I Spania er kanskje minuttene med hvile etter lunsj truet fordi EU-politikerne for en stund rapporterte at et av tiltakene som skal til for å øke produktiviteten i et kriserammet Europa er å avvikle siestaen.

Sover du siesta bør du ikke på noen måte føle deg svar skyldig, en middagslur er ikke et innfall av latskap men snarere en biologisk funksjon forankret i søvnmønsteret vårt med to grunnleggende funksjoner: Konsolidere minnet og oppdatere hjernen.

Selv om det blir stadig sjeldnere, er siesta fortsatt praktiseres i Spania og Italia og enkelte land i Latin -Amerika og Asia, samt i Midtøsten og Nord-Afrika. Hva disse landene har til felles? Varme. Det er en teori som gjennom årene, er det å ta en liten lur kommet som følge av høye temperaturer om dagen. Da kan en middagshvil være en fordel for å unnslippe varmen og ikke blir dehydrert ved å jobbe under den varmeste delen av dagen, men det er en teori.

Hvorfor sover vi middag?
Fra det øyeblikket får vi opp om morgenen blir vi – heldigvis – stadig mer våkne. Vi skjerper oss frem til cirka klokken 13, da lider vi en nedgang på rundt en time for deretter å ta oss opp til å holde oss våkne til sengetid, mellom 9 og 22:00. Nedgangen i energinivået reduseres etter å ha spist, det er en del av biologien vår, og det er derfor vi liker å ta en lur for å rekonstituere.

Alt dette ifølge Dr. Alejandro Chediak spesialist i søvnmedisin og medlem ved senteret for søvnforstyrrelser i Miami.

Lunsjen vår gjør oss sløve fordi sult bidrar til å holde oss våkne
I industrialiserte land er det å ha en middagslur som fast vane en stadig mer sjelden eller nesten ikke-eksisterende. Grunnen til at samfunnet sluttet med å sove midt på dagen har noe å gjøre med Henry Ford, de moderne produksjonslinjens far og pioneren av den industrielle revolusjon i USA. Et av de viktigste bidrag fra Ford har vært samlebåndsproduksjon. Innføringen av den legendariske Ford T revolusjonerte amerikansk industri, men hans arv inkluderer også søvnmangel og tretthet som følge av skiftarbeidet. I motsetning til i dag, ble den opprinnelige masseproduksjonen utført av mennesker. For å gjøre samlebåndet mer effektiv, skulle det holdes aktivt under måltidene. Så å sløyfe middagsluren ble en vane.

Ordets opprinnelse
Romerne delte dagen i 12 timer og natten inn i like mange, slik at den sjette time var midtveis på dagen, middag og tiden der solen står høyest og dagen er på det varmeste. . Da pleide arbeiderne å ta en pause fra det daglige arbeidet for å hvile og fylle opp med energi. Likeledes sies det at normene fra San Benito Abad som han skrev til munkene og som er blitt fulgt i nesten 1500 år. Der kan vi lese at vi skal hvile og ta det med ro etter den sjette timen, la sesta ora, den sjette timen, når dagen er på det varmeste.
Så spanjolene kalte det å holde siesta for “sextear” eller “guardar la sexta» så ble det til verbet «sestear” som fortsatt er verbet for det å ha og altså da å ha siesta .

Du trenger ikke sove
Det er mange måter å ha siesta på, noen sitter bare å slapper av i en stol en kort tid og andre tar seg en hel time på øyet i sengen.
Så det er ikke å forundre seg over at det fremdeles den dag i dag ikke er sett på som høflig å besøke eller ringe folk mellom to og fire på dagen. Det er også mange butikker og arbeidsplasser som fremdeles stenger midt på dagen spesielt de varmeste stedene i landet.

20 minutter, den perfekte lur
Ikke en time, eller 30 minutter. Ekspertene påstår at den perfekte lur ikke varer mer enn 20 minutter. Det er den tiden det tar kroppen og sinnet til å komme seg tilbake på optimalt nivå av konsentrasjon og energi. Problemet vi får ved å sove mer enn 30 minutter er at vi da når en dyp søvn og siden blir det vanskelig å våkne, og vi føler oss mer slitene og sløve, slik at fordelene i form av vitalitet blir lavere. Har du siesta, er det lurt at du prøver å gjøre det i 20 minutter, slik søvnekspertene anbefaler.

Om du sitter eller ligger påvirker ikke søvnkvaliteten. Det finnes ingen vitenskapelig bevis for å bevise at liggende søvn er bedre enn sittende. Det er viktig at det er behagelig. En kort lur i en stol hjelper.

Men nattesøvnens kvaliteten er uslåelig. En siesta vil ikke kompensere fullt ut for søvnmangel, men det bidrar til å øke produktiviteten.

I Spania og andre middelhavsland kan det virke merkelig og på grensen til galskap at foreldre er ute med små barn til midnatt om sommeren. Men om vi husker på at de alle jo har hatt en god søvn midt på dagen så de har fått timene sine med hvile.

En annen myte om søvn er at om vi sover mye, da kan vi gå opp i vekt. Faktisk er det motsatt: Mangel på søvn skaper endringer i stoffskiftet som gjør det vanskeligere å gå ned i vekt. Middagsluren endrer ikke stoffskiftet på en negativ måte. Vekttap har nå engang den enkle formelen der antall kalorier bør være mindre enn energiforbruket. Hvis du ønsker å komme i form, er trening svaret.
De viktigste fordelene med en kort lur på dagtid er å gjenopprette maksimal årvåkenhet av hjernen og bidra til å forbedre hukommelsen. Som et resultat, er det forventet at vi som arbeider er mer produktive etter en kort pause.

Vi vil leve helt bra hvis vi velger å ikke sover middag. Så da er vi tilbake til tre hovedpilarene til helse – riktig kosthold, moderat mosjon og nok søvn.

Siesta anbefales!

SKRIBENTEN: Eiendomsmegler Mona Nielsen fra Larvik kom til Spania i 1986. Hun er i dag en av de mest erfarne norske eiendomsmeglere i Spania og en veteran i bransjen på Costa Blanca. Hun er utdannet spansk megler og til daglig leder for eiendomsmegler LNDINBOLIG, en bedrift med historie tilbake til 1998. Nielsen har vært aktiv i Spansk politikk. I 2008 ble hun valgt inn i PSOE’s styre i Rojales. Mona Nielsen sitter også i styret for stiftelsen til den Norske Skolen i Rojales.