Quirónsalud-Torrevieja slutter seg til November-initiativet for å øke bevisstheten om prostata- og testikkelkreft og psykisk helse hos menn.

November er i mange land måneden for bevissthet om menns helse. Initiativet har som mål å ta opp menns helseproblemer som prostatakreft, testikkelkreft, psykisk helse og selvmordsforebygging.

Bevegelsen startet i Australia i 2003, da en vennegjeng bestemte seg for å la bartene gro i november for å samle inn penger og øke bevisstheten om prostata- og testikkelkreft.
Det som startet som et lokalt initiativ, har blitt et globalt fenomen som har samlet inn millioner av dollar til veldedige organisasjoner og inspirert menn over hele verden til å delta.
Realiteten er at menn i gjennomsnitt dør 4,5 år tidligere enn kvinner av årsaker som i hovedsak kan forebygges. Derfor har Quirónsalud sluttet seg til denne bevegelsen for å sette fokus på viktigheten av forebygging. Legene Alejandro Pascual og Alexandr Zhiganov og dr. Amparo Míguez har gitt grunnleggende informasjon om forebygging og helseundersøkelser for menn.

Dr. Zhiganov, spesialist i allmennmedisin og koordinator for helsekontrollene ved Quirónsalud Torrevieja, understreker viktigheten av helsekontroller i ulike livsfaser.
I henhold til retningslinjene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) varierer hyppigheten av helsekontroller avhengig av alder og individuelle risikofaktorer.

Dr. Zhiganov forklarer at det generelt anbefales å gå til kontroll hvert fjerde år før fylte 40 år, deretter annethvert år frem til fylte 60 år og deretter hvert år.
Han påpeker imidlertid at den individuelle situasjonen til hver enkelt person (røyking, alkoholforbruk osv.), samt en familiehistorie med arvelige sykdommer, kan påvirke hyppigheten av kontrollene.

Hva består en medisinsk kontroll av?

En legekontroll er en prosess som består av flere trinn, blant annet en personlig samtale med legen for å kartlegge din sykehistorie og nåværende livsstilsvaner, og en generell undersøkelse for å vurdere helsetilstanden din og avdekke mulige sykdommer eller risikosituasjoner.

Når bør man oppsøke en urolog?

Dr. Amparo Míguez, urolog ved Quirónsalud Torrevieja, understreker at forebygging er den beste medisinen: “Alle menn bør gå til urologisk kontroll en gang i året etter fylte 45 eller 50 år (hvis de ikke har arvelige risikofaktorer), da det i denne alderen begynner å utvikle seg en del sykdommer knyttet til den naturlige aldringsprosessen”.

Ifølge eksperten er disse kontrollene avgjørende for tidlig diagnostisering og behandling av alvorlige problemer, hvorav noen er asymptomatiske helt til de er langt fremskredne, som for eksempel prostatakreft.

Urologispesialisten ved Quirónsalud Torrevieja påpeker at “det er nødvendig å oppsøke urolog ved symptomer, smerter eller ubehag i urinveiene, endringer i urinens organoleptiske egenskaper (lukt, farge, utseende osv.) eller mistanke om en ekspansiv prosess i kjønnsorganene som er under utvikling og som kan ha blitt oppdaget/identifisert ved selvundersøkelse”.

Legen forklarer at de viktigste urologiske problemene hos unge mellom 18 og 20 år kan oppstå i ungdomsårene og er knyttet til begynnelsen av seksuallivet. Mer generelt, mellom 18 og 30 år, “er det vanlig at urologen behandler urinveisinfeksjoner, nyrestein, seksuelt overførbare sykdommer/infeksjoner (STD/STI) og, i noen tilfeller hos menn, erektil dysfunksjon (ED)”.

I tillegg presiserer Míguez at “testikkelkreft utvikler seg i ung alder, så unge menn bør oppsøke urolog hvis de oppdager noe unormalt i testiklene”. Testikkelkreft er den nest vanligste kreftformen blant unge menn på verdensbasis.

Spesialisten understreker imidlertid at menn først bør oppsøke urologen mellom 45 og 50 år for en generell kontroll hvis de ikke har noen symptomer. “De fleste kommer hvis de har begynt å få visse symptomer fra de nedre urinveiene (LUTS), for eksempel at de står opp om natten for å tisse (nykturi), eller hvis urinstrålen har redusert styrke og kaliber. Men blant de mest alvorlige er sykdommer i prostata, spesielt prostatakreft.

Hvordan diagnostiseres prostatakreft?

Det finnes to vanlige tester for førstegangsdiagnostisering, og avhengig av resultatene vil det bli utført en biopsi.
For å diagnostisere prostatakreft brukes PSA, en blodprøve som ser etter tilstedeværelsen i blodet av et protein som spesifikt produseres av prostataceller. “Det er en prostatamarkør som ikke er spesifikk for kreft, men som gjør det mulig å overvåke nivåene gjennom hele mannens voksne liv. Hvis den er forhøyet, er det en indikator på at det er behov for ytterligere undersøkelser”. Ifølge spesialisten er digital rektalundersøkelse likevel et viktig verktøy i den fysiske undersøkelsen for å kunne stille diagnosen.

Urologiske kontroller hos personer over 60 år

På dette stadiet i livet er de vanligste problemene knyttet til symptomer fra nedre urinveier på grunn av prostatahindring og erektil dysfunksjon.
Urologen peker også på godartet prostatahyperplasi (BPH), “en ikke-kreftfremkallende forstørrelse av prostata som blir mer utbredt etter fylte 60 år”. Mens prostatakreft “er en kreftform som rammer menn fra 50-årsalderen og oppover, og som er sjelden i 40-årsalderen og nesten ikke-eksisterende før det”, påpeker legen.

Kardiologiske undersøkelser

En hjerte- og karsjekk er en medisinsk undersøkelse som består i å kartlegge tilstanden til hjertet og sirkulasjonssystemet for å identifisere de viktigste årsakene til koronar risiko.

De gjeldende anbefalingene sier at menn fra 45-årsalderen bør gjennomgå en kardiovaskulær risikovurdering.

Dr. Alejandro Pascual, leder for kardiologisk avdeling ved Quirónsalud Alicante, forklarer at denne undersøkelsen bør omfatte en vurdering av kardiologiske symptomer og hjerte- og karsykdommer, samt en klinisk og analytisk vurdering av kardiovaskulære risikofaktorer.
Målet er å forebygge hjerte- og karsykdommer som høyt blodtrykk, dyslipidemi og diabetes mellitus.

Hvor ofte bør man gjennomføre en hjerte- og karsjekk?

Ifølge eksperten bør risikoen for hjerte- og karsykdommer vurderes hvert femte år, “eller tidligere hvis vi er på et risikonivå som er nær behovet for behandling for hjertesykdom”.
Forebygging, avgjørende for å ta vare på helsen din
Forebygging er grunnleggende for helsevesenet. “Det forhindrer ikke bare utbrudd og spredning av sykdom, men reduserer også behovet for mer kostbare behandlinger og andre helsetiltak”, sier Dr. Zhiganov.