Både på land i den nåværende Doña Sinforosa-parken og ved siden av Acequión-stranden har man lett etter olje i Torrevieja. Og i 1978, satte man i gang å borre 20 nautiske mil utenfor kysten av Torrevieja i rett linje fra Cura-stranden.

Kysten av Torrevieja og Torrevieja kommune nevnes stadig vekk som et av stedene hvor man har lett etter olje og gass i Spania i løpet av det siste århundret. Historisk sett har man i Spania forsøkt å finne sort gull basert på geologiske indikasjoner. Det finnes steder hvor man har fått bekreftet at det finnes olje og gass – uten at man har gått videre med tanke på produksjon.

Den Iberiske halvøya er fattig på olje- og gass. Den importerer alt. Halvøya har en industri for raffinering av råolje og produksjon av oljederivater, hovedsakelig fordelt langs Middelhavskysten, noe som gjør at staten har strategiske reserver.

Med unntak av noen nye gassutvinninger i La Rioja og Andalucia, ble de få oljefeltene som ble funnet i Ayoluengo (Burgos) og plattformene i Tarragona, ikke lenger utnyttet på slutten av forrige tiår.

Jakten på olje i Torrevieja

Derfor var konferansen «Jakten på olje i Torrevieja», som ble holdt av gruveingeniøren Alaa Jasim i Sociedad Cultural Casino i Torrevieja, spesielt oppsiktsvekkende.

Han beskrev flere forløpere til denne letingen, blant annet den som fant sted på tomten til den nåværende Doña Sinforosa-parken, ved siden av Acequión-stranden, på 30-tallet i forrige århundre.

Men det kanskje mest kuriøse og mest nærliggende i tid, var boringen som ble godkjent i 1974, i diktaturets siste fase, og som ble utført i 1978.

Den ble lokalisert 20 nautiske mil utenfor kysten av Torrevieja – i en rett linje til Punta Margalla, på Cura-stranden. Den ble gjennomført i løpet av de siste månedene det året og ble døpt «Torrevieja Marino B og C».

En rekke olje-selskaper investerte

Undersøkelsene ble ledet av Empresa Nacional de Explotación e Investigación de Petróleo (Eniepsa), som hadde den største aksjeposten sammen med andre selskaper som Coparex Española. S. A.» (Coparex), American Petrofina Exploration Co. Española (Apex) og Compañía de Investigación de Explotaciones Petrolíferas, S. A. (Ciepsa),

Prospekteringen var storstilt, og Medusa-plattformen, som var bygget i Frankrike og eid av et fransk selskap, ankom kysten utenfor Torrevieja. Plattformen var 101 meter høy fra havoverflaten til toppen av tårnet, hadde en vekt på 9 260 tonn og kunne bore ned til 6500 meters dyp.

Arbeidet var omgitt av mystikk fordi de spanske teknikerne som arbeidet på plattformen, påpekte at det fantes klare indikasjoner på at det fantes hydrokarboner, som for eksempel noen eksplosjoner som gikk forut for lokaliseringen av lommer med råolje.

700 meter dype lete-brønner med rykter om 2000 meter

Den offisielle boredybden var 700 meter, selv om enkelte kilder antydet at den nådde mer enn 2000 meter.

Logistikken rundt boringen gikk ikke upåaktet hen. Ifølge artikkelen i INFORMACIÓN var belysningen synlig sør på kysten av provinsen: fra Alicante by til Pilar de la Horadada.

På bakgrunn av denne prospekteringen, som førte til at tillatelsene fortsatt var gyldige i 1980, antydet Alaa Jasim at det fantes en reserve i området som ikke ble utnyttet av grunner som fortsatt er uklare førtifem år senere.

Geologi

At man insisterer på dette området i landet, henger sammen med den geologiske strukturen og forkastninger som kan ha ført til isolert lagring av lommer med olje mellom lag av ugjennomtrengelige materialer.

Jasim forklarte også at de mest relevante undersøkelsene ble utført mellom 1950- og 1980-tallet langs Vega Baja-kysten. Avisarkivene viser at de ble utført i Benejúzar, La Marina i Elche og Torrevieja på begynnelsen av 50-tallet og ved elven Nacimiento, Campoamor og Cabo Roig i Orihuela Costa og til og med i San Miguel de Salinas, mellom slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet.

Fra en av disse undersøkelsene finnes det fysiske bevis på bakken: en betongplate ved siden av vinmarkene i La Mata. Det var La Mata-1-undersøkelsen som ble utført i februar 1970.

Andre metoder

Alle undersøkelsene som ble gjennomført på 1980-tallet, ble utført ved hjelp av seismiske refraksjonslinjer, en mye billigere metode enn boring, som, for å si det veldig skjematisk, ville oppdage «hulrom» i undergrunnen som kunne lagre olje.