Historien om urbanisasjonen Ciudad Quesada er ikke bare historien om et byggefelt som blir til en liten by. Det er også historien om én manns ubendige ønske om å skape seg sin egen by og å samtidig gjøre seg og sin familie rik. Mannen i historien heter Justo Quesada Samper, og som i mange gode historier startet det hele med to tomme hender.

Quesadas favorittordspråk var ”Du kan ikke tape det som du ikke har” har gjort ham i stand til å gi seg i kast med det umulige gang på gang.

Hans første møte med myndighetene gikk ikke så veldig bra. Uten at han hadde verken land eller penger ble han brutalt kastet ut av borgermesteren i Torreviejas kontor da han lanserte sine planer om å bygge en egen urbanisasjon. Torrevieja trengte så visst ikke en bondejypling til å utvikle urbanisasjoner for dem. De hadde egne planer og egne byplanleggere.

Men Justo Quesada lot seg ikke stoppe av dette. Han begynte å kjøpe tomter i utkanten av Torrevieja. Han klarte å kjøpe åtte hundre tusen mål jordbruksland fra forskjellige familier, uten å ha en eneste pesetas, kun med garantier om fullt oppgjør innen tre måneder. Prisen på dette landet lå på mellom 3 og 5 pesetas per kvadratmeter. Han klarte å få regulert om alt dette landet slik at det kunne bebygges, og begynte å selge det igjen til utenlandske investorer.

På disse transaksjonene gjorde Justo Quesada flere titalls millioner pesetas, og han hadde nå penger til å utvikle det området han likte best, området som i dag heter Ciudad Quesada. Som landarbeider hadde han lagt merke til at i disse sydvendte åsene frøs aldri avlingen om vinteren. Dette tok han som et tegn på at klimaet var spesielt godt her, og dette var grunnen til at han beholdt det. Nå kunne han fortelle Torreviejas borgermester at han hadde land, og at han hadde midler til å utvikle det. I tillegg hadde han detaljerte planer for bebyggelse og infrastruktur. Borgermester ga nå sin offisielle støtte til prosjektet.

Flyplass og golfbane i Quesada

For å gjøre sin ferieby attraktiv for velstående utlendinger innså Justo at han måtte bygge mer enn bare byen. Han reiset til det sivile luftfartsverket i Madrid for å forhøre seg om mulighetene for å bygge en egen flyplass. Med seg til dette møtet hadde han ingenting annet enn en tegning av området, inntegnet en flyplasstripe. Så vanskelig alt virker i Spania så er det åpenbart enkelt å lage seg en flyplass. Etter litt diskusjon om vindretninger fikk Justo Quesada tillatelse til å bygge flyplassen sin. Området var allerede undersøkt for nettopp dette formæl, og det var ingenting i veien for å gi tillatelse. Resultatet ble Real Aero Club Quesada.

Neste steg var å designe en 18-hulls golfbane. Dette gjorde Justo selv ved å tegne ut layouten på forsjellige ark som han tapet sammen. Denne opprinnelige tegningen dannet grunnlaget for golfbanen som eksisterer i dag. Justo Quesada hadde ingen begreper om golf, og kunne overhode ikke tegne. Selv har ha sagt at denne tegningen så ut som en rekke speilegg som var koplet sammen av pølser.

Vannmangel

Det største problemet sto imidlertid ennå uløst. De hadde ikke vann, og vann er en forutsetning nærmest uansett hva man skal bygge, enten det er en flyplass, en golfbane eller en by. I de steinete åsene hadde det vært drillet etter olje noen år tidligere Justo Quesada fikk tak i en av ekspertene fra drillingen, og spurte om de hadde sett vann når de drillet. Svaret var negativt. ”Det er ikke vann her, da hadde vi sett det”. Justo fikk tak i eksperter på vannleting, men alt var resultatløst. Han mistet imidlertid ikke troen, og en dag så han en kar gå rundt ved en av brønnene som var der. Han var stum, men klarte å formidle at han trodde det var vann der nede. Med seg hadde han en kjepp som delte seg i to, og en liten flaske med ferskvann rundt halsen. Etter mye om og men, og en masse latter fra tilskuerne som flokket seg fant de vann bare noen få meter under det punktet de hadde gitt opp å grave. Problemet med vannmangel var løst.

Byggestart for 1500 hus i Quesada

Justo Quesada hadde tillatelse til å bygge femten hundre hus, signert 26 september 1973. Det eneste som manglet var penger til å starte byggingen. Han begynte å selge medlemskap til golfklubben, og han begynte så smått å selge tomter. For hver tomt måtte kjøperen undertegne på ett hundre gjeldsbrev hver til en verdi av 5 000 pesetas. Etter to år kunne kjøperen gå ut av kontrakten, og heve en rente på 25 prosent av det innbetalte beløpet. I denne perioden ble det solgt to hundre tomter. Med disse pengene ble det bygget et hus. Huset ble solgt til et engelsk ektepar, som krevde kjøpet hevet etter tre dager fordi det var ingen mennesker i området, men derimot altfor mange reptiler. Men det første huset var ferdig.

Småbyen Quesada

I dag, nesten tretti år senere, bor over 16.000 personer i Ciudad Quesada og det er ført opp over 7 000 boliger her. De en gang så steinete åssidene er frodige og grønne, og urbanisasjonen fremstår som en liten by. Innefor den seks hundre tusen mål området finner man alt man forventer å finne i en by. Her er det reisebyråer, banker, butikker, restauranter, ett hotell og til og med en vannpark. Selv om det ikke lenger bygges særlig i selve Ciudad Quesada er annenhåndsomsetningen av boliger big business for eiendomsmeglerne på området. I nærliggende urbanisasjoner på sydsiden av Quesada som Doña Pepa og Lo Pepin.