En stille sykdom: de tidlige tegnene på Parkinsons sykdom du ikke bør ignorere

I dag lider over 10 millioner mennesker over hele verden av Parkinsons sykdom – en progressiv nevrodegenerativ lidelse som påvirker bevegelseskontroll. Denne sykdommen, der 10 % av tilfellene allerede rammer personer under 50 år, skyldes tapet av dopaminproduserende nevroner i hjernens «substantia nigra». Dette fører til motoriske symptomer som hviletremor, muskelstivhet, langsomme bevegelser og posturale endringer. Men Parkinson er mye mer enn en sykdom som rammer bevegelse – den innebærer også andre symptomer som mange ikke forbinder med sykdommen, som depresjon, søvnforstyrrelser og til og med kognitiv svikt.

Vi har snakket med dr. Erika Torres, leder for nevrovitenskapsenheten ved Quirónsalud-sykehuset i Torrevieja og Alicante, for å lære mer om sykdommens symptomer og de beste behandlingsalternativene.

Årsaker og diagnose

Selv om man ennå ikke har identifisert én enkelt årsak til Parkinson, er ekspertene enige om at sykdommen skyldes et samspill mellom genetiske og miljømessige faktorer. Enkelte genetiske mutasjoner er assosiert med sykdommen, men de fleste tilfeller regnes som idiopatiske eller «sporadiske». Blant de miljømessige risikofaktorene finner vi eksponering for plantevernmidler, tungmetaller og i noen tilfeller virusinfeksjoner.

«I motsetning til andre nevrologiske lidelser kombinerer Parkinson både motoriske og ikke-motoriske symptomer som påvirker pasientens livskvalitet,» forklarer dr. Torres. «Det er en multifaktoriell sykdom, hvor genetisk disposisjon og miljøfaktorer spiller sammen.»

For spesialister i bevegelsesforstyrrelser er det relativt enkelt å stille diagnosen Parkinson. I de fleste tilfeller baserer man seg på klinisk vurdering, grundig sykehistorie og en nevrologisk undersøkelse. «De første symptomene kan være subtile og forveksles ofte med normal aldring,» påpeker dr. Torres. «Sykdommen blir vanligvis diagnostisert mellom 55 og 65 år, men kan vise seg tidligere med tegn som redusert luktesans, vedvarende forstoppelse, søvnforstyrrelser og mild motorisk asymmetri.» Disse tegnene kan opptre flere år før de mer åpenbare motoriske symptomene utvikler seg.

Medisinsk behandling

Selv om Parkinson foreløpig ikke kan helbredes, finnes det ulike behandlinger som gjør det mulig å opprettholde god livskvalitet i mange år. Den medisinske behandlingen danner grunnlaget, og fokuserer på å gjenopprette dopaminnivåene i hjernen eller forsterke virkningen av dopamin:

• Levodopa og karbidopa: Den mest effektive behandlingen. Levodopa omdannes til dopamin i hjernen, mens karbidopa hindrer nedbrytning utenfor hjernen.
• Dopaminagonister: Som pramipeksol, ropinirol og rotigotin, stimulerer dopaminreseptorene og forsterker dopaminets virkning.
• MAO-B-hemmere: Bidrar til å forhindre nedbrytning av dopamin i hjernen.
• COMT-hemmere: Forlenger levodopas virkning, og dermed dopaminets varighet.
• Amantadin: Kan hjelpe mot dyskinesier – ufrivillige bevegelser som kan oppstå ved bruk av levodopa.

Etter hvert som sykdommen utvikler seg og både motoriske og ikke-motoriske svingninger oppstår, må behandlingen tilpasses og ofte kombineres. Ved «off»-perioder, når effekten av medisinen avtar, finnes det redningsbehandlinger i form av subkutane, sublingvale eller inhalerte preparater.

Når disse medisinene ikke lenger gir tilfredsstillende symptomkontroll, vurderes behandlinger i andre linje. Valg avhenger av pasientens alder og mest begrensende symptomer:

• Kontinuerlige infusjonspumper (subkutant med dopaminagonister eller levodopa, eller intraduodenalt via PEG med levodopagel)
• Kirurgi med dyp hjernestimulering (DBS)
• HIFU – høyintensitets fokusert ultralyd som retter seg mot et spesifikt område i hjernen for å kontrollere symptomene

«Det er avgjørende at nevrologer som behandler Parkinson vet når og hvordan man skal starte ulike terapier,» understreker dr. Torres. «Feil timing kan føre til alvorlige komplikasjoner eller at pasienten ikke oppnår ønsket bedring.»

Kirurgisk behandling

Når medikamentene slutter å virke eller forårsaker alvorlige svingninger, vurderes kirurgiske alternativer. En av dem er dyp hjernestimulering (DBS) – en teknikk der elektroder implanteres i spesifikke områder i hjernen for å modulere nevronal aktivitet. Disse elektrodene sender elektriske impulser for å hjelpe med å kontrollere motoriske symptomer.

«DBS kan forbedre pasientens livskvalitet betydelig og redusere behovet for medikamenter,» sier dr. Torres.

Mer enn kirurgi og medisiner: fysioterapi og psykisk støtte

Behandling av Parkinson begrenser seg ikke til medisiner eller kirurgi. En helhetlig tilnærming som inkluderer fysioterapi, ergoterapi, logopedi og psykologisk støtte er minst like viktig og gjør hverdagen enklere for pasientene.

«Fysioterapi og trening forbedrer bevegelighet, balanse og styrke, og ergoterapi hjelper med å utføre daglige aktiviteter mer effektivt,» forklarer dr. Torres. Logopedi er også viktig, ettersom mange pasienter opplever tale- og svelgvansker i senere stadier. I tillegg bidrar et balansert kosthold, rikt på antioksidanter, fiber og kontrollert protein, til bedre fysisk helse.

Ifølge dr. Torres er psykologisk og sosial støtte også avgjørende: «Depresjon og angst er svært vanlig ved Parkinson, og kan opptre før de motoriske symptomene.» «Psykologisk støtte forbedrer både pasientens humør og behandlingstrofasthet.» Det er også viktig med støtte til pårørende og omsorgspersoner, da sykdommen påvirker hele pasientens omgivelser.

Fremtiden for Parkinson i vitenskapens hender

Selv om vi ennå ikke har en kur, går forskningen raskt fremover mot behandlinger som ikke bare lindrer symptomer, men også endrer sykdomsforløpet. «Vi er nærmere enn noen gang å utvikle sykdomsmodifiserende behandlinger. Flere kliniske studier er i en avansert fase og kan endre behandlingslandskapet i løpet av de neste årene,» sier dr. Torres.

Blant de mest lovende tilnærmingene finner vi:

• Genterapi: Forskning på å introdusere gener som øker dopaminproduksjonen i hjernen
• Stamceller: Implantering av dopaminproduserende nevroner utviklet fra stamceller
• Nye legemidler: Blant annet vaksiner mot alfa-synuklein, et giftig protein som akkumuleres i hjernen ved Parkinson

Quirónsalud: et referansesenter for Parkinson-behandling

Quirónsalud-sykehuset i Torrevieja er et av Spanias ledende medisinske sentre. Det har en innovativ strategi for behandling av nevrologiske sykdommer som Parkinson og tilbyr helhetlig, pasientsentrert behandling. Her kombineres avansert teknologi og moderne terapi med høy kompetanse og enestående omsorg.

Hos Quirónsalud er du i trygge hender. Deres helsetilbud gir pasienter alt de trenger for en rask, effektiv og personlig behandling, med fokus på livskvalitet og trygghet gjennom hele prosessen.