Jørgen og Anni Pagh har hatt en jevn temperatur på 23 grader hjemme i stua i El Limonar like utenfor Torrevieja i hele vinter. Det har et solenergidrevet sentralfyranlegg sørget for. Fyringskostnadene er redusert til null etter at ekteparet valgte å satse på solenergi for noen år tilbake.

Jørgen og Anni Pagh har hatt en jevn temperatur på 23 grader hjemme i stua i El Limonar like utenfor Torrevieja i hele vinter. Det har et solenergidrevet sentralfyranlegg sørget for. Fyringskostnadene er redusert til null etter at ekteparet valgte å satse på solenergi for noen år tilbake.

Øyvind Jenshus arbeidet 16 år med varmepumper i Perth i Australia. Under oppholdet ”down under” kom han borti et firma som drev med solcelleanlegg. Da han flyttet til Spania og Torrevieja for drøye seks år siden, forsto han umiddelbart at solenergi var noe å satse på. Derfor etablerte han et firma, som både importerer, leverer og monterer solcelleanlegg.

– Det var jo helt utrolig at ingen drev ordentlig med solceller her, i en del av verden med mer enn tre hundre soldager i året. Det fantes et og annet solcellepanel rundt omkring. Men det var antageligvis folk som hadde importert selv, sier Øyvind, som i tillegg til varmepumper og solcelleanlegg, også har noe erfaring med vindmøller.

Rørsystem
På taket hjemme hos Jørgen og Anni Pagh, får vi et lynkurs om moderne solcelleenergi av Øyvind. Det første som registreres er at det ikke er snakk om gode gamle flate solcellepaneler slik man kjenner dem fra hytta på fjellet hjemme i Norge. Det er rør.

– Dette er det nyeste solcellesystemet, av kanadisk patent. Vakuumrør med kobberkjerne fylt med gass. Rørene tar til seg varme fra alle vinkler, ikke bare på overflaten slik tradisjonelle solcellepaneler gjør. Dette er langt mer energieffektivt. Temperaturen på utsiden er ubetydelig, minusgrader spiller ingen rolle. Det beste med det hele er at alle og enhver kan montere rørene selv, de er bare å klipse på, forklarer Øyvind.

Varmtvannet kommer fra et eget spesialpanel med påmontert bereder. Stort enklere kan det ikke bli. Resten av panelene, fem i alt, sørger for å holde radiatorene, i det 140 kvadratmeter store huset, varme via en egen varmtvannsbereder. Den eneste plassen som kreves er litt ledig takflate, samt et sted å sette berederen.

– Et lite problem kan være varmen på sommeren, da kan det rett og slett bli for mye sol. Men det løste en engelsk ingeniør som var kunde av meg ganske så enkelt. Han fant ut at det bare er å fjerne rør ettersom varmeproduksjonen blir for stor, sier Øyvind.

Solcelleenergi kan kombineres med de fleste andre energikilder som strøm, gass og olje, og det er vanlig å ha en ”hjelpekilde”, gjerne i form av en pumpe. Kombinerer man en varmepumpe med et solcelleanlegg, er man for eksempel garantert karibisk badetemperatur i svømmebassenget gjennom hele vinteren, selv om det er begrenset med sol. Varmvannsberederne er dessuten ofte kombiberedere, det vil si at de også er utstyrt med pumpe, slik at romtemperaturen ikke faller selv om værgudene skulle slår seg vrange over lengre tid.   

Full pakke 
– Jeg har alltid interessert meg for grønn energi. En dag møtte jeg tilfeldigvis Øyvind, og vi kom rask på bølgelengde. Så oppsto det en misforståelse. En dag ringte Øyvind til oss, han skulle imidlertid egentlig ringe noen andre. Men jeg sa bare kom hit, også bestilte vi full pakke med en gang, forteller Jørgen Pagh.

I fem år har ekteparet Pagh i praksis hatt sola som eneste varmekilde, den eneste ”hjelpekilden” har vært en 55 watts pumpe. Med andre ord har strømforbruket tilsvart en middels lyspære. Investeringen med å installere solcelleanlegg er innspart i løpet av 2 – 3 år for varmtvannsanlegget, 4 – 5 år for sentralfyranlegget.

– Dette har vært en veldig kald vinter, men vi har hatt en innetemperatur på mellom 22 og 24 grader hele veien, uten utgifter til verken strøm eller gass. Mange har vært og besøkt oss og kikket på anlegget. Det er ganske utrolig at dette ikke er mer utbredt her i Spania. Bare her i El Limonar er det sikkert tre hundre hus, alle burde hatt takene dekket med solceller, sier Jørgen bestemt.

Også helsegevinst
– Fukt er vanligvis et stort problem her nede på Costa Blanca, men det har vi ikke merket noe til etter at vi installerte anlegget. Dessuten er astmaproblemene mine borte, før hadde jeg alltid lungebetennelse en gang eller to i løpet av vinteren, nå har jeg ikke tatt astmamedisin på lenge. Så dette kan anbefales på det sterkest. Nå har vi fått et minst like komfortabelt inneklima her i Spania, som hjemme i Danmark. Det er med andre ord ikke bare snakk om økonomisk gevinst, men også helsegevinst, fastslår Anni Pagh.

Øivind kan opplyse at danskene har alltid vært langt fremme på alternativ energi, og påfallende mange av hans kunder er nettopp danske. Men nordmenn, svenske og andre kommer sigende etter. På Jylland finnes det en hel landsby hvis eneste varmekilde er sola.

– Sola er fremtidens energikilde, i hvert fall her i Spania og i andre solfylte land, derom hersker ingen tvil. Hvis man ikke kan bruke solceller her, hvor kan man da bruke det? Spør Jørgen retorisk.

– Med de nye og mer energieffektive systemene har solcellepaneler også begynt å bli et alternativ i mindre solfylte land. Patentet på disse rørene kommer som sagt fra Canada, et land som har tilnærmet likt klima som Skandinavia. Jeg har faktisk begynt å eksportere en del anlegg opp til Norge, forteller Øyvind.

Tillatelse påkrevd
– Vi ønsker oss også solcelleanlegg i boligen vår i Danmark. Det spørs bare når Øivind har tid til å komme oppover og montere, erklærer Jørgen.
Det eneste man må huske på når man skal installere solcelleanlegg, er å ha tillatelsen fra kommunen i orden. Den får man ved rådhuset mot å betale noen euro, såfremt installasjonen ikke skjemmer naboene, noe den sjelden gjør siden panelene som regel monteres på taket. 

– Det er viktig å ordne med tillatelse på forhånd. Til å begynne med var det en nabo som prøvde seg med å si at anlegget vårt sjenerte ham. Da politiet kom for å sjekke, viste vi imidlertid bare frem tillatelsen. Dermed var alt i orden, forteller Anni.  
 
– Man må selvsagt ta hensyn til naboene. Men det man har på taket er det som regel bare fuglene som ser. En annen ting man må huske på er at det å installere et solcelleanlegg medfører en viss utgift. Den er for øvrig ikke så stor. Dessuten må man jo være villig til å investere litt for å kunne spare i fremtiden, sier Jørgen, som om kort tid venter besøk av 20 svensker som skal befare anlegget hans.