Prostatakreft er en sykdom som rammer millioner av menn over hele verden, og det er derfor viktig å forebygge og stille tidlig diagnose for å bevare helse og velvære. Derfor forklarer spesialistene i urologi ved Quirónsalud Torrevieja hva prostatakreft er, hva de vanligste symptomene er og hvordan man oppdager sykdommen i tide.

Symptomer

“I de fleste tilfeller er prostatakreft asymptomatisk, slik at diagnosen kan oppdages etter at man har tatt en test som kalles PSA (prostataspesifikt antigen)”, sier urologspesialistene.

Det er klart at når sykdommen er på et mer avansert stadium, kan det oppstå symptomer relatert til sykdommen, spesielt når andre organer utenfor kjertelen er påvirket.

Det kan imidlertid forekomme at en pasient som har fått diagnosen prostatakreft, får symptomer som følge av at prostataen hindrer utstrømningen av urin; disse symptomene er ikke nødvendigvis relatert til prostatakreft, men skyldes godartet prostatavekst.

Undersøkelser

Prostatakreft diagnostiseres ved hjelp av en prostatabiopsi, som består i å ta ut fragmenter av prostata med en fin nål for å analysere dem og stille en korrekt diagnose i henhold til hvert stadium av svulsten.
Det finnes andre tester som legen kan be om for å få hjelp til å avgjøre om det skal tas en prostatabiopsi, for eksempel magnetisk resonanstomografi av prostata, og det er derfor viktig å konsultere en spesialist i urologi slik at han/hun kan vurdere hva som er mest hensiktsmessig i hvert enkelt tilfelle.

Risikofaktorer

Alder:
Risikoen for prostatakreft øker med alderen, særlig etter fylte 50-60 år. Mer enn 80 % av prostatakrefttilfellene diagnostiseres hos menn over 65 år.

Rase/etnisitet:
Svarte menn har høyere risiko for prostatakreft enn hvite menn.

Familiehistorie:
Det er en kjent sammenheng mellom prostatakreft og arvelighet, som skyldes en kombinasjon av gener og miljø- eller livsstilsfaktorer.

En arvelig komponent bør mistenkes når tre eller flere førstegradsslektninger har hatt prostatakreft, noe som påvirker tre generasjoner på samme side av familien.

Kostholdsvaner:

Selv om det ikke finnes noen klare bevis som direkte knytter kostholdet til utvikling og forebygging av kreft, vet vi at visse kostholdsvaner kan ha sammenheng med forekomsten av kreft, og derfor anbefales et sunt og variert kosthold.

Nøkkelen til å forebygge prostatakreft

“Det grunnleggende, som ved andre sykdommer, er å kunne stille en tidlig diagnose for å kunne behandle sykdommen på et tidlig stadium i sykdomsutviklingen”, understreker urologiekspertene.
Når det gjelder prostatakreft, er det derfor viktig med regelmessige kontroller for å kunne stille en tidlig diagnose.
Screening med prostataspesifikt antigen (PSA) anbefales for menn minst én gang i året.

Når det gjelder forebygging av prostatakreft, og med tanke på at det fortsatt ikke finnes klare vitenskapelige bevis for sammenhengen mellom kreft og kosthold, kan vi anbefale noen atferdsregler som kan være gunstige:

– Kontroller og reduser inntaket av matvarer som inneholder mye animalsk fett.
– Et kosthold rikt på grønnsaker, frukt og belgfrukter.
– Sørg for god hydrering, drikk vann regelmessig avhengig av fysisk aktivitet eller andre anbefalinger fra legen din.
– Fysisk trening i samsvar med din generelle helsesituasjon.

For å forebygge denne og andre sykdommer er det viktig å forsøke å føre en sunn livsstil, og ved nye urinsymptomer eller tvil er det nødvendig å oppsøke en spesialist.

Behandlinger for prostatakreft

Det finnes flere typer behandling for prostatakreft, hvorav de vanligste er:
– Forventningsfull behandling: Dette er indikert for pasienter der svulsten ikke forventes å være særlig aggressiv. Behandlingen innebærer aktiv overvåkning.
Dette behandlingsalternativet innebærer streng overvåking for å kontrollere endringer i svulstens utvikling og dermed velge en annen fremgangsmåte.

– Kirurgisk behandling med radikal prostatektomi. Dette utføres med det formål å fjerne prostata og dens kapsel, og noen ganger må også lymfeknutene i området fjernes.

– Strålebehandling. Her brukes høyenergetiske stråler for å ødelegge svulstvevet.

– Hormonbehandling. Denne brukes til å blokkere hormoner som fremmer kreftutviklingen.

Alle disse behandlingene har sine fordeler og ulemper, og derfor er informasjon fra spesialisten avgjørende for at pasienten skal kunne ta en god beslutning om hvilke forventninger han eller hun har til behandlingen og hvilke behandlingsalternativer som finnes.