Sammenstøt mellom politi og gateselgere

0
322
Gateselger Torrevieja

I Torrevieja har det oppstått sammenstøt mellom senegalesiske innvandrere og lokalt politi i Torrevieja. For senegaleserne handler det om leverødet samtidig som de mener politiet er unødig brutale.

I Torrevieja har det oppstått sammenstøt mellom senegalesiske innvandrere og lokalt politi i Torrevieja. For senegaleserne handler det om leverødet samtidig som de mener politiet er unødig brutale.

Det lokale politiet gjør bare jobben sin hevdes det mens senegaleserne prøver å overleve.  For å komplisere saken ytterligere klager lokale forretninger og markedsselgere kontinuerlig til politiet angående los manteros (”teppeselgerne”) da de hevder disse påvirker deres salg negativt.

Konflikten er i ferd med å nå nye høyder i Torrevieja.  Politiet arresterer daglig Senegalesiske gateselgere, ofte med hjelp fra Guradia Civil. Denne sommeren eskalerte denne kampanjen ytterligere.  Før dette hadde det vært lite gnisning mellom de to sidene.

Senegalesiske gateselgere har livnært seg på denne måten i Spania i minst 20 år.  Før i tiden solgte de håndlaget brukskunst av tre og lær som de enten hentet fra Afrika eller som ble sendt til dem derfra.  Gatene i enhver spansk storby ble markedet til disse modige entreprenørene.

Sierra NevadaMen den gode gamle regelen om tilbud og etterspørsel har endret hvilke produkter de selger.  Når folket etterspurte billigere filmer, designervesker og musikk, eller solbriller til en anstendig pris, fylte gateselgerne denne åpningen i markedet ved å anskaffe kopier av merkevareoriginaler.

De senegalesiske innvandrerne i Torrevieja føler de har blitt urettferdig straffeforfulgt ettersom politiet patruljerer utenfor deres hjem for å skremme dem.  Begge sider av konflikten har anmeldt den andre flere ganger; begge hevder den andre har tatt i bruk unødvendig aggresjon.

Senegaleserne hevder de har blitt utsatt for rasistisk språkbruk.  Begge sider har blitt skadet i sammenstøt eller forfølgelser.

Man kan si at om de hadde befunnet seg i Storbritannia ville de blitt arrestert, men de ville også blitt gitt økonomisk støtte og ville heller ikke trengt å arbeide på denne måten for å ha tilgang til mat og tak over hodet.

Leder for Den senegalesiske organisasjonen i Torrevieja, Omar Diaw, mener denne situasjonen må ta slutt og at hans landsmenn blir urettferdig forfulgt.  Han sier at dersom politiet ser seg nødt til å handle mot illegale handlinger så får det så være, men han ber dem gjøre dette uten vold eller rasistisk språkbruk.

Diaw forklarer at situasjonen er komplisert ettersom senegaleserne har kommet hit for å tjene til livets opphold og arbeide, men får ikke adgang til en anstendig jobb grunnet deres mangel på arbeidstillatelse.  De ønsker å leve i fred, men er nødt til å livnære seg.  Dersom de ikke kan selge vil de ble nødt til å skaffe seg en inntekt på en annen måte.

En mulig løsning
Administrering av innvandring er svært komplekst, men to ordførere fra byer i Tarragona sør i Cataluña har valgt å gå mot strømmen og har kommet på en egen løsning i et forsøk på å fremme offentlig harmoni og sameksistens, og det ser ut til å fungere.

For to uker siden bestemte de seg for å tillate innvandrere, hvis mesteparten står uten arbeidstillatelse, å selge forfalskede varer i gatene i El Vendrell og Calafell.  Denne næringen har fått tilnavnet top manta, eller ”topp teppe/duk”, og selgerne blir kalt manteros. 

Det samme dramaet finner sted hver dag:  Innvandrere rasker sammen varene sine – piratkopier av CDer, DVDer, vesker, parfymer – i en eneste håndvending og sprinter av gårde når de ser politiet komme.  Denne situasjonen har blitt så vanlig i store byer at folk har assimilert den som et hverdagslig og vanlig irritasjonsmoment.  Men næringsdrivende maser på lokale myndigheter om å rettslig forfølge los manteros, hvis antall og fattigdom har økt som følge av den økonomiske krisen.

Ordføreren i El Vendrell, Benet Jané, tilhører sentrum-høyre nasjonalistpartiet CiU, mens Calafells ordfører er sosialisten Jordi Sánchez.  De respektive partiene har veldig ulike ståsted hva angår innvandring, men begge disse politikerne har gjort opprør ved å nekte forfølgelsen av gateselgere.  De lokale myndighetene i El Vendrell tok avgjørelsen om å åpne for forhandlinger med los manteros.

Politikerne ønsket å unngå en gjentakelse av hendelsene fra i fjor sommer da dusinvis av manteros sloss mot politiet med steiner og flasker.  Turister involverte seg i hendelsen og kjempet mot politiet grunnet disses kontinuerlige trakassering av innvandrere.

Promenade TorreviejaKommunen har påkrevd at los manteros danner en organisasjon som tar ansvaret for å holde gatesalget til bestemte områder, betaler en avgift for bruk av fortauet og garanterer at deres medlemmer slutter å selge piratkopier av filmer.  Avtalen tolererer derimot salg av forfalskninger av vesker, klær og solbriller.

I Calafell derimot, tok det overfylte rådhuset en hastig avgjørelse.  ”Vi kopierte El Vendrell fordi det virket som en god idé,” forklarte Sánchez.  Nå finnes der angitte salgsområder, men ingen restriksjoner på hva som kan selges der.  ”Dersom det fungerer vil vi vurdere hvordan vi kan gjøre dette på en lovlig måte”.

Så langt har ordningen gitt utmerkede resultater.  ”Dette er sunn fornuft,” sier ordføreren.  Men disse kommunestyrene har valgt en rask løsning som er ulovlig ifølge juridiske kilder.  Los manteros kunne aldri fått autorisasjon fra kommunen ettersom de ikke betaler skatt og ei heller har papirene sine i orden.  Lokale bedrifter framsatte tirsdag (17. august 2010) en klage og truet med å følge opp med et søksmål grunnet i ”tillitsbrudd” seinere i dag (22. august 2010).

Flere andre bedriftsforeninger, inkludert Den katalanske bedriftsføderasjonen, deltar nå i debatten.  Disse insisterer på at enhver forhandling med Top Manta-organisasjonen fører til ”urettferdig konkurranse”, mislykkes i å beskytte immaterialretten og skader deres egne inntektsstrømmer.  Andre er uenige.

Advokat Marta Segura sier, ”Tror du noen som er ute etter et designermerke går til en Top Manta etter en dårlig etterlikning?  Der finnes nesten ingen økonomisk skade.  Ei heller når det gjelder forbrukeren siden vi alle vet at det er snakk om kopier.”

Formann i Den lokale og provinsielle forbruker- og bedriftsføderasjonen (FEMP), Josep María Tort, klandrer regionsstyrene.  ”De har gjort borgermesterne maktesløse overfor dette viktige spørsmålet,” sier han.

Problemet er komplekst.  Med over 20 prosent arbeidsledighet – 30 prosent blant utlendinger – er tusenvis av innvandrere forutbestemt til å jobbe på det svarte arbeidsmarkedet.  ”De kan ikke bli returnert for der finnes ingen protokoll med deres opprinnelsesland, men de har heller ikke arbeidstillatelse.  Innvandringsloven gir dem ingen annen mulighet,” sier Carles Betran fra fagforeningen CCOOs Informasjonssenter for utenlandske arbeidere.

Politiet sjikanerer los manteros fordi deres aktiviteter er å finne i straffeloven. Reformen av denne, godkjent i juni, fjernet fengselsstraff som mulighet dersom varebeholdningens verdi er under 400 euro.  Siden 2003 har flere enn 550 manteros blitt fengslet.  Men manteros med en varebeholdning på over 400 euro blir fremdeles straffet med bøter og samfunnstjeneste som kan hindre dem i å få papirer i inntil tre år, ifølge Marta Segura.

I møte med dette rotet minner Mamadou Diagne, leder av foreningen ”Nomader av det 21. århundre”, bestående av 120 manteros, oss om at de kun ønsker å brødfø seg sjøl på en ærverdig måte – uten å måtte ty til kriminelle handlinger.  Han forklarer at de kun tjener mellom 200 og 300 euro i måneden.  Å flytte dem til særskilte områder er bare en midlertidig løsning – en endelig en ville være arbeidstillatelse.

Men Kadou, en 27-årgammel senegaleser som selger solbriller i El Vendrell sier, ”Nå behandler de oss i hvert fall som mennesker.”  Manterosene er avslappet, holder seg til sine områder og håper de siste ukene i august vil avspeile økningen i salg etter at våpenhvilen tok til.

Borgermesteren i El Vendrell, Benet Jané, står på sitt imot trusselen om søksmål og utfordrer de regionale autoriteter til å gripe inn.  ”Denne avtalen er til byens beste.  Dersom det regionale eller nasjonale politiet ønsker å handle vet de hvor de finner gateselgerne,” sa han sist tirsdag (17. august 2010).

I mellomtiden fortsetter sagaen i Torrevieja.  En spansk kvinne, Delfina, fra Navarra som flyktet til Torrevieja grunnet trusler fra ETA mot hennes militære, nå avdøde, ektemann, forklarte hvordan hun ikke får sove om natten etter at hun var vitne til at lokale politimenn slo til en innvandrer rett utenfor huset hennes.

Hun anmeldte forholdet fordi ”jeg kan ikke forbli taus.”  Hun var vitne til denne voldsepisoden 6. august da hun var på vei hjem om kvelden.  Hun så en innvandrer som bar på en tung sekk og som la på sprang da tre politimenn dukket opp i nærheten.  Han mistet skoene sine og hun plukket dem opp.  To politibiler tok igjen mannen og tre politimenn begynte å slå ham med køller.  Da kvinnen stilte spørsmål ved deres handlinger fikk hun fornærmelser til svar av en av politimennene.

Delfina besluttet å anmelde saken fordi hun ønsker et rettferdig politisystem i landet hun bor i.  ”Jeg betaler skatt for at det skal være sånn.  Alle har rettigheter.  Vi kan ikke holde munn om dette,” gjentok hun.

Delfina ga hennes versjon av hendelsen til generaldirektøren i Torrevieja-politiet, Javier Minguez, som har lovet at han skal gjøre sitt ytterste for å unngå at en slik situasjon oppstår igjen.

Les også:

Drømmen om Europa

Selling to survive on Madrid’s streets

Backstage: story of a Senegalese street vendor in Rome