– Norske sykehus best i verden

0
302
kåss taler 1.jpg

Norske sykehus bruker mest penger, men de er også best i verden. Norsk helsevesen er på topp når det gjelder kreftbehandling, hjerte-karsykdommer og hjerneslag. Men vi har hatt for lite styring og måling av aktivitetene. Derfor oppleves servicenivået ofte som for dårlig.   

Norske sykehus bruker mest penger, men de er også best i verden. Norsk helsevesen er på topp når det gjelder kreftbehandling, hjerte-karsykdommer og hjerneslag. Men vi har hatt for lite styring og måling av aktivitetene. Derfor oppleves servicenivået ofte som for dårlig.   

Dette var hovedbudskapet fra Arbeiderpartiets helsepolitiker Robin Martin Kåss da han gjestet Torrevieja.  Mange har mye å klage på når det snakkes om norsk helsevesen og helsepolitikk, ikke minst er det mange kritiske norske røster her nede i Spania. Disse kom raskt fram etter at statssekretær Kåss hadde lagt fram sin vurdering av helsepolitikken. Detaljspørsmål som krav om forhåndsbetaling av fysikalsk behandling og at spanske leger ikke kan skrive ut blå resepter, kom fram i diskusjonen etter kåseriet. De detaljene kunne naturlig nok ikke Kåss gi noen svar på – han lovte bare å ta dem med seg hjem til departementet.

– Helsetjenesten er i enorm utvikling, ser vi femti år tilbake har det skjedd en fullstendig omkalfatring. Før var det svært få som overlevde en kreftdiagnose, i dag kan svært mange få mange år til å leve, Diabetikerne får i dag et langt og normalt liv, med moderne behandling. Men dessverre gir moderne levevis også flere diabetikere. Situasjonen i helsetjenesten er alltid kompleks, fastslo Kåss.

Det er opp til kommunene
Det var Samordningsreformen som opptok det meste av oppmerksomheten i statssekretærens kåseri. Uansett hva som menes og sies om denne viktige helsereformen så er det et faktum at den har gitt store forbedringer – og nye muligheter. Tidligere var det tette skott mellom sykehusene og den kommunale hjelsetjenesten, helsevesenet var delt i ulike deler. Så tok Staten over driften av sykehusene, det åpnet opp for større investeringskraft og bedre samordning sykehusene imellom. Men fortsatt er forholdet til kommunene et springende punkt, med medgikk Arbeiderpartiets helsepolitiker.
-Det er opp til kommunene om systemet skal fungere godt, at det skal bli økonomisk lønnsomt og effektivt, fastslo han. Samordningsreformen legger opp til et gulrot-prinsipp, kommunene må selv se at det lønner seg å satse på helse- og omsorg. Ikke minst lønner det seg å satse på forebyggende aktiviteter, for det er kommunene selv som nå får regningen vis de ikke gjør jobben lokalt.
– Det er kommunene som først og fremst har virkemidlene – det er de som må gjøre grunnarbeidet på alle områder – også på helseområdet. Men alt må virke sammen, med enhetlig styring og samarbeid, sa Kåss.

Det er lokalisering av sykehus og økonomi som har skapt de største overskriftene på helsesektoren. Selve samordningsprosessen har ofte druknet i debatten. – Det handler ikke om skrive ut folk  før de er ferdig behandlet på sykehus, men å skrive ut de som er behandlet, men som ikke har noe annet alternativ å gå til – enn å bli liggende. Mange kommuner har vært passive og overlatt dette problemet til de statlige sykehusene – nå krever reformen at kommunene selv må betale regningen. Når den kommer på ordførerens eller rådmannens bord ser kommunene at de må handle. Det billigste for alle er å satse på gode lokale tilbud. – Det får vi til når kommunene blir engasjert i hva som skjer med innbyggerne som er innlagt på sykehus, fastslo Kåss.
Han kom også inn på de økonomiske sidene av helsesektoren. Den politiske diskusjonen går på hvordan sykehusene skal finansieres – ved rammetilskudd eller stykkpris. Et sted mellom disse ytterlighetene ligger dagens system, med 60 prosent direkte tilskudd og 40 prosent basert på behandlingen av hver enkelt pasient. – Vi sikter mot å gi sykehusene muligheter for selv å drive effektivt og utvikle seg, samtidig som vi har en viss kontroll med effektiviteten, mente statssekretæren.

For lite samordning
Selv med Samordningsreformen er det fortsatt for lite samordning av norsk helsetjeneste, det innrømmet nestkommanderende i Helse- og omsorgsdepartementet uten forbehold. Selv om helsetjenestene er aldri så gode oppleves de ikke slik hvis det totale servicenivået svikter. Alle de små tingene må på plass – de lange ventetidene må bort – hvis helsetjenesten skal oppfattes som god.
Det er servicenivået hver enkelt pasient opplever som teller.

Fortsatt kan ikke pasientinformasjon utveksles elektronisk, med moderne metoder. Fortsatt må hver lege skrive sin pasientjournal, og hver gang en pasient kommer til en ny lege, en legevakt eller et sykehus må undersøkelsen starte helt på nytt.
Fra salen i Torrevieja kom det klar melding om at dette fungerer knirkefritt her i Spania. Men i Norge er systemet slik det alltid har vært, først og fremst fordi Norge har en av verdens strengeste lover om personvern.
– Hvis vi skal effektivisere samordningen av pasientinformasjon i norsk helsevesen må vi gjennomgå en modningsprosess, mente statssekretær Kåss. Ettersom folk flest blir stadig mer vant til nettbank og andre tjenester på internett, får de kanskje mindre frykt for at deres helseopplysninger skal komme på avveie. Denne prosessen vil ta tid fortsatt, men den er i gang, opplyste Robin Martin Kåss.

 

Av: Per Arne Skramstad